Vårtur til Polen

Her kommer litt gammelt nytt, men siden det er litt tørke tid på sommeren er det bedre med en sein artikkel enn ingen.

Mens den bedre trente fraksjonen av Panserpikene var opptatt med NM ultralang på Førde, og andre var på fjelltur, sørget undertegnede for at Panserpikene var representert på Ås-UMBs tur til Polen. Turen var endel av et utvekslingsopplegg i regi av alltid kreative Kjell Blomseth. I fjor var en gjeng unge polakker på besøk i Ås og var med på pinseløp i Kongsberg, i år var det vår tur til gjenvisitt.

Warszawa
Vi reiste med fly til Warszawa onsdag 24 mai, ved ankomst ble vi innkvartert hos o-familier vi skulle bo oss. Per Henning og jeg var ganske heldige og endte i en familie med to søstre som begge snakket godt engelsk. Den yngste var ivrig o-løper, den eldste var Norges-frelst etter en seiltur på vestlandet, og gikk på norsk kurs! Hun benyttet anledningen til å teste kunnskapene sine, noe som av og til var litt komisk. For eksempel lurte vi litt da vi ble servert frokost og hun sa ”for syndere”, men vi skjønte meningen etter hvert.

Torsdag var det trening litt utenfor Warszawa, et flatt, lettløpt og ganske åpen terreng med endel gamle grøfter/skyttergraver. Hans Kristians uttalelse "Her var det helt digg å løpe" sier vel det meste om terrenget. Etter treninga var det grilling med skikkelig feite grillpølser, litt sightseeing deretter felles middag med snitsel.

Det var ikke bare vi som var på besøk i Warszawa denne dagen, det var også besøk av paven. Derfor vaiet Vatikan flagget fra mange vinduer, vi så noen som gikk og bar på digre portretter av paven, og en konvoi med sikkert 30 politibiler.

Baltic Cup
Fredag tok vi bussen opp til Gdynia området der vi skulle være med på Baltic Cup, et 3-dagers løp. Transporten gikk med buss, og en non-stop smoking buss-sjåfør. Det var mye grisekjøring langs vegene, så polske veger er ingenting for engstelige sjeler.

Det første løpet var kortdistanse og gikk i nærheten av en liten by som het Wejherowo. Det var fin bøkeskog, med en del kupering. Selv om bakkene var tunge var det ganske fint å løpe. Fram til 8 post gikk det ganske greit. Jeg syntes alt var lett, og tenkte at hadde man vært i fin form her skulle man løpt kjempefort. Da begynte bomminga. Har lagt ut kartet til skrekk og advarsel om at slik gjør man ikke! Lurer litt på hva jeg har i hodet når jeg gjør slike bommer etter å ha holdt på med orientering i 20 år!

Etter løpet dro vi til overnattingsstedet, en gammel militær leir i Gdynia. Litt slitent, men greit nok. Det så lenge ut til at det bare var kaldt vann i dusjen, en del av ungene badet i et like kaldt basseng i stedet, men etter hvert fant våre polske venner ut at det var varmt vann også. Det måtte bare renne ca en halv time først!

Lørdag var det normaldistanse, men etter å ha løpt 2 dager på rad, tålte ikke akilles-senen min særlig mye mer så jeg kutta løypa, og lunket i mål. Etter dette måtte jeg reise tilbake til Warszawa fordi jeg skulle på konferanse. Jeg overnattet hos den samme familien, og tok flyet hjem igjen på søndag. De andre løp nytt løp på søndagen, reiste deretter tilbake til Warszawa i buss, mandag var det sightseeing og hjemreise. Ryktene sier at de fikk snitsel middag tre ganger til …

Ingunn B