Salo-Jukola ble en stor suksess for Panserpikene på alle måter. Først og fremst var det nok en god stafettinnsats! Det var et skikkelig kick å høre fra siste radio at Sofie var på 13. plass, som beste norske lag. Når vi så fikk se løperne komme inn mot siste post, og hun fortsatt lå like bra an var det mange oppmuntrende tilrop å få fra de andre norske i paddocken på vei bort til vekslingsplanken. Mens en totalt utslitt Sofie sengna om, røska jeg til meg kartet og bega meg oppover i lia; lettere nervøs, men aller mest veldig inspirert. Plukka poster og løpere lett i starten, og mot 4.- 5. post begynte det å renne på med stor-løpere bakfra. Det gikk ikke avskrekkende fort, og følte jeg hadde god kontroll på orienteringa. Registrerte at Nydalen og Halden bomma, mens jeg dunka rett i min gafling- herlig! På 8. kommer den eneste bommen. Jeg holder ryggen til Brigitte Grüniger (Tampereen Pyrintö) bortover ei skråli og er fornøyd med at vi har tatt et bedre veivalg enn de andre løperne i klynga. Vi passerer over ei grøft og jeg vet jeg bare skal 20-30 meter lenger fram og ta posten på et høydepunkt. Men så svinger følget mitt opp til høyre. Jeg tenker, dit skal ikke jeg, men har ikke selvsikkerhet nok til å fortsette dit jeg innerst inne vet at min post skal ligge, og det blir en runde rundt på svaberga før jeg slukøra går tilbake til utgangspunktet og finner posten. Taper nok minst 2 minutter her. Etterpå er jeg litt stressa, holder kartet 180 grader feil og nøler litt. Greier å skjerpe meg, konstaterer at mange av laga fra tidligere fortsatt er i området, og ser ryggen på Nydalen og Lene Moe foran. Resten av løypa går unna uten tidstap. Har nok vært i bedre slag fysisk, men det var en utrolig følelse å komme inn mot siste post og høre at nr 5 veksler! Sliter meg inn det lange oppløpet og bort til Ragnhild som står og tripper ved planken....så er det bare å kose seg resten av dagen og natta :-)
Ragnhild var langtfra fornøyd med sitt løp. Det ble mye småbomming og stress med løpere i høy fart som passerer forbi. Hun veksler som nr 52 og er veldig skuffa. Vi andre på laget er imidlertid klar over at det kunne vært hvem som helst av oss andre som ikke hadde dagen; vi er alle såpass ustabile at det skal litt til at alle har dagen. Ragnhild har heva seg flere hakk i år, og allerede til neste helg er det muligheter for revansje!
Ine har vært forkjøla siden pinse og syntes 7.7 km i varmen ble veldig tungt. Hun leverte imidlertid et stabilt løp på sin egen bursdag, uten store feil og vi kunne oje henne inn til 50. plass. Godt innafor målsettingen og ny rekord- igjen!
Andrelaget løp inn til en hederlig 157. plass. Dagny løp stort sett bomfritt på 1., og sendte Ingunn ut på en 202. plass. Ingunn bomma endel på 1. men går greit igjennom resten og plukker 15 plasser. Bra debut! Selma syntes det ble litt for mye bomming, men plukker likevel et par plasser. Annemarie gikk nesten på en sperkk etter å ha bretta bort siste del av løypa (:-)), men leverer likevel ei godkjent sisteetappe!
Når bare Sofie har kommet seg hjem (hun har feira på båten i natt!), får vi nok en mer fyldig rapport fra hennes knallgode førsteetappe.
Line
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar