Hei hå nå er det jul igjen

Undertegnede har lenge sett fram til jul og juleferie. Blant annet har jeg tenkt i mitt stille sinn, at endelig skal jeg ha litt tid og ork til å trene slik at jeg kan bli litt mindre råtten ut på nyåret. Siden det for en drøy uke siden også var skispor til og med på Ås, begynte jeg å se fram mot noen fine skiturer.

Digresjon: Enkelte påstår at langrenn ikke er bra for de som vil bli gode i orientering, men jeg har så langt igjen til å bli god at det ikke er relevant for meg, og langrenn er det beste middelet for å få trent mye kondisjonstrening uten å pådra seg skader (det gjør man nemlig ganske lett når man ikke trener så mye). Forresten de som påstår at langrenn ikke er bra for å bli gode i orientering kommer ofte fra Østfold.

Tilbake til saken: Så jeg har drømt om hvit jul, trikkeskinner, snøtunge trær, skigåing og aking (moro men kanskje ikke så relevant i forhold til trening). Men det blir nok ikke så mye av likevel. Først forsvant skiføret etter ei uke med mildvær vind og regn. Ja, ja. Det kom vel ikke som noen stor bombe. Man håper jo hvert år, men det ser ut som klimaendringene er et faktum. Men mer tid og overskudd enn man har i en stressende hverdag skal man jo likevel ha i jula, så da har jeg isteden innstilt meg på løpeturer som også kan være fint. Så i hodet ble trikkeskinner og snøtunge trær erstatter med rimfrost, barmarksløping i skog, solskinn og islagte vann. Ikke verst det heller. Men i dag våknet jeg hostende, nesten uten stemme, med en forderdelog skallebank, og sist men ikke minst SUR. Jeg vil ikke være forkjøla nå (heller). Så d blir alle gode forsetter utsatt en ukes tid (forhåpentligvis ikke mer), og det ligger an til å ligge på sofaen, spise mandariner og sjokolade, se på filmer og bli enda mer råtten før jeg kan begynne på det store løftet som må til skal det bli noe moro å løpe orientering i 2009.

Dette ble kanskje en smule negativt, men som sagt jeg er sur i dag. Til sist vil jeg gjøre et lite spedt forsøk på å få opp stemingen litt ved å ønske alle panserpiker og eventuelle andre lesere en riktig god jul og ett godt nyttår!

IngunnB

Når jeg var liten drømte jeg om å bli prinsesse...

Den livsstilen tror jeg fortsatt hadde passet meg utmerket, men en prinsesse trenger en prins og de vokser jo ikke akkurat på trær! Nettopp derfor ble jeg så glad når jeg på min daglige surferunde på nettet kom over denne saken http://www.seher.no/php/art.php?id=793283

Han er prins, han er greit kjekk, han kommer fra Sverige som er nære Norge, dette passer jo perfekt:) Og mens jeg omtrent begynte og planlegge livet vårt sammen (sorry Ola – du blir dumpet for en kongelig, sånn er det bare) kom jeg på at han vet jo ikke at hans sjelevenn og fremtidige livsledsager sitter på Ås…

Derfor ble følgende plan lagt:
- Først må jeg komme meg til Sverige, og hva arrangeres der? 10mila!
- Hvem var på 10mila i fjor? Kungen! (min fremtidige svigerfar) vi satser på at han kommer i år også:) Om ikke enda bedre – han sender sønnen sin;)
- La oss si at både jeg og Carl Philip er der, da må jeg bli lagt merke til, og hvordan blir man lagt merke til? Man blir nevnt av speakeren… Og han velger som regel og fokusere på de gode, så da må jeg bli god!

Jeg ser for meg et scenario ikke ulikt dette:

Speaker: ”Og Maren fra Ås-UMB har løpt sjukt fort”
Maren: ”Ja, nå er jeg sliten, men fornøyd. Trening lønner seg!”
Drømmeprins: ”Hvem er den vakre tjej som løper så snabbt? Send hon till mej”

Og resten er selvfølgelig historie...

Det snør det snør.....

...tiddeli bom.
Nå kommer vintern. Det snør og den legger seg! Da er det bare litt dumt at sommerdekka fortsatt sitter på bilen, mens vinterdekka ligger trygt i en garasje 60 km herfra. Enda godt at sykler kommer fram om det er snø, is, vått eller tørt.

Alternativ trening

Da jeg fikk ryggplager, kunne jeg først ikke trene, eller bevege meg så mye i det hele tatt. Så kunne jeg trene litt spesifikke rygg-mage øvelser, og det gjorde jeg jevnt og trutt ganske lenge. Men slike øvelser er nå en gang litt kjedelige i lengden, og når ryggen blir bedre, slurver man litt så blir ryggen verre igjen. Så for å holde fokus på ryggtreninga, begynte jeg på Pilates for det hadde jeg hørt var bra. Og det er litt om opplevelsene på disse timene jeg skal skrive om nå.

Pusting er veldig viktig i pilates. Man skal puste inn og ut gjennom nesa, og stramme de nederste magemusklene under alle øvelsene helt til avspenninga begynner. Greit nok. Bortsett fra at jeg alltid er klar til å puste inn når instruktøren sier vi skal puste ut. Men pesinga har nok noe for seg, endel av øvelsene er kjente fra sirkeltrening o.l., men mye tyngre når man styrer med denne pustinga i tillegg. Og generelt sett, jo bedre man har fått til pustinga, jo vondere har man i støle muskler på uante steder dagen etter.

For å variere litt, har jeg har også testet ut noen andre timer som kalles BodyBalance og er en kombinasjon av taichi (skrives det slik?) og yoga. Det var interessant. En ting er at jeg mangler fullstendig koordinasjon og har elendig balanse, men en annen ting er alt hva instruktørene finner på å si.

En øvelse er for eksempel å holde hendene som om man holder en ball, men med den ene hånda oppå og den andre under. Dette kalles chi-ball. Så skal man da flytte "ballen" litt opp og ned og til siden og hit og dit, samtidig som man står med bøyde knær og strekker så det ene benet og så det andre benet. Instruktøren sier man da skal kjenne energien i chi-ballen under bevegelsene. Jeg må si at jeg ikke har følt så mye av den energien. I mitt hode er ett tomt rom ett tomt rom. (Dessuten sliter jeg litt med å bevege overkroppen og beina riktig samtidig)

Resten av treninga består i stå i merkelig posisjoner der endel av kroppen strekkes opp, mens en annen del av kropen strekkes ned. Kombinasjonene av hva som skal opp og ned føles ikke alltid like naturlig. Men man blir ganske støl i beina og spesielt lårmuskulaturen dagen derpå.

Men de mest "interessante" uttalelsene fra instruktøren kommer gjerne til slutt i timen, da man skal roe ned og få avspenning. Her er noen eksempler på hva instruktøren sier (alle ligger på ryggen, lyset er slukket, stearin lys tent, det spilles rolig, lav musikk og instruktøren taler med langsom dyp stemme)

- "la alle tanker og bekymringer fare"
(og selv om jeg ikke har tenkt på det siden treninga begynte, dukker alt jeg burde og skulle gjort opp)

- "lukk deg inn i et rom der du kan være deg selv, et rom du kan finne tilbake til når du trenger det"
(være meg selv? er jeg ikke det alltid? hvordan skulle jeg vært hvis jeg skulle være mer meg selv? Var det ikke Peer Gynt som var seg selv nok? Kanskje litt eksistensielle spørsmål? Og hva er det jeg hører ut på gangen nå? Hvorfor sildrer det så mye i røra?)

Og selv om jeg tydeligvis ikke er så god på å tømme tankene, har det sin effekt å ligge rolig og prøve å tenke på ingenting, for når vi har ligget slik en stund, og jeg begynner å bli søvnig, kommer det:

- "Lukk opp øynene, vend deg mot rommet og la energien i rommet strømme i mot deg"
(Åpne øya nå, jeg holder jo på å sovne. Energi? I dette rommet? Her er det da bare masse slappe folk som er minst like trøtte som meg, og det lukter gammal svette og gummimatter)

I pilates er det fortsatt pusting som gjelder, og en klassisk kommentar er:
-"Dra pusten godt inn og kjenn magen skli utover" (skli med tynn tynn l)

Så for å oppsummere litt om disse treningsformene (og her kommer vel egentlig budskapet)
Til tross for litt mye svada og "koseligheter" med stearinlys og halfilosofiske betraktninger fra instruktørene er dette trening som er veldig bra for ryggen hvis man har litt problemer i den retningen, og også for de som har litt lett for å "knyte" seg når de blir stressa. Det skal også bedre holdningen (kanskje noe for Mette Marit).
Det er ikke trening som gir bedre kondis. Selv om man kjenner det godt dagen etterpå blir man knapt svett etter en time, men man blir veldig søvnig,

Og for eventuelt mannlige lesere kan det opplyses at det stort sett er bare kvinnelige deltagere på disse treningene. Noen synes det kanskje er attraktivt, men jeg bør vel legge til at de kommer i alle aldre og vektklasser

IB

Tanker om fotball...

Etter å ha lest en antagelig premenstruell NABs artikkel om fotball ble jeg sittende og tenke.. Jeg liker og tenke… Gjerne på andre ting enn skole og når tankene i tillegg vandrer mot fotballspillere da er jo det helt i orden;) – for la oss innse det; de er jo ikke stygge! De er jo gjerne med i diverse ”mest sexy”-kåringer i blader som antakelig passer mitt intelligensnivå, og etter hvert som jeg satt der og drømte begynte jeg og se NAB artikkelen i et nytt lys: Ante jeg litt underliggende sjalusi?

Vegard Forren (som jeg måtte google for å finne ut noe om) er en 20 år gammel gutt som spilte for 3.divisjon i fjor – jeg vet ikke helt hva dette vil si, men med tanke på at fotballaget fra mitt hjemsted spiller i denne divisjonen og jeg minnes og ha sett de spille et par kamper i min tid, aner jeg hva slags nivå det snakkes om. Uansett da; nå spiller han for Molde og er visstnok flink, VG kaller han jo et stortalent – og de lyver jo aldri! Og stortalenter tjener tydeligvis godt over 300 000 kr.
Det gjør ikke o-løpere…. Jeg føler også at jeg må kommentere at det er forresten ikke bare hans ansvar at klubben har sluppet inn mål... det er 10 til på banen;) – 20 hvis man teller med det andre laget. Og så kommer dommerer og sånn i tillegg da:)

Selv om det ikke skrives aner jeg også litt raseri mot Daniel Nannskog. Personlig syns jeg han skal få lov til å klage på hva han vil, mest av alt fordi jeg er svak for skånedialekten og ser dessuten gjerne at han snakker i bar overkropp:P Men Daniel er sint, på dommeren, han utviste visst en på laget hans, og da tapte de, mye, mot Viking.
O-løpere kan ikke klage på noe dommer når de ikke vant…

Så (litt off the record) til ordet toppidrett, definert av wikipedia som ” all organisert konkurranseidrett som satser på det høyeste nivået nasjonalt eller internasjonalt, det vil si på å utvikle de mest profesjonelle utøverne og oppnå de beste resultatene” Og ikke for å være frekk; MEN I FØLGE DENNE DEFINISJONEN DRIVER DA IKKE MORRA DI MED TOPPIDRETT!!?? (Er flere som har funnet caps lock knappen på datamaskinen:P)

Så til slutt, til poenget med hele skribleriet mitt; fotball er fotball! Det er den idretten i Norge med flest medlemmer, faktisk 11 ganger så mange som orientering. Det er den sporten som får voksne menn til å gråte og rive seg i håret. Det er den sporten med mest sponsorinntekter og som de aller fleste små gutter ønsker å bli proffe i, og det er det tv2 mener når de kaller sendinga si for ”sporten”. Fotball er en verdensidrett som går på tvers av landegrenser og kulturer, noe som gjorde at Tyskland fikk et fødselshopp på 10 til 15 prosent i mars, som følge at de arrangerte fotball VM sommeren før.

Og fotballspillere…. De er helter! De kåres til mest sexy, får nye kjærester oftere enn den gjennomsnittlige NAB skifter undertøy, de tjener masse penger som de bruker på å kjøpe dyre biler og store hus. De har fancy klær og smykker og møter opp på det ene og andre av premierer. Det skrives side opp og side ned om de i sladrepressen og de må skive autografer på vei hjem på trening og i gata.
Det må ikke o-løpere….

Men fotballspillere kan også være syndebukker… Husker du åttendedelsfinalen i VM i 98? England mot Argentina? David Beckham ble utvist og England røk ut av VM, han ble en folkefiende og hatet av mesteparten av Storbritannia i lang tid.
Det blir ikke o-løpere…

Så kjære Naked Aas Boy, neste gang du hisser deg opp over fotball: Bare blås det av deg…. Fotball er fotball og orientering er orientering! Du slipper om ikke annet og bli spyttet på fordi du bommet på en post under NM:-)

Det var det! Takk!

NM i Tromsø

Så er den endelig her......eller? NM-uka kom brått på Panserpikene (iallefall undertegnede) i år også. Hvor ble det av alle de lange sommerdagene og nettene, som skulle brukes til NM relevant trening i myrer og dalstroka innafor? Men flybilletten var jo bestilt for lenge siden, så plutselig var det bare å la det stå til.....

Med X-antall myr-yre NakedAasBoyz i naborommet er det ikke lett å beholde konsentrasjonen. Om det var nord-norske tinder eller andre ting som opptok Panserpikene på langdistansen er uvisst. Tida gikk...., og det ble dessverre alt for mye trening.

I dag har det vært kvalifisering til mellomdistansen. Der var Panserpikene feinsmeckere....3 panserpiker til morgendagens finale ble fasiten. Vi noterer ny REKORD!! Vi gleder oss. Kjell B har sørget for at vi er mette, så nå prøver vi å holde fokusen og kommuniserer med naborommet per blogg. Myr-yre Naked Boyzer bør man passe seg for!! Tveite har fått både glass-cola og bok om kart i premie, ryktene sier at han ikke kunne vært lykkeligere :-)

INE

Raveien bo- og servicesenter legges ned

Det har ligget i kortene lenge, men nå er det altså kroken på døra for Raveien bo- og servicesenter. Styrer det siste året har alltid sagt at hun ikke skal strande her på Ås. I løpet av våren og forsommeren har hun gjort noe med det, dog med vemod. Det er ingen til å ta over styringa i Raveien og dermed var det ingen annen utvei enn å legge ned, sier styrern. Det er i grunn synd. Nå som nakne menn og annet pakke har glimret med sitt fravær i nesten et helt år. Det begynte å bli riktig trivelig igjen. Det burde vært arrangert gravøl for Raveien, men styrer har dessverre ikke funnet tid og anledning. Det er mye som skal ordnes ved en stenging, så servicesenteret forsvinner i all stillhet. Vi takker for flotte år med dette tilbudet, og håper at tjenestene servicesenteret har gitt kan fåes andre steder. Styrer siste året vil opprette en avdeling i Hønefoss. Om nøden er stor og krisen nær kan man søke trøst der. Det er også store muligheter for arrangementer av mer sosial og kanskje også treningsretta karakter.

Tilbakeblikk på Dølauka i Bruce-rus...

Sommeren er i gang og høydepunkta står i kø! Undertegnede var som ei av to Panserpiker heldig deltager på helgas (!) Dølauke, og i går kveld var vi også et par i tanteavdelingen som representerte foran scena til The Boss på Valle Hovin...

Turen opp til Tolga gikk som en drøm på torsdag etter jobb....herlig med ny bil, og med dagens drivstoffpriser er det vel like greit at turen oppover langs The River gikk med ny Skoda istedetfor ei kjerre fra The Caddilac Ranche. Fredag formiddag MÅTTE vi bare kose oss litt på Knappåsen. Ei 2.5km løype var passe oppvarming og påminning før kveldens mellomdistanse. Lengre unna Badlands er det vel vanskelig å komme....og hadde det vært fluefritt hadde det vært paradiset:-)

Panserpikene imponerte vel ikke på Tylldalskjølen, men hadde vi greid å unngå å bomme på siste (!) post begge to (i kor) hadde det vel vært godkjent. Mye tid å slå ihjel på lørdag, før ettermiddagen bød på en spennende sprint i Røros gater. Jeg har aldri løpt en bedre sprint, men greide å stemple på feil 2. post - også jeg som alltid sjekker koder !!! Cover me....

Så var finværet over...Søndag bød på 5 grader, øsregn, sterk vind og 12.5 km fellesstart i Hummelfjellet. Panserpikene satsa på klubbsamhold og hadde en riktig så bra tur i skogen, nesten uten bom. Etter en kebab på Tynset bar det i vei på The long walk home...nesten litt misunnelig på Ragnhild som skulle være igjen i Nord-Østerdalen!

Line

8. plass i o-festivalstafetten!

Panserpikenes 1. lag slo til med en knallsterk 8. plass på Siggerud. Etter ei god førsteetappe der Ingvild var med i den store klynga, slo Dagny til med en sterk opphenting og plukka hele 24 plasser på 4.5 km! På de to langetappene fulgte Ragnhild og Ine opp med gode løp uten særlig bom og plukka ytterligere plasser. En god avslutning på ei helg som ellers var prega av mye bomming for de fleste panserpikene:-)

Andrelaget brukte endel mer tid, men kom etterhvert inntil en 34. plass, mens 3. laget ikke fikk fullført stafetten. Oppsummert må dette være en god inngang til en god treningssommer, og på NM stafett skal vi stille to gode lag!

JOHN BON JOVI

Lånt fra VG.no, Foto: MARTE VIKE ARNESEN

En helt fra de yngre dager? I går var det konsert på selveste Ullevål stadion. Vi var hvertfall tre panserpiker tilstedet, og jammen var det ikke en 29997 andre der også. Gode gamle slagere og noen nye slagere kom på rekke og rad. Regnet gav seg da de sang en coverversjon av "Here comes the sun". En riktig så bra kveld. Du burde angre hvis du ikke var der!

Vellykka Venlojen viesti!

Sju glade panserpiker koste seg i vanskelig finsk terreng, og kom i land med en 87. og en 256. plass. Det var vel ingen av oss som gikk bomfritt igjennom, og noen la igjen litt mer tid enn andre i grøntfelta, men alt i alt må vi si oss fornøyde! Debutant Silje og sisteetappeløper Ragnhild gjorde spesielt gode løp:-) Jeg fikk med meg både første og siste etappe (under pseudonym - beklager at jeg ikke orka annet enn å jogge Dagny-noen vil vel påstå at jeg gjorde skam på navnet ditt:-), og var etter det så sliten at jeg ikke fikk knipsa et eneste bilde av troppene, men fant noen arrangørbilder...

Nå går vaskemaskina med to sett EKSTREMT møkkete o-klær fra de dype, finske grøfter Håper forresten at det blir stygt vær i neste uke, da beina neppe blir reine igjen på ei stund....

I morra er det en ny dag, men langtfra en hverdag - INE FYLLER 30 ÅR!!! GRATULERER!

Line

Ferie og orientering i Frankrike

Her kommer en liten rapport fra en 12-dagers tur i Frankrike, nærmere bestemt Provence. Med på turen var undertegnde, samboer Per Henning, og Gunnar på ett år. Vi fløy tur-retur Nice, der vi henta ut leiebil og kjørte til Apt som ligger ved Luberon fjellkjeden i Vaucluse. Der ble vi ei uke, før vi kjørte tilbake til kysten og bodde 4 netter ved Antibes ikke så langt fra Nice.



"Championnat de ligue Longue distance"
Vi hadde lyst til å få med oss ett orienteringsløp mens vi var der nede, og etter grundig research fant vi et løp som gikk i det området vi ville reise til 1.juni. Så flybilletter ble bestilt til 30 mai med hjemreise 10 juni. Det tok lang tid før vi fikk kontakt med arrangørene, men vi fikk etterhvert meldt oss på. Vi mailet også med en vi skulle møte på løpet for å få kart til å trene på ellers i ferien.

Løpet hadde benevning "Championnat de ligue Longue distance", noe vi tror tilsvarer KM klassisk. Vi visste ikke akkurat helt hva vi dro til og var veldig spente da vi ankom samlingsplass. Løpet gikk i Cigonce som ligger omtrent på grensa mellom Vaucluse og Haut de Alpes Provence

Siden vi hadde med oss Gunnar, ba vi om at jeg skulle starte så tidlig som mulig og Per Henning så seint som mulig da vi sendte påmeldinga. Til og med på fransk ved hjelp av vår kart-kontakt. Dette hadde arrangøren bare delvis greid å oppfylle, og vi skjønte fort at det skulle holde hardt å få Per Henning ut til riktig tid hvis jeg skulle gjennom hele løypa. Vi følte at vi som nordmenn måtte gjøre et best mulig inntrykk på franskmennene, og dermed satse mest på den av oss som hadde best sjanse. Det var uten tvil Per Henning, så strategien min var klar da jeg la ut: Dersom jeg ikke greidde hele løypa innen han måtte dra til start, skulle jeg ta kjappeste veg til mål.

Bildet viser løypa (D21 A, 4.6 km) med inntegna vegvalg. I starten gikk det greit, men med skikkelig bomming på både 4 og 5 sprakk tidskjemaet og jeg kutta til siste post etter 6 posten. Strategien slo godt til, Per Henning vant med ca 4 min på tiden 1 t og 19 min (H21A, 8.1 km). Ut fra tidene i E-klassen ville han også ha vunnet den om han hadde greid 2 km til med kilometertid på 15 min. Han hevder å ikke ha løpt spesielt fort, og at han bomma ca 6 min, så selv om franskmennene har Thierrey ligger vel nivået i Frankrike litt under Norge. Det var anslagsvis 200 deltagere. Terrenget minnet om Spania. Kartet var greit, men noe grovt. Det var også brukt i det franske langdistanse mesterskapet i 1998. Alt i alt synes vi det var et bra arrangement, selv om servicen med startidene var litt så som så.

Som kjent kødder man ikke med mat i Frankrike, heller ikke på o-løp. Dermed ble alle igjen etter løpet og bretta ut bord, tepper og stoler, dro ut "matpakka" som bestod av minst en kjølebag og samlet seg rundt omkring til piknik. For oss som var litt mindre forberedt, var det mulig å kjøpe nystekt pizza på samlingsplass. Da snakker man ikke om en lunken grandis, men en pizza som faktisk bakes på samlingsplass.

Trening

Torsdag skulle vi trene på det kartet (se bildet) som var nærmest, men det var likevel et stykke å kjøre da dette var på sørsiden av Luberon. Vi parkerte utenfor kartet, på sørsida langs vegen som går i nord-sør retningen midt på. Jeg løp av gårde først, mens Per Henning ble igjen og passet en sovende Gunnar. Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk til hele økta, kartet var stort sett grønt og tettpakka med kurver, så jeg tenkte å jogge litt langs stier og veger. Løp dermed vegen oppover og nordover, men da jeg kom til det området hvor det var litt hvitt på kartet så det veldig fint ut så jeg sprang innom noen av postene, det hang ingen poster ute så dermed gikk jeg rett i alle. Det var utrolig fint der, men litt ørkenaktig sand/grus bånn, så jeg begynte å tenke mye på slanger, og tok stien om starten og derfra ned tilbake til bilen. Jeg er helt sikker på at det er mye mindre slanger langs stier enn utenfor. Jeg vet forøvrig ikke om det finnes farlige slanger i Frankrike.


Ferien forøvrig
Provence er, med rette, kjent for vakre landskaper. Her lar jeg bildene tale for seg. Vi så blant annet en vernet sedertre skog, ruiner av en gammel festning, ett svært oppkomme der vannet rett og slett fosset opp, landsbyer med smale gater, uttalige resturanter, boulangerier og kafeer. Dessuten et marked med frukt, grønnsaker, oliven, pølser, honning, lavendel og mer til i alle former og varianter. Vi fikk selvsagt med oss endel god mat, og fikk testet noen lokale viner som absolutt kjentes bra ut for en ukyndig gane. Gunnar hadde størst sans for å plaske i by-fontenene. Å reise med en baby kunne vært er en lett måte å komme i kontakt med folk på,hvis man hadde kunnet språket. Det var mange som snakket til oss, eller rettere sagt Gunnar, men det vi skjønte kan vel oversettes til "dikke dikk søte lille gutt".

Ferien ble avsluttet med en tur i Nice, og noen dager ved stranda.

Ingunn

RETT FRA TIO.... TIL NEW YORK

Det var iallefall planen....

Men når flyet mangler en del... ja da må man pent sitte på Gardermoen. Ikke mindre enn 4 middager og 17 timer senere kunne flyet ta av (YES!!). Selv om vi var innsausa med parfyme og kremer til 3500-kroner, følte vi oss ikke særlig "freshe". Lette o-løperbein har ikke godt av 25 timer i loddrett posisjon...

New York kan virkelig anbefales. Her finner du alt. Vår største overaskelse var imidlertid hvor kupert det var i Central Park. Her var massevis av skrenter og bush, ekorn og pippiper - dette må da være det perfekte sted for et parkløp. Dessuten var joggeskoa råbillige (det ble noen par...), så nå gjelder det bare å nedlegge noen treningstider i dem.......

Tio vel overstått

På tide at det kommer en rapport her også nå, ei uke etter hjemkomst:-)

De harde facts er vel kjent for de fleste: Panserpikene lag 1 dro i land en 80 plass, mens lag 2 dessverre gikk på en disk. Det mest positive med årets Tio må være at vi bomma veldig lite. Ja, på førstelaget var det vel ikke særlig mer enn 1 min per etappe (?), og da må vi vel være fornøyde. Så gode er vi akkurat nå, og greier vi å løpe 2 min bedre per etappe plukker vi nesten 40 (!) plasser. Og selv om alle stafetter utvikler seg ulikt må jo det

være noe å jobbe mot!


Tio var alt i alt en veldig positiv opplevelse, og i tillegg til lite bomming bidro også følgende faktorer til gode minner: Steinsholt har skrevet en ny schläger, ungdommene våre ble nr 15!!!, gutta løp lenge veldig godt, KOK (med tre tidligere Åsboere) vant, været var fint og samlingsplass var tørr:-)









Neste store stafettutfordring for Panserpikene er Venla 15. juni - der stiller vi to lag - enda bedre trent:-)

Heiagjengen

Simens pris til beste panserpike gikk til Ragnhild for strålende løping. Men hun måtte dele litt med de andre.

Wendy tømmer flaska.

Panserpikene skal rocke Sverige!

Ti panserpiker er klare for en festlørdag på Rosershom slott! Fartsfylt svensketerreng og to ugafla etapper taler til vår fordel, og vi er da ikke så ille trent heller....

Panserpikenes førstelag sender veteran Nybakken ut på første. Noen må jo ta drittjobben:-) Ligger vel an til 500m merkaløype til startpost, og med nr 135 er det vel bare å gutse på til en er i skogen. Da skal det roes ned og 1. post skal spikres! På andre etappe er vi sikre som banken: Ragnhild har hatt en knallbra sesongstart og kan trippe lett forbi endel både svensker og finner som står og klør seg i hodet. Unge Maalen får slik et godt utgangspunkt for sin ugafla 5km, og kan videre plukke rygg etter rygg. Una går garantert trygt og greit gjennom fjerde, og slipper ut en fartstrent Hovi på den siste, ugafla etappa. Panserpikenes plasseringsrekord i Tiomila kom i 2006, da ble vi nr 55. Årets lag er ikke noe dårligere...

Andrelaget har den polarfarende halvdel av tvillingparet Lysaker på første. Utholdenheten er det ikke noe å si på, og finner hun fram gamle kartkunster kan det bli veldig bra! Wedøe-Ragnhild tar andre i en fei, og bare den mer sydenelskende Lysaker får retta ut ryggen kan tredje etappe bli veldig bra! Mor-Maren trives best når stafetten har roa seg litt, og gir Wendy en god posisjon ut på siste.Og når den er ugafla kan ingen være trygge:-) Vi håper på en plass blant de 150!

Vårturer i øst

Bedre seint enn aldri...

Jeg har lenge tenkt å skrive en liten epistel om min fine påske i Ungarn og Slovakia. Nå har det gått så lang tid at jeg i samme slengen kan ta med litt om en helgetur til Latvia også:-)

Jeg har alltid vært fascinert av øst-Europa, men har tidligere bare vært i Russland og Ukraina (byturer til Praha og Tallin teller liksom ikke...). Det er vel ikke kommunismens gråhet som frister, men heller det at jeg vet så lite om disse landa og om folka som bor der. Litt mystisk og eksotisk - går det fortsatt an å se den gamle kulturen etter alle åra med jernteppe? Og orientering er faktisk en perfekt måte å oppleve et land på, mener nå jeg! Du parkerer og skifter i alskens avsides landsbyer, du løper i noen av de fineste naturområdene landet har å by på , du tar selvsagt med deg litt sightseeing i hovedstaden eller andre kjente steder- også treffer du innfødte som har samme interesser som deg sjøl:-)

Men først altså litt om påska. Jeg fikk lov å henge med Kalevan Rasti på tur. De er alltid tidlig ute og godt forberedt, så turen gikk selvsagt til neste års VM-by, Miscolc, nordøst i Ungarn. Utenfor Miscolc ligger nasjonalparken Bükk, et svært så kupert område med bøkeskog. Så tidlig på våren var det svært så god sikt, så orienteringa ble innimellom nesten litt i letteste laget (look who's talking:-) Hele samlinga hadde fokus på veivalg, så det ble langstrekk, langstrekk, langstrekk...Vi var også to dager i Slovakia, i nærheten av byen Roznava, der terrenga var litt flatere, men desto mer prega av monstergroper (se kart). Veldig fine og fascinerende skoger, orienteringa dreide seg stort sett om å navigere mellom gropene. Ganske lett, men vi prøvde oss også i noen terrenger som hadde store grøntområder meg groper i, og da ble det straks værre...

Første helga i april hang jeg med Simo til Latvia, nærmere bestemt Liepaja ved den baltiske sjø...Dette er en liten stubb sør for årets EM-by Ventspils, så nå er vi jammen forberedt til det mesterskapet au:-) Vi stilte i to løp med bra østeuropeisk deltagelse. Stilig sanddyneterreng med forholdsvis åpen furuskog og stedvis heftig kurvebilde. Ble litt tøft både fysisk og teknisk for meg, så det ble et par svinger på mellomdistansen (se kart), men alltid moro med noe nytt!

Line

En fin dag for panserpiker!

Sesongstart med Vårspretten! Dagen starta med sludd og regn, og samlingsplassen var som seg hør og bør på et vårløp: perfekt for fine panserpikestøvler:-)

Vi stilte 2 lag: Line, Ingvild, Ragnhild, Ine og Katrine GJ, Selma, Maren, Katrine D

Sjøl var jeg uvanlig nervøs i dag; sov urolig i natt, løp på do jevnt hele morgenen og var nesten litt skjelven før start. Ikke greit å bli veteranpanserpike:-) Debut var det også for Ingvild i dag; første gang på damelaget. Vi kom oss begge greit igjennom - bomma i samme område etter et langstrekk ned i ei detaljert skråli. Ragnhild sto for dagens beste prestasjon: bomfritt og 3. beste etappetid! Ine fikk en sving på 3. siste som muligens kosta 5. plassen, men vi er veldig fornøyde med 7. i dag:-) Andrelaget ble nummer 19 etter noen flere bommer, men kom seg greit igjennom.

Skulle selvsagt ha lagt ut et kart, men harryhandelen frista litt mer enn å vente på samlingsplass til the bitter end....

Bare to uker til Tio:-)

Line

Sliten nå...

Helga har vært hard, men det er ikke bare på grunn av at den starta med Turboneger! Sexy fyr han Hank forresten, selv om mitt valg av livspartner tyder på at jeg innerst inne har andre preferanser:-)

Etter en influensa som har satt seg fast i de øvre hoderegioner og en ny sjau med dårlig søvn i forrige uke (trodde jeg var ferdig med det der nå...) gikk jeg ikke inn i helga med mye energi. Uansett - jeg kunne jo ikke la alle de fine mulighetene til å trene o-teknikk gå fra meg heller? Lørdag fikk vi to fine økter servert langs indre Oslofjords solkyst. Førsteøkta på Seiersten gikk skikkelig rævva, jeg greide jo ikke å holde orden på stiene en gang....Bestemte meg for å skjerpe meg skikkelig til Hvitsten økta - og greide det! Fy søren så artig det er med orientering når du bare får det til!

Søndag var det klart for tomannsstafett i Halden. Heidi gikk først ut i skogen, da vi regna med at hun var den som hadde sjans til å henge med til runding (og veksling). Og Heidi leverte, jeg kom ut med klynga, men ble ganske fort aleine - folk løp virkelig ut i vifteformasjon! Nøla litt gjennom alt det grønne på vei til første, så en post på en kolle og greide av en eller annen grunn å lese på feil strekk (og "leste" meg derfor også feil inn. "Må bare litt lenger ned i lia", tenke jeg, og innså litt for seint tabben, og måtte krabbe opp igjen til posten. Kortstrekk til 2., der jeg møtte Hausken som hadde gått ut før meg. Fikk igjen motivasjonen, men det var ikke særlig lenge jeg så henne.....Måtte stort sett gå i den slake oppoverbakken med halvhøy lyng, mens pulsen gikk nærmere maks:-( Utpå 2. runden greide jeg igjen å lese feil strekk, og tapte vel et par minutter på det...Ellers gikk det egentlig veldig bra o-teknisk:-) Selvtillitten kom halvveis tilbake i løpet av helga! Nå må det bare hviles, også får jeg vel prøve å ha fokus på telling (1 sti, 2 stier, 3 stier passert....1. post, 2.post, 3.post...)!

Gleder meg veldig til Tio, og håper vi klarer få til to Panserpikelag!

Line

Til alle våryre panserpiker og eventuelle hang-arounds

Som et ledd i sesongforberedelsene er alle som er aktuelle for Ås-UMBs D17 lag i årets stafetter herved invitert til aftens hos meg i kvartsveien 22, den 13 mars kl. 19.00. Invitasjonen gjelder også Ås-UMB løpere som av ymse grunner (skader, ekspedisjoner o.l.) ikke er aktuelle for stafetter, og løpere fra andre klubber som er aktive på treningene i Ås.

På planen:

- Spise mat (antageligvis suppe m/rundstykker)
- Snakke om sesongplaner og stafetter (hvor gode og hvor mange lag)
- Snakke om andre løp
- Snakke om alt annet

Fint om du gir beskjed om du kommer eller ikke innen tirsdag (av hensyn til kokkeleringen)

Ingunn B.

Ny Panserpike!

Vi ønsker Katrine Gunnberg Johansen velkommen til Ås-UMB orientering og Panserpikene!Katrine er fra Sørreisa, og kom til Ås i høst for å studere Geomatikk.

Telling av kalorier

Et kjapt søk på Google og vips: gjennomsnittlig dagsbehov for kvinner er ca 2200 kcal. Det er egentlig ikke så mye det. I dag dekket jeg halve dagsbehovet bare til lunsj. Det var en frokostprøve jeg spiste til lunsj i dag, besående av havregryn, cornflakes, rosiner, bananchips, cashewnøtter, tørrmelk og smør. Mmmm, en herlig blanding på kun 220 g, men 1000 kcal. Tenk at bananchips faktisk har mye mer kalorier enn sjokolade! Det hadde jeg ikke trodd. De fleste teller kalorier for å ikke legge på seg. Jeg teller i disse dager kalorier for ikke å gå ned i vekt. Det starter fra 14. mars, da skal jeg få lov til å spise 1 kg mat om dagen. Det er ikke så mye, men det bør inneholde 4000 - 5000 kcal. Det blir mye sjokolade :-) De som vil kan følge med på hvordan det går med meg her: På kryss og tvers i Arktis

Tilbake til 80-tallet

Lørdag var det fest. Panserpikene dressa seg opp i det fineste de kunne oppdrive fra en svunnen tid. Det var en morsom fest med mye sang og hopping. Treningsøkt nummer to for noen. Vi er imponert hvor mye de orker å hoppe.... Bildene taler vel ellers for seg.

Blant svarte griser og nakedAasBoyz

Ganske sliten og litt solbrent er jeg tilbake på Ås etter ei veldig bra uke i Portugal. Vi var en liten men god gjeng på tur; Lucky, Smestad, Bola Karius, Tveitosaurusene og meg. Norwegians direkterute til Faro passa veldig bra med årets POM, og vi fikk med oss de tre siste løpa. Ikke det mest spennende terrenget, men utfordrende nok for ei Panserpike med vinterrusten o-teknikk. Siste dagen hadde arrangøren lagt inn et par ekstra feller: feilplassert startpost og feil målestokk. Man blir fort adaptert til den latinske væremåte, og tar seg ikke så nær av slikt:-) Det er mye viktigere å nyte temperaturer på nivå med en bra norsk sommer og ei uke som treningsboms. Restitusjonsøkter på stranda og porco preto med rødvin til middag....

Onsdag morgen pakka vi bagene og forlot Algarve til fordel for Evora, en by ca 2.5 t kjøtring nordover. Evora ligger i Alentejo - korkeeikene, rødvinen og den svarte grisen sitt land. Tror oksen Ferdinand hadde like seg der, han også. Terrenget er prega av kulturen nevnt over, og er utrolig snilt mot bein og en nytelse for orienteringssinnet. Veldig bra trening i forståelse av kurvebilde og kompassbruk. Sleit litt i starten, men etterhvert ble det veldig moro å løpe. Dessverre ble kroppen litt for sliten til å få løpt noe særlig fort mot slutten...

Til de som har savna bilder av lettkledde mannfolk: nyt bildene av det trivelige reisefølget

- terrenget, som kan skimtes bak noen av våre nye forbeinte venner, fortjener vel også karakteristikken porno:-)

Line

Vi skulle heller vært...

... i Portogal sammen med Line. En panserpike heiv seg rundt og reiste til Portogal o-meeting i år igjen. Hjemme på sitter vi og er misunnelig. Her er det is overalt og den er hard. Kneet mitt er fortsatt vondt etter et brutalt møte med isen forrige søndag. Egentlig er det livsfarlig å gå ut, derfor er vi nesten bare inne..... Da kan vi drømme oss bort til der Line farer rundt i skogen...

Nattreddhare

Jeg er mørkredd. Ikke sånn som da jeg var liten og tok avstanden mellom døra og senga i et megahopp fordi jeg var redd for uhyrer under senga, men rett og slett redd for at det skal bli mørkt og at jeg skal rote meg bort. Jeg har visst det lenge, det er ikke noe nytt, men etter gårsdagens fadese i ÅBNFC ble jeg nødt til å ta en liten personlig analyse av med selv og natt-o. Ja, jeg er dårlig til å orientere på natta, og, ja det var vanskelig i går, men læll da gut!

Saken er at jeg ikke er redd for å møte ulv eller skumle menn. Sistnevnte kategori er det mye større sjans for å møte i Oslos gater enn i de stiløse skoger på Tegnebyholtkartet, og førstnevnte unngår vel meg mer enn jeg den. Alt går fint helt til jeg bommer. Da blir jeg redd, for at jeg skal være helt lost og for at jeg skal miste lyset. Rett og slett for at det skal bli mørkt, veldig mørkt, og jeg ikke vet hvor jeg er. At jeg skal bli vandrende hvileløst rundt i skogen til det lysner av dag...Jeg er ikke redd for å løpe natt-o på Eldor. Der er jeg trygg på at jeg skal finne fram til nærmeste vei eller gard sjøl uten lys.

Så hva gjør jeg med dette? Jeg kjenner gode løpere, både kvinner og menn, som ikke løper natt fordi de er mørkredde, evt. fordi de har gitt opp å finne fram uten dagslys. Jeg har ikke tenkt å gi meg. Ikke det at jeg tror jeg noengang blir en stor nattløper, men jeg tror natt-o er veldig bra o-teknisk trening og et godt alternativ på mørke vinterdager.

Jeg har montert på reservelykt og satser mot NM natt til våren!

Line

Til inspirasjon

Det er ennå lenge igjen til vi kan sitte i et partytelt og synge Steinsholts tekster, men det er bare å glede seg likevel. Denne gobiten fra Tio2006 kan nå endelig (?) frigjøres da blogspot har lagt inn funktionalitet for å laste opp videoer.

Moro i Moss!

Bildet taler vel for seg sjøl....Vi koste oss i Moss på lørdag! To fin-fine økter i helt bart og ganske tørt Mosseterreng - den siste i strålende (lav) sol. Første økt var langdistanseprega, i det vanskelige Mossemarka syd-terrenget. Klarte meg uten å bomme noe særlig, men da gikk det sakte au! Mellom øktene flata vi ut på noen madrasser på Norødegården. Andre økt var på herlige Våler Varde - litt lang mellomdistanse.

KONSERT

Bare en ting å si: YEAH!!! KNALLBRA!! Kjekkingen i sølvstøvlettene var verdt hver krone.....

GRATULERE MED DAGEN

Her skjer det litt for lite. På tide med noe annet enn god jul. Jula var fin den, nyttår også. Men i dag kan vi gratulere panserpike Line med dagen. Blir det klassebytte når o-sessongen starter??? Dessuten feirer vi at vi er fler :-)