Panserpike og PPU-student

Et år på lærerstudiet innebærer uten tvil en stor mengde praksis. I tillegg er det fort gjort å indirekte tre inn i arbeidslivet når inspektøren stikker hodet inn døra: ” Ja, du vil vel gjerne ta noen ekstra timer, jeg setter deg opp i morgen, fredag og…..” Jeg har for lenge siden slått fast min nye status; vikar. Kronene ruller inn på konto, stadig kommer jeg hjem med buksa full av hvite krittmerker skummelt lik en høyre hånd samtidig som toleransen for kombinasjonen støy og konsentrasjon utvides kontinuerlig.

Så en dag er det oppmøte 07¹⁵ på skolebussens holdeplass. Morgentrøtte foreldre kommer tuslendes fra alle kanter med sine forventningsfulle 11-åringer. Skolesekkene er fylt til randen, ikke bare med grillpølser, men store mengder tekniske duppeditter; ipod, gamboy og PCP. Tja,.. min kjære sirkelrunde diskman med diameter nær 20 cm er definitivt på vei UT.

Før vi ruller av gårde tar jeg imot 5 forskjellige beskjeder fra 5 forskjellige foreldre om 5 forskjellige elever med 4 ulike navn. Like etter passering av bomstasjonen inn mot hovedstaden er første krisestopp for tissing i skogen. Noen få mil senere er spyposen tatt i bruk. Vi kjører langs Mjøsa og i forbifarten konstaterer et lyst hode at det er den største et eller annet før konsentrasjonen igjen er 190% rettet mot chatting over Nintendo’n. Spilleboksen er blitt en skravleboks som selvfølgelig letter på kommunikasjonen mellom de fremre setene og bakerste seterekke i bussen. Problemene er minimale helt til det ikke lenger er en selvfølge at det er Doffen som skriver når Doffen sender en melding men kanskje heller Dole eller Ole. For Hetti skriver hun liker Dole men har lånt boksen til Netti som tror Letti er kjæreste med Ole. Klart det er stas å skrive under falsk navn, og gjerne ett som tilhører en annen.

Knallharde bussregler om null mat og drikke om bord i 2 timer gir sitt utslag - det blir med den ene dopausen. Til gjengjeld stiller 50 elever slitne etter bussturen på Skogbruksmuseet, Elverum, med mager som rumler i stil med godstogene forbi Ås stasjon. Da det endelig blir mat, etter en runde med mye gaupe og hjortedyr, varer roen i omtrent 7 min. Guttene har barrikadert seg i ekornhytta oppe i et tre og nekter ethvert besøk av det hunlige kjønn. Tydeligvis har gutta ennå ikke oppdaget at begrepet ’gentleman’ må settes ut i livet for å komme noen vei som helst med de unge frøknene og det omdiskuterte hvem liker hvem temaet. Endelig skal klassen videre mot bjørnejakt på Prestøya. Rifla blir ladet etter alle kunstens regler med stapping av krutt og tøyfiller for å pakke det hele godt sammen nedi løpet. Bjørnen blir skutt men intet skinn solgt, for nå skal vi videre på lysbildeshow. Konsentrasjonen er slutt og bildene ruller over skjermen uten at så mange tar notis av tiurens barnålspisende matvaner.

Før nesa vendes sørover blir museumskafèen utsatt for et kraftig innhogg i det sukkerholdige varelageret. Elevene sluses ut museumsdøra og inn i bussen med gjentatte påminnelser om å huske alle sekker, votter, jakker og et dobesøk. Plassert i midtgangen sørover mot Gardemoen får jeg aktivisert meg selv med litt skriving. Elever henger over hodet på meg og er på konstant tur til å forlate setet sitt. Bussjåføren informerer gjentatte ganger om nødvendigheten av sikkerhetsbelte. De fire fem stykkene som allerede er blitt hakket på et halvt dusin ganger ser fremdeles ut til å være tunghørte, ny runde med mas igjen. Lyd av en uant størrelse decibel trenger gjennom ørekanalene som den ultimate test før vi sveiper gjennom siste rundkjøringa på Ås.

Innblikk i lærerens hverdag - JEPP – og innmari mye moro. Ikke bare har jeg oppnådd kunnskaper på høyt nivå om PSP og Nintendo DS. Jeg har skaffet meg et nytt blyantportrett å henge på veggen, 52 (2 lærere) kjente ansikt i nabolaget og lært litt om tiurjakt og bjørnefangst. En minikonsert med klokkeklar duosang har jeg fått gleden av og ikke minst er jeg i besittelse av inngående informasjon om opptil flere av de pågående hemmelighetene om Doffen som liker Hetti som ikke egentlig liker Doffen men som kanskje liker Doffen litt allikevel….

Ragnhild