Årets siste dag!

Først og fremst; GODT NYTT ÅR ALLE SAMMEN!!!

Panserpikene takker for det gamle og ser fram til alle begivenhetene som står for døra i 2007.
Jeg kan melde om 15 cm nysnø i Hemsedal sol og supre forhold i bakken på årets siste dag....

O-jul med din glede..

Gresset har ikke vært grønnere siden i vår. Fønvinder på fjellet tar med seg all snøen der, men det er jo like greit for slimhuet mitt (russeball ødelegger helsa tydeligvis). De nye hyper-super-duper-ultra-sonic skiene får smøringsjefen ruge på en stund til. Jo mer (glider) jo bedre! Glien blir nok god uansett etter de ekstra ribbefett-fiken-pinnekjøtt-marsipangris-medisterkake-daddel-kiloene. Mett?JA! men det er jo julens budskap: kvalm..

Så ser vi frem til det nye året og alle forandringer og overraskelser det vil føre med seg: -Gir Maalen fra seg sekreteriatssjefsstillingen frivillig? blir Gunnar løpsleder på oringen? Hvem vinner slankekrigen? Er det derfor KjellB er så hyper? Står Bruno og KjellA på mat 111?

VIL FLERE KLE SEG I DE VAKRE ÅUO-FARGENE?


nå er det på tide å gå til bords og slafse pinnekjøtt, riskrem, konfekt, smultringer, kromkaker osvosvosvosv... O-jul med din glede!

Livets gang!

Har panserpikene sovnet? Eller er de overarbeida og stressa med julestria? Jeg kan berolige med at vi lever i beste velgående. Av og til plasker vi rundt i skogen og vi har flittig møtt opp for å lære oss løpsteknikk av Henrik. Ellers viser kalenderen midten av desember og det strømmer stadig mer julemusikk ut av radioen. Vi leter febrilsk etter julestemningen og prøver så godt vi kan å finne den. Hvis noen veit hvor den er så si i fra! Det er nemlig litt rart dette at det snart er jul. Plenen er fortsatt grønn, den burde egentlig klippes. Men det føles mer som oktober enn desember. Adventsstjerna er hengt opp og juleduken funnet fram, men det er litt feil når regnet dundrer på ruta. Vi har derfor satt inn mer julebringende tiltak som pepperkake baking, julekort laging og rakfisk spising, så jo da, stemningen er på vei. Sakte men sikkert. Får vel ta en tur på et senter og føle alle julegave-kjøpe-stressere på kroppen. Da blir det bra! Eksamens lesing er jo også en sikker julestemning bringer for den studerende delen av gruppa. Vi ønsker lykke til på eksamner for de som har det, mens andre nå vandrer over i julebordsysler.

Ny Panserpike!

Maren Sommerstad Juveli (til venstre på bildet) blir senior og bytter foran 2007-sesongen klubb fra Konnerud til Ås-UMB orientering, og kan med rette kalle seg ei Panserpike! Velkommen!

Panserpiker trener løpsteknikk

Lørdag var det klart for sesongens første mini-dagssamling med fokus på løpsteknikk. Hele 10 jenter stilte opp, og ga total feminin dominans! Treninga inneholdt diverse løpsteksniske øvelser + drag på flatmark, nedoverbakke og oppoverbakke. Underveis ble vi filma, og etter en dusj og litt lunsj fikk vi se oss sjøl på video med tilhørende tilbakemelding fra friidrettstrener Henrik. De fleste av oss har noe å jobbe med, men mange har kommet seg veldig, og utover vinteren skal vi sjølvsagt bli enda bedre:-)

På vadeskitur på Budorfjellet

Helga som var satte fire Panserpiker og to farmerklubbløpere nesa mot Løtens skiparadis, Budor. Her var planen å nyte tre dager til ende med silkeføre, knallsol og blå swix. Men sånn skulle det ikke gå...

Ivrige som vi var rakk fem av seks å få på seg skia, godt innsmurt med klister, før siste mann ankom og middagen ble fortært. Skituren foregikk i en laaaang slak oppoverbakke, med mer eller mindre lysende hodelykter i tåke. På toppen snudde vi rundt Mållia turisthytte og sklei ned igjen. Så hvordan landskapet så ut var fortsatt overlatt til fantasien. Hytta til Smestad viste seg å være utstyrt med en meget god peis, og vedkubbe etter vedkubbe gikk til værs, det samme kan sies om innetemperaturen. Etter flere runder med spørsmål fra et spørrespill var det tide for å kose puta og samle krefter til neste dags skibravader.

Lørdagen opprant og Panserpikene var friske og raske som Panserpiker alltid er. Humøret sank dessverre noen hakk da vi trakk fra gardinene... Nok engang ble klisterutvalget nøye gransket og vi fant noe seigt og rødt. I dag var det ull innerst som var tingen, for det som kom fra oven var slett ikke snø. Panserpikene som dannet baktroppen kan vel skrive under på at de aldri har vært så gjennombløte siden de lekte i vanndammer som små... Nytt av året var at denne lekinga, om den kan kalles det, også foregikk med ski på bena og slettes ikke med tørre sko. Et tips til andre som skal til budorfjellet er å holde seg til de nyoppkjørte løypene, holde seg unna myr områder eller ta med vadestøvler.

Resten av dagen gikk med til å svi rumper foran ovnen, ikke noe er som våte supere som tørkes på kroppen, lesing av matnyttig litteratur (som Tuntreet, Skogeieren og ikke minst hytte boka til far Smestad, som var krydret med tenåringsdikt av vår egen Simen) samt enda flere runder med spørrespill. Fra de to Panserpikene i husflidshjørnet kan det meldes om en nesten ferdig hekla genser, et stykk fullført hekla sjal, ett par pulsvarmere og ei lue!

Neste dag sto to av oss opp i otta, ei Panserpike som skulle besøke broder'n på o-galla, samt høre på bilførerens nylig nedtegnede og selvopplevde historie om overtrening.

Resten venta noen timer med å stå opp, putta noe mer kliss under skia og staka i vei på siste skitur for helga. Dagen hadde lett snøfall og meget god temperatur. Dette var en flott avslutning før det hele ble toppet med far Smestads elgkarbonader på middagsstopp mot Ås.

Wendy beste dame i Kadaver'n!

Wendy satte standarden allerede fra start, røska med seg dametøkleet på første post, og ble sist sett av nest beste dame da hun pila i vei på asfaltveien mot andre post og ble borte....

En fin Kadaverdag med litt sol, ørlite sporsnø og krevende veivalgsstrekk - herlig (men det gjør ikke noe at det er et år til neste gang):-)

Damelista:

1. Wendy fjellstad 3.59.49
2. Line Nybakken 4.03.37
3. Sofie Aarnes 4.22.18
4. Ine Hovi 4.28.29
5. Ellen Helø 4.52.38
6. Ingvild Maalen-Johansen 4.59.10
7. Mari Ourum 5.07.40
8. Siri Lima 5.27.59
9. Dagny Lysaker 5.44.50
9. Hilde Kleven 6.24.19

Panserpiker i Kadaver'n

Lørdag er det endelig (?) klart for Kadaver'n og vi har sett litt på hvilke Panserpiker som vil stå på startstreken og hva de har prestert i dette høstens høydepunkt ved tidligere anledninger.

Wendy Fjellstad
Selveste Kadaverdronningen! Wendy har 11 fullførte Kadaverløp og derav 2 seire. Hun leder klart på årets andre deltagere på adelskalenderen, og har vist strålende høstform med seier i mixklassa i The Original Mountain Marathon, 3. plass i D35 i Blodslitet og imponerende løping i Kjempesprekken.

Ine Hovi
Den sprekeste av oss alle bare hun holder seg frisk og for trent (og i grunn uten trening også:-) Har flest seire i forhold til antall Kadaverløp (4 seire på 6 starter), og må anses som storfavoritt. Har ikke løpt så mye annet i høst, men er alltid i slag til Kadaver'n!

Sofie Aarnes
Yngst blant Panserpikene på startstreken, men blir farlig dersom hun ikke går på en bom. Fullførte Kadaver'n for første gang i fjor. Er imponerende god på lange distanser alderen til tross, og var under 3 min etter Ingunn Weltzien på Bloslitet.

Dagny Lysaker
En luring med kart....og seig som få. Har fullført 2 Kadaverløp. Fikk skautet i 2003 da røkla bomma på første, og kan fort bli farlig dersom det bommes blant de som er litt kjappere til beins og mer rotete i hodet.

Line Nybakken
Løp Kadaver'n for første gang i 1994, da det ble seier. Tok så ei lang pause, gjorde comeback i 2000, og har fullført 5 ganger. Har gått på noen gigabommer på 50 000-kart, men det får vi ikke i år:-)

Katrine Damgaard
Løp Kadaver'n for første gang i fjor. Er ei seig jente som henger med lenge dersom det ikke blir noen bomtur.

Kadavertid

Lørdag er det igjen tid for det tradisjonsrike Kadaverløpet. Dette er den ultimate styrkeprøven for enhver Ås student, evigunge gamle menn, og mange panserpiker. Undertegnede kommer ikke til å delta i år, men tenkte å skrive litt om Kadaveren likevel for å være med å sette stemningen.

Forberedelser

Det lønner seg helt klart å ha løpt noen langturer i løpet av høsten, men hvis du føler du ikke har gjort nok grunnarbeid der, er det for seint å gjøre noe med nå. Men det er ikke sikkert det er så farlig. Hvis du har et godt treningsgrunnlag løper du mer under Kadaveren, og bruker så klart kortere tid, men hjelp så mye, mye mer vondt du har i beina etterpå. Hvis du derimot ikke har trent så mye som du burde, er du pent nødt til å ta det som en tur, og gå mesteparten. Da er du også ganske sliten når du kommer i mål, men i motsetning til at det verker i alle lemmer og ledd, kjenner du deg ”bare” helt gåen. Hvis du ikke har bil selv, kan det være et triks å avtale skyss med noen hjem fra GG hallen og til premieutdelinga på kvelden.

Uten mat og drikke, duger helten ikke

Et kjent ordtak, som er ganske viktig i Kadaver sammenheng. For de som bare er ute en 3-4 timer og blir blant de topp 15, burde det være ganske grei skuring å ha fått i seg nok mat på forhånd (?). Når man snakker 7-8 timer, begynner det å bli utfordrende. De fleste passer på å spise godt kvelden før og til frokost, men problemet er at hvis man spiser veldig mye mer enn man pleier, føles kroppen ganske tung og daff ved starten. Det er litt kjedelig når kroppen ikke kommer helt i gang før etter et par timer … (Da er jo treninga vanligvis slutt).

En annen ting er at man trenger litt mat når man kommer hjem også. Selv om man egentlig er ganske tom etter målgang, kan det være vanskelig å få i seg noe særlig mat. Derfor gjelder det å være enkel. Ferdigpizza eller annen ferdigmat, cola, potetgull, sjokolade er gode stikkord. Men det beste er om du bor sammen med noen som er i mål mye fortere enn deg som lager litt mat til deg når du er klar.

Selve løpet

Som regel blir deltagerne transportert med buss til start. Denne bussturen er en selsom opplevelse. Det er en viss spenning om bord, og det florerer av spekulasjoner om hvor man skal. og historier om legendariske Kadaverløp og starter. Dessuten er det mange vurderinger fram og tilbake om man skal ha super, lue, votter, en super til, osv. Mange sitter også med en drikkeflaske, en banan, matpakke eller noe annet å tygge på. Når du kommer ut av bussen er det som regel surt og kaldt, og du lurer litt på hva du driver med. Du vet at du ikke har nok treningsgrunnlag, og tar det med ro fram til starten. De som har nok treningsgrunnlag, varmer opp.

Før starten forteller Bjørn Tveite (en av de evigunge) om løpets opprinnelse, så går starten og folk drar av gårde i en voldsom fart, i hvert fall med tanke på at det ligger ca 30 km orientering framfor dem. Men noen sikter kanskje på slips og skaut? Jeg har som regel vært litt mer passiv i starten og har kommet mer eller mindre aleine fram til første post. I 2003 da starten gikk ved Siggerud, var det imidlertid mye bomming i starten, så da jeg gikk/løp/jogget ut fra første post, møtte jeg ”tetfeltet”, bortsett fra at de ikke var i teten, men det var de som burde vært i teten. Dette var såklart en del H21 løpere, de er som kjent litt påvirket av hormoner i konkurranse situasjoner, så det oste aggresjon av hele gjengen. Jeg syntes det gikk tungt allerede fra start, så det var litt moro at mange bomma så mye, men jeg ble jo fort tatt inn igjen og bomma mye på den neste posten i stedet.

Bomming er et kapittel i seg selv i Kadaver-sammenheng. Løpet går ofte på gamle kart i liten målestokk, og orienteringen blir deretter. Ofte finnes det noen lure vegvalg, i hvert fall hvis du er litt kjent, for det er ikke alle stier som står på kartet, og det er ikke lett å se av kartet hvilke jorder som er høstsådd og ikke. Når du kommer til ringen, vet du som regel at du er i nærheten, men det kan være litt flaks om du går rett i eller ikke. Gleden er dog stor når du finner posten. Men hvis du går på en bom, kan det fort gå 10-20 minutter, og det er litt kjedelig når du vet du har en lang dag foran deg uansett.

På slutten av Kadaverløpet kan mye rart skje. Når man blir sliten avtar konsentrasjonen og orienteringsferdighetene noe, det kan bli veldig vanskelig å komme seg frem, man kan begynne å hisse seg opp over ting, og ikke minst kan man få en del rare tanker i hodet. For eksempel har jeg blitt virkelig forbanna på grunneiere som har satt opp gjerder ved Tierudmåsan, og ikke minst løypeleggeren som virkelig var nødt til å legge posten på andre sida av gjerdet. Jeg hadde ikke krampe eller noe, det virket bare så voldsomt å løfte beina over dette forbaska gjerdet som ikke var godt for noe. En annen gang løp jeg med sko som jeg fikk såre tær av. Da hadde jeg fantasier om at noen skulle møte meg å spørre om jeg ville låne et par andre sko. Ikke særlig sannsynlig skjønte jeg jo etter hvert når det aldri kom noen.

Men så etter en lang dag, kommer man fram til målet, GG-hallen. GG-hallen er ikke akkurat et vakkert bygg, men første lørdag i november litt ut på ettermiddagen er det et godt syn. Når du hører til ”å komme seg rundt gjengen”, har du ikke kramper og lignende når du nærmer deg målgang. Du er veldig sliten og gleder deg til å være ferdig men det er egentlig ikke skikkelig vondt. Helt til du stopper. Når du endelig står i dusjen, kjenner du smertene. Man skulle tro det er deilig å stå i dusjen etter å ha vært i skogen 5 timer eller mer, men det er ikke helt sant. Da verker det i legger og lår, og det fortsetter det med utover kvelden. Ikke like intenst hele tiden, men av og til når du ligger på sofaen hjemme og slapper av, verker det plutselig i beina eller resten av kroppen. Men du er fornøyd med deg selv, tross noen idiotiske bommer og at du har brukt lang tid.

Et par tips til slutt

Da gjenstår det bare å ønske alle som skal løpe lykke til, tror det kan være et triks å ha våt sokker på lørdag. Hvis du ikke har bil sjøl, bør du prøve å få skyss med noen hjem etter målgang, og ikke minst til premieutdelinga.

Ingunn B

Blodslitet og tanker for neste år....

Helgas kraftanstrengelse ble en ganske så fin sesongavslutning for Panserpikene sånn generelt. Sofie ble nr 12 i D17-20, under 3 minutter bak Ingunn Weltzien. Ragnhild og Line greide seg (nesten) uten bom i D21, og var veldig fornøyde med seg sjøl. Line ble nr 16 og Ragnhild nr 30. Katrine klarte målet sitt, å komme seg igjennom den 14.7 km lange løypa:-) I D35 tok Wendy en sterk 3. plass, mens Dagny og Gry surfa gjennom D åpen. Vi viser vel at vi kan være med når det knives kvinne mot kvinne i store felt, noe som kan være greit å ta med seg til neste års stafettsesong. Vi har satt rekorder i Spring Cup, Tio og Jukola i år, og neste sesong satser vi på å forbedre oss enda et hakk. I tillegg skal vi også skal heve oss der det er færre på laget og i skogen! Vi får forsterkninger til neste år, Maren Sommerstad Juveli blir Panserpike, og kanskje lurer det flere overganger i kulissene ?

men sesongen var ikke over...

...For på bussen hjem fra 25manna fant uk ved image-ivar på at vi litt yngre mått stille stafettlag i solnedgangen helga etter. Og som den stafettglade gjengen vi er så sa vi jo JA!
For første og siste gang var jeg med på denne artige stafetten. 4 etapper fordelt på 2,3 eller 4 løpere opp til 18 år. Jeg og kommende panserpike Silje dannet førstelaget, mens de kommende panserpikene Ingvild,Hanna og Malin var på lag to. Gutta hadde også to lag etter litt frafall.

Begge førstelagene fikk plass på pallen, begge som nr 3.
Silje og jeg gjorde så Halden ikke fikk tredobbelt. :D
Gutta leda en stund på siste etappe, etter at Olav løp inn flere min, men det holdt ikke helt til målstreken.. jaja!

og på bildene kan vi se at alle er helt riktig anrtukket i grønnt, blått og hvitt!


sofie

Hva skjer a?

Her har det vært veldig liten aktivitet i det siste! Har alle panserpikene gått i vinterhi? Bankett sessongen er jo her, så noen har kanskje stranda på samfunnet??
Men jeg kan meddele at vi lever hvertfall. Trener hender det også at vi gjør, både armer og nattsyntet.
Forrige helg løp flere av oss 25-manna. Laget kom seg med nød og neppe gjennom uten disk til en 93.plass. Litt dårligere enn i fjor, men vi har en del å hente. Så neste år.... 25-korten blei en stor suksess for panserpikene. Vi stilte nemlig i premiejegerklassen, og de kunne det nok blitt noen av om vi hadde venta på premieutdelig... Sofie vant D18 og i D21-1 tok vi 4., 8., 15., 45. og 52. plass. Ikke en klump i bunn for en gang skyld!

Pansersypike, del 2 (og avsluttende del)

Men symaskinen var ikke død
Når det gjelder PC, vet alle med en smule erfaring, at går noe galt, hjelper det nesten alltid å slå maskinen av og så på igjen. Dette ble forsøkt med sysmaskinen også, uten hell. Men undertegnede har prøvd å sy før, og det har ofte endt med uhell, og etter noen dager, kom jeg på et triks som ofte fungerer: Bytt nål! Så jeg prøvde det selv om nåla ikke var synlig skadet. Etter nåle-byttet gikk symaskinen så fint som bare det, og jeg fikk sydd ferdig bokstavene på klubbmestertrøya.

Og resultatet?
Det kan vel sies at trøya gjør seg best på avstand, men selv om det ikke ser slik ut har jeg gjort så godt jeg kan, men hull-nylon snurper seg, uansett! Det eneste som gjenstår nå er å overlevere den til regjerende klubbmester Sofie. Det sies at alt kler den smukke, så hun vil nok ta seg godt ut!

En annen sak er at det er vel plass til omtrent 2 stk Sofier i trøya.


Ingunn B.

Pansersypike?

Ikke helt kanskje ...

Ås-UMBs regjerende klubbmester får æren av å bære klubbmestertrøya i ett år. For de som ikke kjenner til det er, klubbmesterskapstrøya en Ås-UMB overdel med "klubbmester" i gull-bokstaver på ryggen, og gullbånd på armen. En riktig fin trøye. Som kjent var det Sofie som ble klubbmester i D17 i år, og som derfor er den rettmessige bærer av trøya fram til neste klubbmesterskap. Det er bare det at klubben har skiftet navn siden klubbmesterskapstrøyene ble produsert, derfor står det Ås-NLH orientering på den i steden for Ås-UMB.

I forberedelsene til årets arrangement, lurte Jo Inge på hva vi kunne gjøre for å lage vandretrøyene mer tidsriktige. I et anfall av overmot foreslo jeg å sy UMB over NLH. Jeg hadde ingen konkret ide om akkurat hvordan dette skulle gjennomføres, så jeg gjorde ingen ting med saken. Da dagen for klubbmesterskapet rant, og vinnerne var kåret, dro Jo Inge fram trøya for H17, nysydd med Ås-UMB som ble overrekt til Øivin på stedet. Jeg hadde i det hele tatt glemt å ta med min, så Sofie fikk ingen der og da. Jeg tenkte at jeg kunne ikke være dårligere enn Jo Inge, og når jeg først hadde sett hvordan han hadde gjort det, tenkte jeg at så vanskelig kan det ikke være, så forleden dag pakket jeg ut symaskinen og gikk til verks.

Jeg hadde tenkt å gjøre på samme måte som Jo Inge, sy med breie sikk-sakk sting i hvitt på enkelte deler av bokstavene, og tilsvarende med blått andre steder slik at NLH kunne omgjøres til UMB. Det begynte ikke så bra. Først sleit jeg litt med å finne fram til riktig sting type, det ble liksom ikke helt slik det skulle bli uansett hvordan jeg stilte inn stingvalg, stinglengde og stingbredde, men til slutt ble det noe som lignet. Jeg testet først litt på en gammel o-trøye, og synes jeg fikk teken. Da angrep jeg vandrertrøya. Det var bare det at den har hull-stoff på ryggen, noe som gjorde at det snurpet seg enda lettere enn annet o-stoff. Men etter hvert synes jeg at jeg fikk riktig teken. Det ble langt fra pent, men i hvertfall hvitt.

Da jeg var nesten ferdig med alt som skulle sys hvitt, skjedde det. Alt sammen ble bare et stort tjerv, som satt fast litt nedig der nåla vanligvis går opp og ned. Ikke bra. Jeg forsøkte å løsne etter beste evne, men det løsnet noen symaskin deler samtidig. Først bekymret dette meg ikke så veldig for det var deler som er til å ta ut, så jeg tok ut alt, fjernet stoff, tråd og masse støv og satte på plass igjen for å prøve videre. Da jeg skulle sy videre sa maskinen noe sånt som krakketi-krakk, og nytt tjerv. Ikke bra. Jeg forsøkte på en annen stoff lapp av litt mer solid kaliber og med litt andre typer sting. Det sa igjen krakketi-krakk, men det ble ikke like mye tjerv, men selv jeg kunne konstantere at dette gikk det ikke an å sy med.

I dag står det noe sånt som I I H på trøya, symaskinen må til reparasjon, og det kan ta noe tid før Sofie får sin ærlig fortjente klubbmesterskaps trøye. Jeg husker veldig godt at alle de andre jentene fikk bedre karakter i tekstil enn meg, og jeg tror at det ikke er uten grunn jeg har valgt en teoretisk yrkesveg.

Veien til en manns hjerte er gjennom magen?

I flere år har vi utprøvet dette ordtaket, uten egentlig å fått det bekrefta. Vi pynter oss opp og viser oss fra vår beste side, men i de seinere år har vi ikke nådd fra til hjertene likevel. Hvertfall ikke klubbhjertene.
I går kveld var det gourmet aften i Raveien bo- og service/pleasure senter. 13 panserpiker tok imot 7 kjekke o-løpende studenter. De hadde dratt fram pene antrekk for anledningen og var riktig så pene å se til. Det ble servert en italienskinspirert treretters;

forrett: to typer brucetta
hovedrett: Fylt lammestek med poteter og andre rotgrønnsaker
dessert: Tiramisu

Olav Johannes som i følge han selv gir "full pakke til nye klubbkamerater" imponerte med sine kelnerferdigheter.


Una og Maren konsenterer seg veldig om desserten


Line dynker steika med rødvin.


Gjestene.

Klubbmesterskap

I går var det klubbmasterskap på Granerud. Fine løyper i de fine delene av terrenget.
I starten ble det satt opp et voldsomt tempo, men det roa seg litt etter hvert, og det var mange som bomma litt. Arrangørene hadde lagt opp til et veldig proft opplegg, med sommerfugl gaflinger og løse postbeskrivelser. De hadde på forhånd også gått ut med hvor viktig det var å skjekke koder.


Vinner Heidi på O-festivalen i år.

Noen alt for nøye panserpiker sjekka derfor koder. En emit-enhet for mye skapte imidlertid litt forvirring, og så sjekka vi ikke koder mer!

Klubbmester blei Sofie med hard kamp fra Wendy og Ingunn S. Men de blei alle slått av en kommende panserpike? Heidi Bagstevold fra Kongsberg vant klart.

Resultater finner du her

JAKTFEBER

Ja nå er sommeren snart over.....
Sommerhormonene bør begynne å roe seg, jaktfeberen er på vei. Jeg har aldri hatt noe forhold til jegere....ei heller jakt. Vet bare at jeg ikke liker at folk skal skyte på nusselige små innslag i naturen. Derfor lurer jeg på hvordan det har seg at jeg skal tilbringe neste uke på rypejakt i Sunndalsfjella. Det vil si; turfølget skal på jakt, jeg skal på fisketur. Fisking er liksom mere "humant". Går glipp av både klubbmesterskap og kakestafett, og er redd jeg kommer hjem forskremt og dauhørt....Det gjenstår å se....Skal iallefall gi disse jaktgreiene en sjanse (og tror forøvrig jeg kan være ganske god på jaktprat/pisspreik). Vi sees straks.......

Ine

Grønne fingre- en del av husmoring?

På radioen hører jeg stadig bensintaker, men jeg tenkter egentlig ikke så mye på bensin, ikke tanker jeg så mye bensin for tida heller.
I disse dager blir "alt" gult og visner. Høsten kalles det, eller husmorsessong. Jeg vil jo gjerne bli en husmor, men har tenkt i det siste at kanskje jeg skulle bli en god husmor også. Derfor prøver jeg å snappe opp fikse ideer om matlaging, (oppskriftsbøker er til for å brukes), sylting (alle oppskrifter bør ikke følges slavisk, sukkermengde f. eks.) og vasking (røde ting gjør ofte hvite ting i vaskemaskinen rosa). Det er godt å bo sammen med,og lære av de eldre. Men husmoring er ikke bare praktiske sysler. Det handler om å lage det hyggelig også. Overraske med praktiske gjøremål som en kake for eksempel, og pynte med planter rundt omkring. God husmoring innebærer å ha store fine planter, grønne planter. Men etter det jeg skjønner trenger man da grønne fingre. Jeg har ikke grønne fingre, ikke tror jeg det er så pent heller. Mine er mer lyse brunrødhvite. (tror ikke jeg er fargeblind)
Jeg eide for mange år siden en stor fin plante med mange blader. Stelte godt med den, men etter ei uke borte blei den sur og hadde lagt alle bladene sine på gulvet. Handler grønne fingre om å holde plantene med selskap? Kanskje plantene rett og slett er selskapsjuke?
Dengang valgte jeg å tolke det dithen at planta mi hadde innsett at det hadde vært høst for lenge siden og på tide å kaste bladene. Egentlig trives jeg om høsten, for da føler jeg at naturen gir oss uten grønne fingre et klapp på skuldra. " Det er meninga at planter mister blader og blir gule, naturlig. Planter visner og kommer kanskje tilbake til neste vår, eller de dør" Som god husmor har jeg tenkt at visne planter ikke skaper hygge og dermed kasta de ut. Men kanskje de faktisk begynner å gro igjen når de får en ny vår? Er det god husmoring å samle på visne blomster i tilfelle de får en ny vår? Hva er egentlig husmoring?
Egentlig lurer jeg på om grønne fingre er noe man har eller om det er noe man kan få/evt lære så noen tror man har det?
Når en plante som vokser ute, plutselig også vokser inne. Har man grønne fingre da?
Hva vil skje til vintern når den kanskje visner ute, vil den visne inne da? og så har jeg ikke grønne fingre likevel, Kan man bare ha grønne fingre om sommeren?

Husmorsesong

Høsten er ei hard tid for oss husmødre. Innimellom NM-distansene skal det syltes og saftes, tørkes og konserveres. Bær og frukt i skog og på jorder må sankes, ingenting skal gå til spille. I hagen rødmer tomatene, litt seint, men de kommer de kommer, mens squashen i år har lidd hardt under iberiasneglenes raid i vårt fravær. Nå er vi imidlertid raskt på pletten når et brunt uhyre kan sees, kutter det kjapt i to med en hagespade og kaster det så langt ut på asfalten. Labstudier på Ur har vist at snegler ikke liker å bevege seg over kobber, så neste år blir det kobberbelte rundt kjøkkenhagen. Puh, det er et tøft liv, men så blir en til gjengjeld veldig varm om hjerterota av å se inn i en velfylt fryser. Alle syltetøy- og skravleglade er hjertelig velkomne til ei trivelig kveldsstund i Raveien bo- og pleasuresenter!

Og snart er traktkantarellene på gang - er du klar Hovi?

NM 2006- slik gikk det

Da er NM over for i år. Det var vel ingen storløping av panserpikene. På langdistansen var det tungt og i tillegg blei det bomming. Ine blei best med 27. plass, Ragnhild ble 32, Line 34 og Katrine: 44.
Fredag var juniorene først ute med sin langdistanse. De kunne observeres fra hytta der våre langdistanseløpere bodde, og det meldes om god underholdning. Mange grassa rundt og tidvis langt fra posten etter langstrekket. Så også panserpikejunior Sofie. Det blei en real bom på denne 2. posten. Altså ikke noe knall løp, men det holdt til en 17. plass og premie.
Mellomdistanse kvalifisering gikk i forholdsvis enkle løyper rundt hytteveggene på Hovden. Man skulle løpe fort og hvertfall ikke bomme om man ville videre. Det klarte de fleste pansepikene ikke. For noen gikk det for sakte, for andre blei det bom og for noen blei det begge deler... Men Line kom videre som eneste fra Ås UMB, så hun skulle forsvare oss i micro finalen.

Finalen gikk i og rundt slalombakken. Det var en fin arena og lett å følge med for de av oss som var tilskuere. Skulle gjerne hogd ned et par bjørker for bedre utsyn, men greit nok. Lines micro deby i konkurranse gikk ikke så alt for bra. Først tråkka hun i et jordvepsebol og litt seinere tråkka hun over også. Det sto ikke noe om slike farer i micro PM. Med ti små giftinnsprøytinger og vond fot var det vanskelig å konsentere seg. Line fikk 2 strafferunder så da blei det hvertfall mulighet for heiagjengen å hjelpe til der. Det endte med en 30. plass.
Junior Sofie løp også mellomdistanse, men uten micro. Det blei enda mer bom enn på langdistansen og endte med en 27. plass

Nå skulle vi reise kjerringa på stafetten!
Men det blei vanskelig. Sofie hang bra med ved runding etter 1 km. Men farten blei nok for stor nedover i myrene og hun bomma seg bort. Annemarie på andrelaget bomma også litt, men hadde ikke tempoet inne til å henge med. Annemarie var likevel ok fornøyd og veksla som 41. mens Sofie veksla som 44. Dagny trippa seg feigt fram i den steinete delen og fikk opp tempoet litt mer nedover i myrene med fin bunn. Bomma ingen ting og veksla som 32. Line løp ok, men ofra ikke lemmer (les nyovertråkka fot) og gikk på en 2-3 min bom i tillegg. Hun tok inn 5 sek på andrelaget og veksla som 34. Ragnhild på siste syrte stødig mellom postene og gikk bomfritt gjennom. Hun løp andrelaget inn til 25. plass. Ine var klar for å ta innpå andrelaget, men bomma. "Da løp jeg på for å ta inn det tapte, men bomma selvsagt ennå mer..." Ine løp inn førstelaget til 29. plass.

I mangel av egne gode prestasjoner vil panserpikene gratulere herrelaget vårt (Øivin, Olav Johannes og Håvard T) med premie på stafetten.
Vi vil også gratulere Hans med super NM innsats!

NM 2006

Årets NM uke går i år i fjellterreng på Hovden. Arrangøren sier det er ".. et krevende og variert fjellterreng [...]. Et terreng som vil gi store og annerledes tekniske utfordringer." De lover også "et publikumsvennlig arrangement med sentrumsnære arenaer, dyktige speakere, god stemning og mye action. " Vi gleder oss!!!

Om to timer er fire panserpiker klare til dyst og ute i første konkurranse i årets NM. Først ut er Ragnhild som starter 12.10, deretter Katrine, Line og sist Ine som starter 12.46. Vi ønsker dem lykke til og minner om at de kan følges LIVE.

Sofie, Annemarie, Ingvild og Dagny reiser opp i ettermiddag og stiller på morgensdagens mellomdistanse. Vi bommet fra oss for resten av sessongen på Follokarusellen i går og skal bite fra oss i morra.

I søndagens stafett stiller vi med disse to lagene:

Panserpikene 1: 1. Sofie 2. Line 3. Ine Reserve: Ragnhild

Panserpikene 2: 1. Annemarie 2. Dagny 3. Ragnhild 1. reserve: Katrine, 2. reserve: Ingvild

Utvidelser

Nå kan du klikke på navnet til en panserpike i høyre marg. Da finner du en kort presentasjon av hver og en.

KM-helga

I helga har det vært KM. Individuelt gikk i høljregn fra Granerud skytebane. Sofie bomma litt, men løp likevel inn til et KM sølv bak Siri Ulvestad. AOOK er jo ikke akkurat den letteste kretsen å hevde seg i, så det var bra. Av seniorene var Ine best med 10. plass. Hun var faktisk den ensete med tid da Selma brøt og både Kathrine og Ingvild blei diska. Ikke den beste generalprøva med andre ord.
På stafetten gikk det bedre. Vi var fortsatt på Granerud, men sola skinte. Førstlaget løp inn til 6. plass totalt (KM for AOOK og ØOK) og 4. i kretsen. Bra! Dette skulle ikke være det antatt beste laget, så vi gleder oss til NM! Andrelaget fikk dessverre et sykeforfall, men fikk hanket inn en sistekvinne. Laget blei dermed fullt, men endte opp med disk. Skadeskudte og gravide panserpiker sørget for at folk fant kartene sine i vekslinga.

To av panserpikene hadde tatt turen over fjellet i helga. De liker merkaløype og har hivd seg på opp bølgen. Ingunn S og Wendy løp Skåla rett opp, 1848 høydemetre på kun få kilometer. De blei henholdsvis nr 4 og 7 i klassene sine og det ryktes at Schei tjente noen kroder på denne oppoverbakken også.

Sommer på hell?

Rundballene ligger på jordene, studentene er tilbake i gangene temperaturen på kontoret har sunket MANGE hakk, høsten er her!
Men om sommern er på hell er det ingen grunn til å sutre over det. Høsten er en fin fin tid. Klare dager og fine farger (men det er jo fortsatt ei stønn til) NM og bankett sessong i vente. Så hvordan står det så til med oss panserpiker? Noen er i form, Sofie løp bra i CRAFT-cupen på Mo(og det selv om hun ikke var med på "høydetrening" i Sveits). Noen er nyforelska og prioriterer løp i innsjøland framfor KM! Noen er "gammelforelska" men nesten nyforelska likevel. Det går rykter om at opptil flere skal formere seg og så finnes det et par skadeskudte. Den ene skaden er nå en sinnsyk tykk skurv og ellers av det psykiske slaget etter en brutalt møte med en grusvei i stor fart på sykkel. Den andre er en hoven og fortsatt vond ankel etter et nesten like brutalt møte, dog ikke i så stor fart, med isen. Det humper og går med andre ord. Vi trener likevel ivrig og er straks klare til å kjempe i snauskogen på Hovden.

Høydetrening i de sveitsiske alper

Da er vi vel hjemme igjen fra ei fantastisk uke i Zermatt. Sportslig kan vi vel si at prestasjonene var sånn middels, men i forhold til "feriegjennomsnitten" var vi nå hvertfall svært aktive. SOW 2006 hadde kanskje ikke alltid de fineste terreng å by på, men de var anderledes og morsomme, tidvis svært krevende o-teknisk. Og for noen omgivelser! Det var lett å la seg distrahere av utsikten om man bare så på den.

Line i innløpet første dag.

Hver dag ble vi frakta opp til samlingsplass med en eller annen bane til 2500 - 3000 m. Da vi nærma oss toppen, var det ofte ei maurtue av tidlig startende løpere å se under seg. Høyden var meget merkbar i starten, men vi vendte oss fort til det og pusten blei ikke noe stort problem, men syra kom kjapt snikende i motbakkene. Når sant skal sies var det jo egentlig så bratt at det tror jeg den hadde gjort uansett. Det blei litt krabbing.
Utenom løpa blei det tid til å se seg om, og noen av panserpikene fikk med seg både en og to topper over 4000 m. innsausa i faktor 30 traska vi saaaaakte oppover breer med høy puls og åndenød. Men når belønningen var å se "hele" verden var det vel verd pustinga.

Ragnhild og Elin på Breithorn 4164 moh

Panserpikene tok alle sine oppgaver seriøst også i ferien og det var flere som la inn en god innsats på diverse jakkeprosjekter, Noen kom lenger enn andre og er spent på komiteens bedømmelse. Vi lurer egentlig på hvem som sitter i komiteen.




Samlingsplass og utsikt over terrenget 3. dag på Trockener Steg, 2900 moh

Hver dag blei øra tuta full med tradisjonell sveitsisk folkemusikk, jodling og alpehorn.

Riffelsee, ca 2750 moh. Et fint badevann for varme o-løpere.

Samlingsplass siste dagen ved Leisee. Det kunne vi svømme rundt sammen med en hel haug med frosker.

Vårtur til Polen

Her kommer litt gammelt nytt, men siden det er litt tørke tid på sommeren er det bedre med en sein artikkel enn ingen.

Mens den bedre trente fraksjonen av Panserpikene var opptatt med NM ultralang på Førde, og andre var på fjelltur, sørget undertegnede for at Panserpikene var representert på Ås-UMBs tur til Polen. Turen var endel av et utvekslingsopplegg i regi av alltid kreative Kjell Blomseth. I fjor var en gjeng unge polakker på besøk i Ås og var med på pinseløp i Kongsberg, i år var det vår tur til gjenvisitt.

Warszawa
Vi reiste med fly til Warszawa onsdag 24 mai, ved ankomst ble vi innkvartert hos o-familier vi skulle bo oss. Per Henning og jeg var ganske heldige og endte i en familie med to søstre som begge snakket godt engelsk. Den yngste var ivrig o-løper, den eldste var Norges-frelst etter en seiltur på vestlandet, og gikk på norsk kurs! Hun benyttet anledningen til å teste kunnskapene sine, noe som av og til var litt komisk. For eksempel lurte vi litt da vi ble servert frokost og hun sa ”for syndere”, men vi skjønte meningen etter hvert.

Torsdag var det trening litt utenfor Warszawa, et flatt, lettløpt og ganske åpen terreng med endel gamle grøfter/skyttergraver. Hans Kristians uttalelse "Her var det helt digg å løpe" sier vel det meste om terrenget. Etter treninga var det grilling med skikkelig feite grillpølser, litt sightseeing deretter felles middag med snitsel.

Det var ikke bare vi som var på besøk i Warszawa denne dagen, det var også besøk av paven. Derfor vaiet Vatikan flagget fra mange vinduer, vi så noen som gikk og bar på digre portretter av paven, og en konvoi med sikkert 30 politibiler.

Baltic Cup
Fredag tok vi bussen opp til Gdynia området der vi skulle være med på Baltic Cup, et 3-dagers løp. Transporten gikk med buss, og en non-stop smoking buss-sjåfør. Det var mye grisekjøring langs vegene, så polske veger er ingenting for engstelige sjeler.

Det første løpet var kortdistanse og gikk i nærheten av en liten by som het Wejherowo. Det var fin bøkeskog, med en del kupering. Selv om bakkene var tunge var det ganske fint å løpe. Fram til 8 post gikk det ganske greit. Jeg syntes alt var lett, og tenkte at hadde man vært i fin form her skulle man løpt kjempefort. Da begynte bomminga. Har lagt ut kartet til skrekk og advarsel om at slik gjør man ikke! Lurer litt på hva jeg har i hodet når jeg gjør slike bommer etter å ha holdt på med orientering i 20 år!

Etter løpet dro vi til overnattingsstedet, en gammel militær leir i Gdynia. Litt slitent, men greit nok. Det så lenge ut til at det bare var kaldt vann i dusjen, en del av ungene badet i et like kaldt basseng i stedet, men etter hvert fant våre polske venner ut at det var varmt vann også. Det måtte bare renne ca en halv time først!

Lørdag var det normaldistanse, men etter å ha løpt 2 dager på rad, tålte ikke akilles-senen min særlig mye mer så jeg kutta løypa, og lunket i mål. Etter dette måtte jeg reise tilbake til Warszawa fordi jeg skulle på konferanse. Jeg overnattet hos den samme familien, og tok flyet hjem igjen på søndag. De andre løp nytt løp på søndagen, reiste deretter tilbake til Warszawa i buss, mandag var det sightseeing og hjemreise. Ryktene sier at de fikk snitsel middag tre ganger til …

Ingunn B

FIN5 - short report

Panserpike alene i utlendighet med Gøien og Skjeseth. Reisefølget kan anbefales! Man har nå vraltet seg gjennom 3 dager i herlig terreng i det nordlige Karelen, nærmere bestemt Joensuu. Postene kommer ikke alltid løpende mot meg, men jeg trives i varmen blant klegg, mygg og finnjævler i sin alminnelighet. Og sånn går nu dagan...Mens mine romkamerater på denne hviledag har brynt seg på vanskelig terreng, har pansepiken nytt utsikt og trivelig følge i vakre Koli :-)

Neste uke venter Zermatt - kan man bruke sommeren bedre?

Storehesten

Storehesten (1209 moh) er namnet på det mest markante og majestetiske fjellet i Sunnfjord og ligg mellom Førdefjorden og Dalsfjorden. Frå toppen kan ein sjå vest i havet, nord til Ålfotbreeen, austover til Jostedalsbreen og sørover til fjella kring Bergen. fritt sakset fra hjemmesiden til Storhesten opp.
Denne toppen har altså fått sitt eget opp løp og panserpike Schei var på hjemlige trakter og løp fort opp på denne hesten. Hun løp den 11 km løypa med 1209 m stigning på 93.06 min og ble nummer to i dette løpet. Vi gratulerer!

Bildet er sakset fra Kondis
Foto: Christian Prestegård

Ellers er mange panserpiker på vi til ferieløp rundt omkring i den store verden. Mange av oss samles i Zermatt neste uke, så da kan det hende det kommer en situasjonsrapport.
God sommer !

Vår helt!

Det er ikke mange mannfolk som får omtale og bilde på Panserpikesida, men en der ute har virkelig gjort seg fortjent til det! Olav Johannes Deelstra har gjort sine saker bra i o-løypa hele vårsesongen og er nå klar for ungdoms-EM i Slovenia til helga. Vi ønsker OJ lykke til, og sender mange panserpikesuss og -klemmer med på ferden :-)

Buk-landing

O-festivalen er over og ble slettes ingen brak suksess. "Flatt, åpent og detlajfattig terreng" var vel ikke inntrykket vi satt igjen med etter løpet. Det var faktisk endel bush og skrekkelig mange stier. På de individuelle løpa gjorde Sofie sine saker bra og fikk med seg en 6. plass fredag og en 5. plass i jaktstarten dagen etter. Men det ble noen ublide møter med underlaget nord for rullebanen ved Gardermoen denne lørdagen. De to beste fra forrige helgs strabaser Sofie og Line tråkka begge over og kunne derfor ikke løpe stafett. Det ble mange omrokkeringer og fram og tilbake men til slutt løp Ingunn S, Dagny, Ragnhild og Ine i den rekkefølgen, på førstelaget. Med unntak av Ragnhild bomma vi mye og holdt oss godt nede på resultatlista. 2. laget var ikke langt etter og der løp Selma, ei kanadisk jente, Øygunn og Wendy. Selma har aldri vært så lysten på 1. etapper, men blei kasta inn i siste lita. Hun er nok ikke mer lysten på 1. etapper nå....

Men ingen grunn til bekymring. Skadeskudte panserpiker kommer sterkere tilbake. Nå skal vi trene og løpe mange ferieløp. Til høsten er vi fit for fight igjen og setter nye plasseringsrekorder?!?

O-festivalen neste!

Det blir ei travel helg for Panserpikene; 3 løp og arrangementsoppgaver på de fleste av oss. Fredag kveld blir det sprint for D21E, mens det i de andre klassene er mellomdistanse. Lørdag har D21E mellomdistanse, mens de andre løper langt. Søndag er det en ny stafett, og panserpikelaga er veldig like de fra Venla, bortsett fra litt omrokkering på etappene på 2. laget, og at mamma-Øygunn endelig er tilbake! Flatt, åpent og detlajfattig terreng er ikke akkurat det vi er vant til, men tør vi håpe på ei topp 10 plassering?

The Ultimate Jukola-Tour 2006

Så er det sportslige behørig rapportert, og det er på sin plass å fortelle litt mer om hva vi opplevde i det store utland...

De fleste Panserpikene prøvde seg i år på et litt annet opplegg; vi droppa Kopland travels og hans Silja Symphony med handlegate og det hele (og dertil tilhørende fulle svensker som vi ikke kjenner), og valgte istedet å fly bort. Første delegasjon forlot Ås 06.15 fredag morgen, sånn passe våkne. Litt utpå fik vi oss en fin runde i relevant terreng i de finske skoger. Dr. Schei har ikke lært at man godt kan kutte litt på løypa, så vi andre fikk god tid til å drømme om Cola og annet snacks mens vi underholdt et byggefelt med vågal skifting og fengende norsk musikk.


Etterhvert kom vi oss imidlertid til en velfylt finsk butikk, og fikk bunkra opp te for den kalde årstida. Mens andre sørger for å fylla opp spritkvota hjem fra Finland, er altså Panserpiker vel så opptatt av landets brede utvalg av te... Vi hadde leid oss en fin-fin (om enn noe trang) mökki i passende avstand fra samlingsplass, og fikk der litt avslapning. Etterhvert ble det også en tur ut i skjærgården med tilhørende bading, elgsafari og restaurantbesøk. Da resten av folket ankom sånn i 24-tida sov morgenfuglene sin skjønnhetssøvn, morgendagens frydefulle opplevelse var i anmarsj...



På kilpailukeskus var det varmt, mye folk og aktivitet. Etter endt stafett tilbragte vi tida med shopping, øltelt, minttu (Mini-Martini er trofast Panserpike -fan), jakkeprosjektjobbing og så så vi jo litt på denne herrestafetten. Dagen derpå var ganske slitsom, men sola og stort sett bare blide folk gjorde alt veldig lystbetont. Vi kom oss etterhvert vel hjem, og kunne konstatere at det hadde vært det man kan kalle en "fin tur"!

"Oj, disse her sprang fort!"

Kommet meg hjem nå og tar oppfordringa fra Line om å skrive noen små ord:

Stod på fjerde rad med startnummer 220 på brystet. Klar-pang! Og vi løp. Jeg valgte å dra et vensteveivalg ut i gjørma og slapp køen opp til startpost.Den første posten var merkelig enkel og jeg ble nesten overraska over å ikke finne en annen post først. Men det ble vanskeligere og jeg fant feil gaflingspost mot 3.post. Tapte nok ikke mere enn 20 sek på det (så kan ikke kalles bom). Mot femte post løp jeg først inn i et tre med leppa (!) først for så å falle og knekke kompasset.

Uten kompasshus måtte jeg skjerpe meg og bestemte meg for å ikke slippe de som løp før meg for å ikke miste retninga. Ble litt stressa mot 6.post og fant nok en feil gafling, men tidstapet var nok minimalt også denne gangen. Jeg hadde langstrekk mot 8.post og løp ut av klynga som etter min vurdering dro for langt til venstre. Det viste seg å være lurt da posten fikk en mye bedre inngang fra høyre. På 10.post ble jeg tatt igjen av en klynge som løp styggfort. Da begynte det å gå opp for meg at jeg nok lå bra ann. Mot nest siste post var det varmt og tungt. Jeg syntes det gikk tregt , men av strekktidene kan jeg lese at at jeg hadde 4.beste strekktid av 814 løpere så det var nok flere som var slitne der.

Som Line så fint skrev: "totalt utslitt". En passende beskrivelse. Jeg hadde nok vært litt sløv før start som ikke sjekka hvor langt det var fra siste til veksling. Gikk nok litt fort ja! På veg ut fra mål snørte brystet mitt seg sammen og det kom syke lyder ut, ekkelt. Tror aldri jeg har tatt meg så ut før. Kjempeopplevelse alikevell!

Til angrende DJ: dro ikke på styrken idag, fikk nok trappetrening på båten igår :p

Sofie

Nr 50 i Venla-stafetten

Salo-Jukola ble en stor suksess for Panserpikene på alle måter. Først og fremst var det nok en god stafettinnsats! Det var et skikkelig kick å høre fra siste radio at Sofie var på 13. plass, som beste norske lag. Når vi så fikk se løperne komme inn mot siste post, og hun fortsatt lå like bra an var det mange oppmuntrende tilrop å få fra de andre norske i paddocken på vei bort til vekslingsplanken. Mens en totalt utslitt Sofie sengna om, røska jeg til meg kartet og bega meg oppover i lia; lettere nervøs, men aller mest veldig inspirert. Plukka poster og løpere lett i starten, og mot 4.- 5. post begynte det å renne på med stor-løpere bakfra. Det gikk ikke avskrekkende fort, og følte jeg hadde god kontroll på orienteringa. Registrerte at Nydalen og Halden bomma, mens jeg dunka rett i min gafling- herlig! På 8. kommer den eneste bommen. Jeg holder ryggen til Brigitte Grüniger (Tampereen Pyrintö) bortover ei skråli og er fornøyd med at vi har tatt et bedre veivalg enn de andre løperne i klynga. Vi passerer over ei grøft og jeg vet jeg bare skal 20-30 meter lenger fram og ta posten på et høydepunkt. Men så svinger følget mitt opp til høyre. Jeg tenker, dit skal ikke jeg, men har ikke selvsikkerhet nok til å fortsette dit jeg innerst inne vet at min post skal ligge, og det blir en runde rundt på svaberga før jeg slukøra går tilbake til utgangspunktet og finner posten. Taper nok minst 2 minutter her. Etterpå er jeg litt stressa, holder kartet 180 grader feil og nøler litt. Greier å skjerpe meg, konstaterer at mange av laga fra tidligere fortsatt er i området, og ser ryggen på Nydalen og Lene Moe foran. Resten av løypa går unna uten tidstap. Har nok vært i bedre slag fysisk, men det var en utrolig følelse å komme inn mot siste post og høre at nr 5 veksler! Sliter meg inn det lange oppløpet og bort til Ragnhild som står og tripper ved planken....så er det bare å kose seg resten av dagen og natta :-)

Ragnhild var langtfra fornøyd med sitt løp. Det ble mye småbomming og stress med løpere i høy fart som passerer forbi. Hun veksler som nr 52 og er veldig skuffa. Vi andre på laget er imidlertid klar over at det kunne vært hvem som helst av oss andre som ikke hadde dagen; vi er alle såpass ustabile at det skal litt til at alle har dagen. Ragnhild har heva seg flere hakk i år, og allerede til neste helg er det muligheter for revansje!

Ine har vært forkjøla siden pinse og syntes 7.7 km i varmen ble veldig tungt. Hun leverte imidlertid et stabilt løp på sin egen bursdag, uten store feil og vi kunne oje henne inn til 50. plass. Godt innafor målsettingen og ny rekord- igjen!

Andrelaget løp inn til en hederlig 157. plass. Dagny løp stort sett bomfritt på 1., og sendte Ingunn ut på en 202. plass. Ingunn bomma endel på 1. men går greit igjennom resten og plukker 15 plasser. Bra debut! Selma syntes det ble litt for mye bomming, men plukker likevel et par plasser. Annemarie gikk nesten på en sperkk etter å ha bretta bort siste del av løypa (:-)), men leverer likevel ei godkjent sisteetappe!

Når bare Sofie har kommet seg hjem (hun har feira på båten i natt!), får vi nok en mer fyldig rapport fra hennes knallgode førsteetappe.

Line

Venlalaga er klare!

Panserpikene stiller i år to svært så sjarmerende :-) lag i Venlastafetten (damestafetten på Jukola) i finske Salo 17. juni.



Panserpikene 1:

1. Sofie - liten, men med temperament, albuer og hode som har vist seg å funke bra i store startfelt. Gir oss et godt utgangspunkt
2. Line - likte seg godt på 2. på Tio, og har en disk å revansjere fra i fjor...
3. Ragnhild - sikker som banken, og har fått farten voldsomt opp i år
4. Ine - har tradisjon for å ruse forbi mange lag på siste

Målsetting: Topp 60

Panserpikene 2:

1. Dagny - erfaren førsteetappeløper som ikke lar seg forvirre av 800 andre
2. Ingunn S - rask til beins og glad i å løpe med mye folk rundt seg
3. Selma - løp bra på Tio!
4. Annemarie - solid sisteskanse!

Målsetting: Topp 125

Sofies verden

Vi fortsetter med presentasjonen av Panserpikene. Denne gangen kan du bli litt bedre kjent med Sofie, yngst i den harde kjerne, og vårt håp i helgas testløp til jr-VM på Hønefoss.

Hva skal du gjøre i sommer?
o,o,og o hadde jeg tenkt. jukola, o-festivalen, o-ringen og o-uke i nordland.
trene litt o hjemme og borte. hadde tenkt å få meg sommerjobb, men innser at
det blir smått med det. Om noen har en jobb å tilby så bare si ifra :)!

Og hva bedriver du dagene med ellers i året?
trener noe over gjennomsnittet mye og restituerer (sover) på Ås vgs (og får
gode resultater av å gjøre skummelt lite!). Prøver også i ledige stunder å
være litt sosial...

Hva skal du bli når du blir stor?
ehh. nei no større blir jeg nok ikke.. yrkesvei har jeg bestemt meg for helt,
men det blir nok noe i realfagsveien.

Beste idrettsprestasjon?
Resultatsmessig er 4.plass i nattNM og 4.plass etter jaktstarten i
Smaaleneløpet det beste. Kan også ta med at jeg vant et todagersløp i Spania i
vinter med 50 min margin :D


Værste o-opplevelse?
O-løp i Asker da jeg var 14 eller 15. Hadde brukt over en time og fortsatt
bare funnet to poster. Tryna i en myr, slengte fra meg kartet og masjerte
tilbake til mål. Eneste løpet jeg har brutt faktisk!

Favoritterreng?
Har jeg ikke funnet enda. Har mange hate-terreng isteden. (tiuråsen f.eks)

Har du satt deg noen mål for o-sesongen?
få flere poeng i CC enn i fjor. Løpe flere feilfrie løp

Andre interesser enn o?
trene langrenn. skravle

Hva spiser og drikker du helst?
mat og drikke. Spiser det som blir servert, men må jeg lage mat sjæl lager
jeg oftest ostesmørbrød (veit det er kjedelig, men jeg er sulten og det går
kjapt). Noe av det beste jeg veit er karamellpudding og is.Og kjøtt da (ble jo
ikke kaldt fleskefia uten grunn)

Har du noen helt(er)?
må nok bli tantene det ja :D

Hva med drømmemannen, hvordan er han?
Drømmene mine er ikke lette å tyde, kan ikke huske å ha huska det jeg har
drømt en eneste gang.. Drømmemannen er nok der inne i drømmene et sted, men om
han kommer frem får tiden vise :)!

Har du noen livsfilosofi du prøver å etterleve?
Kanskje det å ikke jobbe for hardt med det en ikke treneger å jobbe så hardt
med.. Jeg lever etter å sortere det som er viktig å gjøre fra det uviktige, og
det gjør jeg ikke..

Ellers noe å meddele verden der ute?
pass opp for panserpikene! Vi har ennå ikke nådd høyden!! :D

Helgeaktiviteter

Først må vi, alle panserpiker, få gratulere Ingunn Schei som doktor! Vel blåst!

Kristihimmelfartshelga bød i år på NM ultra lang i Dr. Schei sine hjemtrakter Førde. Det var mye våt tung myr, men fint terreng, sier ryktene. Fire panserpiker fant veien over fjellet. En som saftutdeler til herrene og tre som aktive deltaker.

Så glad er Dagny når topp nr 50 over 2000 meter er besteget.

En panserpike nekter å gi helt slipp på vinteren. Hun kom seg ikke lenger enn TIL fjellet. Med strålende sol vil hun herved slå et slag for vårskiturer som er et godt alternativ til orientering, og nesten like tungt. Helgas høydepunkt var Tverrådalskyrkja. 1300 meter opp fra Sotasæter, der ser man hele verden! Det er to Tverrådalskyrkjer og mellom dem er en smal og rimelig luftig egg. Litt spennende, men uttrolig flott. Som belønning for høydemeterne får man flere herlige telemarksvinger ned igjen før skia må på sekken og de 600 siste høydemeterne må traskes på beina.

Søre og Store Tverrådalskyrkja sett fra Steinkollen.

Det gror godt!

En hederlig 5. plass i lørdagens 15-stafett etter god innsats over hele fjøla! År 2006 har så langt vært et strålende stafettår - Jukola here we come!

Bildet viser de kommende panserpikene Silje og Ingvild, som begge løp godt på 3. etappe på lørdag. To snertne sneller....

Forsker på ku med lokk

I tida framover vil vi la deg bli bedre kjent med de enkelte panserpikene! Først ut er Ingunn Schei (Panserpike of the year 2004) som onsdag 24. mai forsvarer sin doktoravhandling om "ku med lokk" her på agrarmetropolen. Vi fikk avbrutt Ingunn i intense forberedelser til disputas (som vi har inntrykk av at har foregått i flere år - her blir det jobba hardt!) med noen spørsmål:


Kan du forklare kort, litt sånn populærvitenskapelig, hva det er du jobber med?
Forskar på kyr med hol i magen, på korleis næringsstoffa blir utnytta i kua og korleis vi kan påvirke mjølkeproduksjonen.


Hva er det lureste du har funnet ut gjennom forskningen din?
At det sannsynligvis er ulike hormon/hormonreseptorer i tarmen som reagerer forskjellige hos kyr med kapasitet til å mjølke mykje og kyr som har låg kapasitet for mjølkeproduksjon.

Hva skal du gjøre når du har blitt doktor?
Slappe av....
Så skal eg fortsette å jobbe i TINE og forske og utrede meir om ernæringsrelaterte problemstillingar til ku, slik at norske mjølkeprodusentar kan ha nytte av det når dei skal fôre kyrne sine.

Så litt om personen Ingunn:

Sivilstatus?
Ufrivillig sambuar med hybelkaninar og av og til edderkoppar (dei siste får eit kortvarig opphold)

Livsmotto?
Ikkje gjer i dag det du kan gjere seinare.

Favoritt mat og drikke?
Semulegrynsgraut med kanel, sukker og melange-margarin, TINE-mjølk og Pepsi Max.

Favoritt o-terreng?
Ultra-lang NM terrenget i Førde....

Favorittetappe?
1.etappe. Størst sjanse for at det er fleire som skal til samme posten samtidig som meg....

Beste idrettsprestasjon?
Birkebeinerrittet 2000

Værste o-opplevelse?
Lørdagskjappen 2006. Har heldigvis korttidshukommelse på sånne ting også...

Interesser utenom orientering?
Bevege skrotten på sykkel, ski, beina. Ellers det som er kjekt.

Hvem er din helt?
Ska' berre ete først....... (sunnfjordsk og betyr at det tar tid å tenke ut det)

Kan du beskrive drømmemannen?
Det har eg gitt opp....

Nr 7 i Holmenkollstafetten

Bak de tre suverent beste laga var det en spennende kamp om 4. - 8. plass hele veien, og der var vi med. Mange gode enkeltløp og sterk laginnsats ga oss en 7. plass, kun 6 sekunder bak 5. plassen. Kanskje tar vi noen flere relevante treningsøkter neste år, og da blir vi farlige.....:-)

Panserpikefakta

Det er blitt etterlyst mer usakligheter her på panserpikenes side så nå tar jeg pennen i munnen eller hva nå det heter og skriver litt om hvem vi, Panserpikene er og hva vi driver med her på Ås og eventuelt andre steder vi skulle rote oss bort til. Er du en potensiell panserpike på veg mot meteropolen Ås eller kanskje en panserpikefan?

hvem er vi?
Jo, vi er en gjeng jenter (flickor, tanter,damer osv) som har en felles interesse, nemlig o-sporten og alt den fører med seg. Aktivitetsnivået spenner seg fra noen ferske c-løpere til de som gang på gang prøver seg i eliteklassen med både oppturer og nedturer. Men hovedmålet for alle panserpikene er å ha det gøy: gøy på løp, gøy på treninger, og ikke minst; gøy på samlinger. Det er selvfølgelig gøy å finne alle postene og enda gøyere å gjøre det i riktig rekkefølge ,men aller gøyest er det når kommer i mål og ser at vi har slått gutta i spurten!




Dagny viser på dette bildet en ekte spurt, se hvor hoppende glad hun er for å få være ute i det fri!










prestasjoner?
Som sagt spenner aktivitetsnivået og dermed også ambisjonsnivået seg over hele skalaen hos panserpikene. Mens noen drømmer om å komme seg gjennom en løype uten å måtte klø seg dypt ned i flassen, drømmer andre om edelt metal i en eller annen form. Foreløpig er ingen i pansepike-fjøset (her på Ås er det mer nærliggenede med fjøs enn stall) ute å lukter etter slike atomnummre, men vi vet at det er god tid (bare se på en annen Åsing; nemlig evigunge Rekkedal).
Se opp for panserpikene! Etter mange gode år for gutta her på landet kommer panserpikene etter. Prestasjonsmessig klatrer vi i stigen og fører nye bestenoteringer: nr 22 i Springcup og nr 55 i TIO.

sosoialt?
Med sjarm og utsråling prøver panserpikene å verve nye medlemmer til klubben. Om det virker? Bare vent å se! Ragnhild og Gry har allerede fått med seg en som for et par uker siden sa at orientering; det skulle han iallefall ikke prøve!
Line og Dagny i rivningstruede Raveien bo- og servicesenter kurerer alle slags problemer, både sosiale, asosiale og kan veilede i alle slags helsespørsmål og heksekunst. Panserpikene har arrangert mangt et festlig lag og flere skal det bli.




Noen skyr ingen midler når de prøver å komme seg inn i panserpike-låven. Her er et godt eksempel på det. Men for all del, bare prøv. =)












Panserpikenavnet?
(Undertegnede har bare hørt rykter om hvordan navnet oppsto så rett meg den som vet.)
KjellB skal ha brukt dette navnet under et bilde som ble tatt av heiagjengen til ÅNO-herrene da de ble nummer 10 i TIO 2000. Siden har panserpikene vært stolte av navnet sitt.


Sofie, ung og stolt panserpike

Vårens vakreste

Lørdag tar de fleste panserpikene på seg det letteste de har av joggesko, titter ut av skogen og inntar Oslos gater. Det er tid for Holmenkollstafetten - vårens vakreste eventyr! På førstelaget, som stiller i eliteklassen, løper Ingunn S. (2.), Wendy (6.etp), Ine (7.), Line (13.), Selma (14.) og Sofie (15.). Vi klatrer og avslutter, med andre ord! I fjor ble vi nummer 9, men trener Henrik mener vi bør bli nummer 6 i år. I fjor var det 2.40 opp til den plassen, og selv med evigunge Jorunn Rekkedal tilbake på laget kan vel det bli vel hardt!

På andrelaget har vi Elin (2.), Katrine (4.), Marie (9.), Ragnhild U. (11.), Annemarie (13.) og Gry (14.). I tillegg er "aspirantene" våre Silje (8.) og Ingvild M.J. (6.) og mor Aarnes (1.) på dette laget.

Vår, tralala vår ...

Endelig er våren her. Her er et lite bilde fra UMB parken. En inspirasjon for lørdagens Kvistkvas ?

Vi sov ikkje burt Tionatta....

Etter damestafetten sørga panserpiker og ungdommer for at ingen herreløpere fikk sove i partyteltet. Aldri har Gamle Grevling sine sanger blitt sunget så mye på noen Tiotur! Da kanonsalva for herrestarten gikk, tok vi med oss soveposer, campingstoler og alt vi hadde av varme gevanter, plasserte oss midt foran storskjermen og ble der til the bitter end da Håvard "jogga" inn til ei tid sånn ca 10 minutter dårligere enn Gueorgiou...

Ny rekord!

Panserpikene lot seg inspirere av den flotte innsatsen til ungdomslaga på formiddagen (nr 22 og 97), og satte med førstelaget ny rekord (NLHI ble nr noen og seksti i 1999, ÅNO nr 79 i 2002) med 55. plassen. Sofie åpna ballet med ei godkjent førsteetappe, og kom inn 6.33 minutter etter teten på en 99. plass. Dagny fulgte tre minutter bak som nr 170. Begge hadde måttet slåss endel for å få stemple på en post der arrangøren hadde satt ut altfor få stemplingsenheter. Når skal de lære??? På andre etappe klatra Line og Selma seg litt framover i køa, og kom inn som nr 66 og 1 39, henholdsvis 6.27 og 14.05 bak ledende lag. Ragnhild har bare løpt bra denne sesongen, og løfta førstelaget ytterligere opp til en 55. plass på 3. etappe, nå ca 10 minutter bak. Marie kom inn som nr. 236 Annemarie holdt køen og kom inn som nr 58, ca 21 minutter bak ledende Nydalen. Ine sikra førstelaget en plassering vi er veldig fornøyd med, ved ei stabil sisteetappe. Vi endte opp ca 30 min bak vinnende Nydalsjenter. Andrelaget ble tilslutt nr 207, etter jevne løp av Gry og Ingunn B på de to siste etappene.

Klare til dyst...

Her i Örebro regner det. Det regner ganske mye, og et visst tio fra 2002 kommer fram i hukommelsen. Men grustak er bedre enn gjörmete jorder og panserpikene lar seg ikke stoppe av litt regn! Nå har vi fått opptil mange timer skjönnhetssövn på flotte Grand hotel og ser fram til å innta hyrtältet med innlagt varme. Stemningen er bra og vi gleder oss! For andrelaget har Marie kommet med i stedet for en kneskadet Ingvild. Nu ska det kjöras hårdt!

Panserpikenes night & slush challenge (ÅbN&FC #3)

Da var panserpikenes løp på Tømtåsen vell blåst. Panserpikene takker alle for at dere tok veien hit. Ingen sure miner var å se. Fine løyper hvor postene hang rett, mange hyggelige mennesker, ikke helt drittvær og egen matstasjon i mål hvor panserpikene Dagny og Annemarie serverte hjemmelagde kjeks og kakao! (Alle blir gjort stas på av Panserpikene =))

Vinner i dameløypa var Heidi Tronbøl, OSI og i herreløypa Håvard Lucasen, FSK (mulig at noen fra BSK løp raskere)

Resultater ligger på http://studorg.umb.no/orientering/ascup/2006/res06.htm , men er enn så
lenge foreløpige.






















Flere bilder finner du på Sofies hjemmeside.