Paris, siste helg i september, litt over 20 grader, sola skinner ned Champs-Élysées og fortausrestaurantene ligger på rekke og rad og frister med kaffe, terter, paier, blåskjell, østers og andre lekkerbiskener, eller kanskje en piknik i parken med baguett, ost og vin?
Det er nok dette mange tenker på når man skal ta en langhelg med sin kjære i Paris mens sommeren fortsatt sitter igjen i en av verdens mest romantiske byer og gullgutten er igjen hos besteforeldrene. Vi valgte en litt annen variant.
I Fontainebleau, ca en times kjøretur fra Paris ligger nemlig et større skogsområde med svært spesielt terreng og rundt regnet 20 orienteringskart. Her arrangeres det løp nesten hver helg, og Bjerva har siklet på en tur dit i lengre tid. Til slutt lot jeg meg overtale, så vi tok langhelg i Paris. Fly med Ryanair fra Torp fredag formiddag, tilbake mandag formiddag med løp i Fontainebleau på søndag.
Opplegget krevde riktignok noe forberedelser. For det første måtte vi sende avgårde mellom 5 og 10 mailer før vi fikk kontakt med noen arrangører for å få vite litt mer om løpet vi hadde funnet fram til (fransken vår er ikke så skarp, og engelsken til franskmenn er heller ikke så skarp og franske o-klubbers nettsider er av varierende kvalitet, flere av adressene vi fant fram til kom tilbake som feilmeldinger). Da kontakten først var etablert, viste det seg å være en veldig god kontakt. "Gigi" som hun het, tilbød seg å kjøre oss, og opplyste om at dersom vi ville løpe på tid måtte vi medbringe legeattest. Vi hadde derfor med dokumenter, med underskrift og stempel fra ekte, norske leger, at jo, det var ingenting med helsa som tilsa at vi ikke kunne delta i orienteringsløp. Noe overraskende fikk vi også beskjed om at det skulle være med en annen nordmann på løpet som også skulle sitte på med henne.
Fredag ettermiddag og lørdag gikk stort sett med til sightseeing (Louvre, Montmartre, Sacrè cæur, bussrunde, Eiffel-tårnet, mye gåing), dessuten sendte jeg Per Henning av gårde for å skaffe mat til å ha med løpet så jeg fikk testet litt shopping. Søndag var det klart for det store løpet. Vår kontakt og sjåfør var arrangør så vi måtte tidlig på'n, vekkerklokka stod på 06.15 det vil si litt tidligere enn vanlig. Ingen vits å sove lenge i helgene selv om man har barnefri ...Vi tok metro til avtalt møtested, og i det vi gikk av så vi en Mosse-kråke i gul-grønn trimtrex overtrekk i nabovogna. Det var den andre nordmannen som skulle på løp, Jan Bjerketvedt, tidligere Ås student og -løper, og kjenning av Per Henning. Verden er som kjent ikke så stor.Løpet var et relativt enkelt arrangement. Direkte påmelding med 5 ulike løyper. Kartene var printet på begge sider, i et slags papir som skulle tåle vann, men jeg ville vært skeptisk hvis det regna. Det var imidlertid tørt og fint i terrenget og været var flott så kartet holdt godt. Det var ca 200 "licensed" deltagere og omtrent like mange uten lisens, det vil si folk som gikk/løp uten tid.
Per Henning løp den lengste løypa på 9.2 km og jeg smelte til med 7.4 km. Ut fra den generelle formen, mye trasking dagene i forveien og en sesong med særdeles mye bomming var jeg litt i tvil om dette var det riktige valget. De påstod at 5 km var C-løype og jeg tenkte at skal jeg først teste ut et så berømt terreng, kan jeg ikke løpe rundt på stier. Dermed ble det lang løype på meg.
Terrenget var veldig fascinerende, men vanskelig. Det var store detaljfattige og flate partier med bøkeskog avløst av åser med utrolig mye detaljer. De grønnskraverte områdene var i hovedsak bregner som gjerne rakk godt over skulderhøyde. Det gikk tungt å løpe etter mye sightseeing dagene i forvegen, og jeg brukte lang tid på å komme inn i terrenget. For å være helt ærlig kom jeg ikke inn i terrenget i det hele tatt. Mista retningen i de flate partiene og leste stadig feil i de mer detaljerte partiene. Det var mye som var uvant, myrene lå f.eks på toppen. Start/målområdet var paddeflatt og jeg trodde det skulle være 2.5 m kurver, men jeg skjønte fort at det var 5 m og løypa ble både lang og tung. Man vil ikke blottlegge seg selv altfor mye, så vegvalg ligger ikke ute på nettet, men strekktidene taler for seg.
Til tross for labert resultat fra min side: Det var et flott løp i ett flott område, vi rakk også tidlig tilbake til Paris, og koste oss under hele helga. Bytur med o-løp inkludert kan anbefales, vi gir gjerne mer informasjon til de som er interessert. Vår kontakt ville gjerne ha besøk flere ganger.
Ingunn B
BILDER OG KART:
For de som er mer interessert, ligger det oversikt over o-kart i Fontainebleau.
her. Her kommer noen bilder fra terrenget:
