De siste tre ukene har fortont seg som en dans på roser.... Ås har vært en skimetropol hvor man har kunnet nå både butikk, jobb og fellestreninger på to planker. Etter X-antall år på Ås hadde jeg helt fortrengt hvor lykkelig jeg blir av snø og skispor. Antakeligvis har jeg fått flere timer i "boka" på tre uker i februar - enn totalt i hele fjor. Det første jeg tenker på når jeg våkner om mårran er ski - det siste jeg tenker på når jeg legger meg er ski. Kanskje ikke så rart, når det første jeg tar på meg er skisko - og det siste jeg tar av meg er skisko.
Etter alle årene på Ås har jeg lært en ting om snø: det nytter ikke å planlegge skiturer frem i tid. Det gjelder å utnytte snøen når den er der, i mårra kan den være borte. De siste ukene har imidlertid vært "mot normalt". Bivirkningen har vært at jeg risikerer å komme i skiform.......
Etter en del runder i Kroerløypa, Vestbyløypa mm....gikk i dag ekspedisjonen sørover - til nye jaktmarker. Etter noen kilometer i skuterkjørte elgtråkk åpenbarte det seg et nypreparert løypenett med stålfeste og himmelsk gli - kan man ha det bedre? Til min overraskelse er imidlertid løypenettet beregnet på folk med lokalkunnskap ned til detaljnivå. Ikke ETT skilt. Jeg prøvde å "fritte" ut av de innhenta løperne hvor herligheten ville lede meg, men de fleste mente at skiløypa gikk til der de bodde, uten at de ville utdype dette ytterligere.
Med 2 striper Kvikk-Lunsj måtte energien en gang ta slutt..... Bitter måtte jeg vende nesen hjemover. I ettertid har verdens-veven imidlertid gitt meg et visst overblikk over herligheten som ligger og venter. Så snart det lysner er jeg klar igjen....... Det finnes bare en fritidssyssel for tida.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar