Hmmm?

Har fått blåmerke på hoftekammen av styrketrening og løping. Greit nok at enkelte deler av kroppen ikke fungerer helt som de skal og at jeg blir unormalt stiv og støl enkelte plasser, men blåmerke?
Vondt er det også, når jeg sitter, reiser, meg , går osv.

Hva skjer?

Var ute på en liten løpetur i går. Det var ganske fint. Fikk et innfall, og prøvde å øke tempoet, og det gikk faktisk fortere! Uvant, men fantastisk følelse. Jeg har økt fra løping med ett gir til to gir!

Men jeg skjønner ikke hvorfor det plutselig har skjedd en positiv utvikling. Vanligvis hjelper det jo å trene for å bli bedre, men det har jeg ikke gjort så mye av. I alle fall gleder jeg meg til neste løpetur, det er bare det at hofteleddsbøyere og rygg er nesten uten beveglighet i dag, så jeg bør nok drøye litt.

På treningsløp

Forrige uke (onsdag), var jeg helt gæærn og stilte til start i treningsløp! Det var fellesstart med smårunder i den fine delen på Vardåsen. Målsetningen var klar: Få svar på om jeg er løpbar eller ikke, startet før fellesstarten og løp en hel runde på hele 1 km. Hvordan gikk det?

Før avreise hjemmefra: Wow, jeg har på meg treningsklær. Man føler seg liksom litt bedre med en gang man tar på o-habit.

Innser at det er fellesstart: Uff, dette var mer enn jeg hadde regnet med

Rett før start: Klarer jeg to runder eller bør jeg begrense meg til en? Kommer jeg i det hele tatt til å finne noen poster?

1 post: Virrer meg inn i posten
2 post: Full kontroll
3 post: Oppoverbakke, men jeg holder meg fortsatt løpende. Tror jeg skal ta to runder
4 post: Gikk egentlig rett på men bøyde av kun få meter før posten og fikk en liten sving
5 post: Skjønner at jeg bør begrense meg til en runde. Orker ikke løpe mer, ryggen verker og konsentrasjonen er omtrent like dårlig som kondisjonen
6 post: Lusker innom den også
Ferdig

Og ettervirkningene:
Onsdag kveld: Fryktelig stiv rygg, og tenker at dette var nok ikke så lurt.
Onsdag natt: Må bære skrikende baby (omtrent første gang siden januar, bra timing), det gjør fryktelig vondt og angrer dypt og inderlig
Torsdag morgen: Mer bæring, men kjenner lite.
Torsdag: Kan ikke huske sist jeg hadde så god bevegelighet i nedre del av rygg og ingen verking rundt korsbein og halebein.

Ei uke seinere: Har ikke tatt flere turer. Forkjølelse har satt inn og det er egentlig litt slitsom å bare være meg. Er det ikke det ene, er det det andre. Snørr er gørr. Fortsatt litt usikker på hvor mye jeg bør løpe, samtidig som det kjentes veldig bra ut etter en liten tur, er det av og til veldig vondt hvis jeg tar noen litt spenstige steg. I morra går påmeldingsfristen til Morokulien 2 dagers ut. Bør nok bestemme meg snart hvorvidt jeg har tenkt å "løpe" eller ikke.

Rute 74

Når man skal prøve å komme igang med trening etter skader eller sykdom, blir det gjerne både opp- og nedturer. Søndag  kveld fikk jeg kink i ryggen, en enorm nedtur på linje med å havne på rute 74 i det klassiske stigespillet:

Hvis jeg forstod fysioterapeuten riktig har bekkenet vridd seg litt feil i forhold til det som er riktig for ryggsøylen, derfor fikk jeg spasmer i indrefileten (det siste er ordrett sitat).

I trening

Tror flere av ukas aktiviteter kan defineres som trening.
Mandag: Trilletur på 2 timer, styrketrening på stua. Fryktelig støl flere dager etterpå
Torsdag: Ny runde styrketrening, men litt færre øvelser for jeg måtte legge meg (noe trøtt om kveldene)
Lørdag: Sykkeltur, men usikker på om dette er trening. Kort og rolig tur, det skal vel helst være kort og intensivt eller langt men rolig hvis det skal kalles trening. Men det er jo bedre trening enn tilsvarende tid på sofaen
Søndag: Ikke gjennomført i skrivende stund men har ambisjoner om mer styrketrening. Hvis det blir gjennomført og jeg fortsetter slik, blir det greier framover. Det er bare så dumt at styrketrening er så stusslig. Jobber med motivasjone for å få til tre runder styrke i uka framover. Da bør vel kroppen tåle andre ting etterhvert

Hvor har det blitt av panserpikene?

Denne siden oppdateres ikke ofte, noe som skyldes at panserpikene og de som en gang har vært panserpiker er travle mennesker. Det betyr at vi som regel har mer fornuftige ting og ta til enn å meddele resten av verden hva vi driver med. Det er så lenge siden undertegnede har vært inne på siden, at jeg ble  overrasket over endret design. Men siden vi nå har en blogg er det tid for en oppdatering.

Det har skjedd endel endringer i rekkene og det er vel nesten snakk om et generasjonsskifte. De unge løperne Jenny, Malin, Tonje, Kaja, Ane, Silje og Ingvild (håper jeg ikke har glemt noen nå), er aktive med unntak av Silje som dessverre sliter med litt sykdom. Her er noen av årets resultater:

Vårstaffetten nr 18 (Jenny, Ingvild, Kaja, Malin)
Kvistkvaset nr 1 (Kaja, Ingvild, Malin)
TIO: nr 28 (Tonja, Kaja, Ane, Ingvild, Malin)

For den litt eldre garden har det skjedd endringer for endel:

Line: Ble fjernet fra panserpikesiden da ho flytta til Finland, er tilbake på Ås og nybakt tobarnsmor. Men er nok i trening om ikke så lenge.

Dagny: Har gjort Romerriking av seg og blitt mamma i år, men har allerede sesongdebutert for Raumar
Ine: Jobber og jobber, var skadet i fjor og trener visst noe nå, men er dessverre for oss som bor på Ås på vei til å flytte til Lillehammer
Maren: Ferdig med studentlivet på Ås, giftet seg med Ola Marius, flyttet til Oslo og fått barn og byttet klubb,

Øygunn: Blir stadig observert joggende, og har uttalt at hun har tenkt å sette sine ben på et treningsløp.
Ingunn (undertegnede): Hjemme med barn nr 2 som er 3 md og håper å bli løpbar i løpet av året, men det føles som progresjonen er ekstremt sein. Satser hardt på å komme i form med trilleturer og "core" trening. Hvis tid og ork er til stede, kan det fort bli flere innlegg. Fokuset blir fort baby når man går hjemme, men skal ikke vri siden til en mamma-blogg. Eventuelle innlegg kan fort bli preget av at trening er et relativt begrep!

Oppsummert: Mange av de gode, "gamle" panserpikene er mindre aktive pga familie, skader og jobb. Noen flytter, noen kommer. De aktive damene i Ås-UMB gjør mye bra i o-løypa, men er de panserpiker?