GOD JUL!!

Nå er alle gaver handlet, pepperkakebakingen unnagjort (vanskelig øvelse), grøten svidd, spist og kjelen rengjort igjen. Nå er det bare å pakke sekken og reise hjem til jul. Hvit jul? Neppe i Bergen, men pakker og unger og nisser og god mat og tid til trening. Forresten om noen lurte, nissen finnes. Det har forskere bevis for.... Bare se her.

Da gjenstår det bare å ønske alle en riktig god jul og et godt nyttår. Nå tar hvertfall jeg juleferie.

Dagny

SKISAMLING

Brandbu har annet å by på enn nakne mannfolk.....

Vi har Åstjernstua, en liten perle ved et vann inne i skogen. Nær mygg og elg - og langt fra bygdefolket. Rett utenfor døra går skiløypene både til Oslo og Gjøvik. De som har studert skogfag har tilbragt 3 lange uker her - tilbudet denne gangen er kortere: 3 dager. Regner med at Brandbu "seiler i medvind" etter forrige innlegg, og forsøker derfor å dra i gang en skihelg med o-løpere fra Ås. Sett av helga 18. -20. januar, og meld deg på til undertegnede!!! Kan garantere snø, men ikke nakne mannfolk (muligens Ola...... )

Ine

ALL PR ER GOD PR?

I går debuterte jeg i årets Ås by Night&Fog Cup. Det ble ingen stor suksess.... To av grunnene er:
1) Ser jeg ikke på kartet - så finner jeg ikke postene
2) Ser jeg på kartet - så snubler jeg

Begge deler skjedde i går.... I dag har jeg derfor hinka rundt på Nesodden og trent venstrebeinet i intens jakt på kloakksyndere. Kvelden har jeg brukt til å surfe..... Som vanlig surfer jeg på mye rart. I et forsøk på å oppdatere meg på "Hadeland-news" fant jeg denne kjekkingen.... Brandbu IF sin beste sprinter UTEN klær. Måtte kjapt ta en telefon til min far, trener og leder i Brandbu IF, for å forsikre meg om at han ikke var neste mann ut. Han bedyret at all PR var god PR.... Jammen godt jeg kom meg bort fra den klubben! Men er ikke fremmed for at dette kan være noe for Ås Boyza på desperat sponsorjakt. Synes det var på tide med en naken mann på denne siden! Gjør du som meg og sitter inne foran PC-en i vintermørket, så kos deg med flere bilder her:

http://www.hadeland.net/lokal_sport/article3153709.ece

Årets beste løp!

En ganske grei konklusjon siden det også var årets eneste løp. Løpet det er snakk om var ikke bare sesong debut, men også debut i det etterhvert tradisjonsrike "ribbe & loff" løpet som Sentrum OK (eller egentlig Gisholt) arrangerer, i år med stor deltaker rekord. Løypa målte 3km og gikk i Torshovdalen. Bestetidene var 16.27 minutter for H17 og 24.04 minutter for D17. Gratulerer til pansperpike Line, og Wendy som også var ganske kjapp. Se ellers resultater på sida for ribbe og loff.

Når man ikke løper på sprintkart til stadighet, er det vanskelig å lese riktig på hvor man kan og ikke kan passere, og ikke minst se de riktige vegvalgene. Det var dessuten flere finurlige strekk siden flere porter var stengt selv om de i følge kartet var passerbare. Løypeleggeren hadde vel egentlig tipset om dette på forhånd, i hvert fall hvis man leste PM. Der stod det nemlig: "Løypa skulle være bra variert, og enkelte strekk kan nesten oppleves som litt labaryntiske. Så hva gjorde laboranten da han kom til labarynten? Han labba rundt den!"

Selv om jeg var godt bak beste dame, er jeg ganske fornøyd, jeg ble jo ikke sist. Det ble en bom på sjetteposten, men det var jeg ikke den eneste som gjorde. Den var "løinn" som vi sier der jeg kommer fra, og med mine sprint ferdigheter skjønte jeg hverken av kartet eller postbeskrivelsen at det var en "hule" i postringen. Så selv om det alltid er ergerlig å bomme og jeg burde ha koblet med alle kommentarene fra folk som kom i mål før jeg starta, var det en "akseptabel" bom.

Det var moro å løpe o-løp igjen, og nå har jeg løpt (jogget) 5 ganger 30 minutter på 5 uker, og det ser ut til å gå bra med ryggen, så nå begynner jeg å føle meg trygg på at jeg ikke trenger å avslutte min (fantastiske???) o-karriere riktig enda. Jeg kan kanskje til og med prøve å trene mer enn en gang i uka og se om det også går bra.

delvis"bækk in bissniss"

Ingunn B.

Panserpike og PPU-student

Et år på lærerstudiet innebærer uten tvil en stor mengde praksis. I tillegg er det fort gjort å indirekte tre inn i arbeidslivet når inspektøren stikker hodet inn døra: ” Ja, du vil vel gjerne ta noen ekstra timer, jeg setter deg opp i morgen, fredag og…..” Jeg har for lenge siden slått fast min nye status; vikar. Kronene ruller inn på konto, stadig kommer jeg hjem med buksa full av hvite krittmerker skummelt lik en høyre hånd samtidig som toleransen for kombinasjonen støy og konsentrasjon utvides kontinuerlig.

Så en dag er det oppmøte 07¹⁵ på skolebussens holdeplass. Morgentrøtte foreldre kommer tuslendes fra alle kanter med sine forventningsfulle 11-åringer. Skolesekkene er fylt til randen, ikke bare med grillpølser, men store mengder tekniske duppeditter; ipod, gamboy og PCP. Tja,.. min kjære sirkelrunde diskman med diameter nær 20 cm er definitivt på vei UT.

Før vi ruller av gårde tar jeg imot 5 forskjellige beskjeder fra 5 forskjellige foreldre om 5 forskjellige elever med 4 ulike navn. Like etter passering av bomstasjonen inn mot hovedstaden er første krisestopp for tissing i skogen. Noen få mil senere er spyposen tatt i bruk. Vi kjører langs Mjøsa og i forbifarten konstaterer et lyst hode at det er den største et eller annet før konsentrasjonen igjen er 190% rettet mot chatting over Nintendo’n. Spilleboksen er blitt en skravleboks som selvfølgelig letter på kommunikasjonen mellom de fremre setene og bakerste seterekke i bussen. Problemene er minimale helt til det ikke lenger er en selvfølge at det er Doffen som skriver når Doffen sender en melding men kanskje heller Dole eller Ole. For Hetti skriver hun liker Dole men har lånt boksen til Netti som tror Letti er kjæreste med Ole. Klart det er stas å skrive under falsk navn, og gjerne ett som tilhører en annen.

Knallharde bussregler om null mat og drikke om bord i 2 timer gir sitt utslag - det blir med den ene dopausen. Til gjengjeld stiller 50 elever slitne etter bussturen på Skogbruksmuseet, Elverum, med mager som rumler i stil med godstogene forbi Ås stasjon. Da det endelig blir mat, etter en runde med mye gaupe og hjortedyr, varer roen i omtrent 7 min. Guttene har barrikadert seg i ekornhytta oppe i et tre og nekter ethvert besøk av det hunlige kjønn. Tydeligvis har gutta ennå ikke oppdaget at begrepet ’gentleman’ må settes ut i livet for å komme noen vei som helst med de unge frøknene og det omdiskuterte hvem liker hvem temaet. Endelig skal klassen videre mot bjørnejakt på Prestøya. Rifla blir ladet etter alle kunstens regler med stapping av krutt og tøyfiller for å pakke det hele godt sammen nedi løpet. Bjørnen blir skutt men intet skinn solgt, for nå skal vi videre på lysbildeshow. Konsentrasjonen er slutt og bildene ruller over skjermen uten at så mange tar notis av tiurens barnålspisende matvaner.

Før nesa vendes sørover blir museumskafèen utsatt for et kraftig innhogg i det sukkerholdige varelageret. Elevene sluses ut museumsdøra og inn i bussen med gjentatte påminnelser om å huske alle sekker, votter, jakker og et dobesøk. Plassert i midtgangen sørover mot Gardemoen får jeg aktivisert meg selv med litt skriving. Elever henger over hodet på meg og er på konstant tur til å forlate setet sitt. Bussjåføren informerer gjentatte ganger om nødvendigheten av sikkerhetsbelte. De fire fem stykkene som allerede er blitt hakket på et halvt dusin ganger ser fremdeles ut til å være tunghørte, ny runde med mas igjen. Lyd av en uant størrelse decibel trenger gjennom ørekanalene som den ultimate test før vi sveiper gjennom siste rundkjøringa på Ås.

Innblikk i lærerens hverdag - JEPP – og innmari mye moro. Ikke bare har jeg oppnådd kunnskaper på høyt nivå om PSP og Nintendo DS. Jeg har skaffet meg et nytt blyantportrett å henge på veggen, 52 (2 lærere) kjente ansikt i nabolaget og lært litt om tiurjakt og bjørnefangst. En minikonsert med klokkeklar duosang har jeg fått gleden av og ikke minst er jeg i besittelse av inngående informasjon om opptil flere av de pågående hemmelighetene om Doffen som liker Hetti som ikke egentlig liker Doffen men som kanskje liker Doffen litt allikevel….

Ragnhild