tirsdag, mars 10, 2009

Et sjokk for kroppen!

Siden det nærmer seg våren har jeg satt i verk noen straks-tiltak for å bedre løpsformen, ett av disse var gårsdagens mandagstrening. Det var riktignok en strek i regningen at det var løpsteknikk på programmet.

Jeg vurderte om jeg bare skulle ta meg en joggerunde, ikke det at jeg ikke trenger å forbedre løpsteknikken, men siden jeg ikke har løpt regelmessig på noen måneder, er det kanskje lurt å i det hele tatt løpe litt før man satser på å bedre teknikken? Men poenget med fellestreninger er å trene sammen med andre, så jeg ble med på opplegget.

Etter en passe oppvarmingsrunde møtte vi i bånn av Brattbakken for drill: triplets, jentehopp, trav, et par drag med mer. Deretter gikk vi opp i bakken for to serier med "sprunglauf", hinking, og harehopp, og helt til slutt et par drag til.

Det er nesten ikke verdt en gang å nevne at jeg er støl i dag. Slik intensitet og krevende øvelser er lenge siden sist, og var ikke mindre enn et sjokk for kroppen. Det sies at biler som bare kjører korte, rolige turer blir daukjørt og trenger å blåse ut systemet litt av og til. Lurer på om gårsdagens trenning ble en slik utblåsning for meg. Forfallet var tydelig, men da jeg kom hjem følte jeg meg bedre enn på lenge selv om jeg var sliten. Så moralen er: Det er bra å trene, nå gjelder det bare å følge opp.

Sluttnotis: Flere jenter imponerte, deriblant de yngste. Det er veldig gledelig at jenter trener bra selv om ikke alle er o-løpere og ikke alle løper for Ås-UMB.

søndag, mars 01, 2009

HVOR LYKKELIG KAN MAN BLI AV SNØ


De siste tre ukene har fortont seg som en dans på roser.... Ås har vært en skimetropol hvor man har kunnet nå både butikk, jobb og fellestreninger på to planker. Etter X-antall år på Ås hadde jeg helt fortrengt hvor lykkelig jeg blir av snø og skispor. Antakeligvis har jeg fått flere timer i "boka" på tre uker i februar - enn totalt i hele fjor. Det første jeg tenker på når jeg våkner om mårran er ski - det siste jeg tenker på når jeg legger meg er ski. Kanskje ikke så rart, når det første jeg tar på meg er skisko - og det siste jeg tar av meg er skisko.


Etter alle årene på Ås har jeg lært en ting om snø: det nytter ikke å planlegge skiturer frem i tid. Det gjelder å utnytte snøen når den er der, i mårra kan den være borte. De siste ukene har imidlertid vært "mot normalt". Bivirkningen har vært at jeg risikerer å komme i skiform.......


Etter en del runder i Kroerløypa, Vestbyløypa mm....gikk i dag ekspedisjonen sørover - til nye jaktmarker. Etter noen kilometer i skuterkjørte elgtråkk åpenbarte det seg et nypreparert løypenett med stålfeste og himmelsk gli - kan man ha det bedre? Til min overraskelse er imidlertid løypenettet beregnet på folk med lokalkunnskap ned til detaljnivå. Ikke ETT skilt. Jeg prøvde å "fritte" ut av de innhenta løperne hvor herligheten ville lede meg, men de fleste mente at skiløypa gikk til der de bodde, uten at de ville utdype dette ytterligere.


Med 2 striper Kvikk-Lunsj måtte energien en gang ta slutt..... Bitter måtte jeg vende nesen hjemover. I ettertid har verdens-veven imidlertid gitt meg et visst overblikk over herligheten som ligger og venter. Så snart det lysner er jeg klar igjen....... Det finnes bare en fritidssyssel for tida.....