Vår helt!

Det er ikke mange mannfolk som får omtale og bilde på Panserpikesida, men en der ute har virkelig gjort seg fortjent til det! Olav Johannes Deelstra har gjort sine saker bra i o-løypa hele vårsesongen og er nå klar for ungdoms-EM i Slovenia til helga. Vi ønsker OJ lykke til, og sender mange panserpikesuss og -klemmer med på ferden :-)

Buk-landing

O-festivalen er over og ble slettes ingen brak suksess. "Flatt, åpent og detlajfattig terreng" var vel ikke inntrykket vi satt igjen med etter løpet. Det var faktisk endel bush og skrekkelig mange stier. På de individuelle løpa gjorde Sofie sine saker bra og fikk med seg en 6. plass fredag og en 5. plass i jaktstarten dagen etter. Men det ble noen ublide møter med underlaget nord for rullebanen ved Gardermoen denne lørdagen. De to beste fra forrige helgs strabaser Sofie og Line tråkka begge over og kunne derfor ikke løpe stafett. Det ble mange omrokkeringer og fram og tilbake men til slutt løp Ingunn S, Dagny, Ragnhild og Ine i den rekkefølgen, på førstelaget. Med unntak av Ragnhild bomma vi mye og holdt oss godt nede på resultatlista. 2. laget var ikke langt etter og der løp Selma, ei kanadisk jente, Øygunn og Wendy. Selma har aldri vært så lysten på 1. etapper, men blei kasta inn i siste lita. Hun er nok ikke mer lysten på 1. etapper nå....

Men ingen grunn til bekymring. Skadeskudte panserpiker kommer sterkere tilbake. Nå skal vi trene og løpe mange ferieløp. Til høsten er vi fit for fight igjen og setter nye plasseringsrekorder?!?

O-festivalen neste!

Det blir ei travel helg for Panserpikene; 3 løp og arrangementsoppgaver på de fleste av oss. Fredag kveld blir det sprint for D21E, mens det i de andre klassene er mellomdistanse. Lørdag har D21E mellomdistanse, mens de andre løper langt. Søndag er det en ny stafett, og panserpikelaga er veldig like de fra Venla, bortsett fra litt omrokkering på etappene på 2. laget, og at mamma-Øygunn endelig er tilbake! Flatt, åpent og detlajfattig terreng er ikke akkurat det vi er vant til, men tør vi håpe på ei topp 10 plassering?

The Ultimate Jukola-Tour 2006

Så er det sportslige behørig rapportert, og det er på sin plass å fortelle litt mer om hva vi opplevde i det store utland...

De fleste Panserpikene prøvde seg i år på et litt annet opplegg; vi droppa Kopland travels og hans Silja Symphony med handlegate og det hele (og dertil tilhørende fulle svensker som vi ikke kjenner), og valgte istedet å fly bort. Første delegasjon forlot Ås 06.15 fredag morgen, sånn passe våkne. Litt utpå fik vi oss en fin runde i relevant terreng i de finske skoger. Dr. Schei har ikke lært at man godt kan kutte litt på løypa, så vi andre fikk god tid til å drømme om Cola og annet snacks mens vi underholdt et byggefelt med vågal skifting og fengende norsk musikk.


Etterhvert kom vi oss imidlertid til en velfylt finsk butikk, og fikk bunkra opp te for den kalde årstida. Mens andre sørger for å fylla opp spritkvota hjem fra Finland, er altså Panserpiker vel så opptatt av landets brede utvalg av te... Vi hadde leid oss en fin-fin (om enn noe trang) mökki i passende avstand fra samlingsplass, og fikk der litt avslapning. Etterhvert ble det også en tur ut i skjærgården med tilhørende bading, elgsafari og restaurantbesøk. Da resten av folket ankom sånn i 24-tida sov morgenfuglene sin skjønnhetssøvn, morgendagens frydefulle opplevelse var i anmarsj...



På kilpailukeskus var det varmt, mye folk og aktivitet. Etter endt stafett tilbragte vi tida med shopping, øltelt, minttu (Mini-Martini er trofast Panserpike -fan), jakkeprosjektjobbing og så så vi jo litt på denne herrestafetten. Dagen derpå var ganske slitsom, men sola og stort sett bare blide folk gjorde alt veldig lystbetont. Vi kom oss etterhvert vel hjem, og kunne konstatere at det hadde vært det man kan kalle en "fin tur"!

"Oj, disse her sprang fort!"

Kommet meg hjem nå og tar oppfordringa fra Line om å skrive noen små ord:

Stod på fjerde rad med startnummer 220 på brystet. Klar-pang! Og vi løp. Jeg valgte å dra et vensteveivalg ut i gjørma og slapp køen opp til startpost.Den første posten var merkelig enkel og jeg ble nesten overraska over å ikke finne en annen post først. Men det ble vanskeligere og jeg fant feil gaflingspost mot 3.post. Tapte nok ikke mere enn 20 sek på det (så kan ikke kalles bom). Mot femte post løp jeg først inn i et tre med leppa (!) først for så å falle og knekke kompasset.

Uten kompasshus måtte jeg skjerpe meg og bestemte meg for å ikke slippe de som løp før meg for å ikke miste retninga. Ble litt stressa mot 6.post og fant nok en feil gafling, men tidstapet var nok minimalt også denne gangen. Jeg hadde langstrekk mot 8.post og løp ut av klynga som etter min vurdering dro for langt til venstre. Det viste seg å være lurt da posten fikk en mye bedre inngang fra høyre. På 10.post ble jeg tatt igjen av en klynge som løp styggfort. Da begynte det å gå opp for meg at jeg nok lå bra ann. Mot nest siste post var det varmt og tungt. Jeg syntes det gikk tregt , men av strekktidene kan jeg lese at at jeg hadde 4.beste strekktid av 814 løpere så det var nok flere som var slitne der.

Som Line så fint skrev: "totalt utslitt". En passende beskrivelse. Jeg hadde nok vært litt sløv før start som ikke sjekka hvor langt det var fra siste til veksling. Gikk nok litt fort ja! På veg ut fra mål snørte brystet mitt seg sammen og det kom syke lyder ut, ekkelt. Tror aldri jeg har tatt meg så ut før. Kjempeopplevelse alikevell!

Til angrende DJ: dro ikke på styrken idag, fikk nok trappetrening på båten igår :p

Sofie

Nr 50 i Venla-stafetten

Salo-Jukola ble en stor suksess for Panserpikene på alle måter. Først og fremst var det nok en god stafettinnsats! Det var et skikkelig kick å høre fra siste radio at Sofie var på 13. plass, som beste norske lag. Når vi så fikk se løperne komme inn mot siste post, og hun fortsatt lå like bra an var det mange oppmuntrende tilrop å få fra de andre norske i paddocken på vei bort til vekslingsplanken. Mens en totalt utslitt Sofie sengna om, røska jeg til meg kartet og bega meg oppover i lia; lettere nervøs, men aller mest veldig inspirert. Plukka poster og løpere lett i starten, og mot 4.- 5. post begynte det å renne på med stor-løpere bakfra. Det gikk ikke avskrekkende fort, og følte jeg hadde god kontroll på orienteringa. Registrerte at Nydalen og Halden bomma, mens jeg dunka rett i min gafling- herlig! På 8. kommer den eneste bommen. Jeg holder ryggen til Brigitte Grüniger (Tampereen Pyrintö) bortover ei skråli og er fornøyd med at vi har tatt et bedre veivalg enn de andre løperne i klynga. Vi passerer over ei grøft og jeg vet jeg bare skal 20-30 meter lenger fram og ta posten på et høydepunkt. Men så svinger følget mitt opp til høyre. Jeg tenker, dit skal ikke jeg, men har ikke selvsikkerhet nok til å fortsette dit jeg innerst inne vet at min post skal ligge, og det blir en runde rundt på svaberga før jeg slukøra går tilbake til utgangspunktet og finner posten. Taper nok minst 2 minutter her. Etterpå er jeg litt stressa, holder kartet 180 grader feil og nøler litt. Greier å skjerpe meg, konstaterer at mange av laga fra tidligere fortsatt er i området, og ser ryggen på Nydalen og Lene Moe foran. Resten av løypa går unna uten tidstap. Har nok vært i bedre slag fysisk, men det var en utrolig følelse å komme inn mot siste post og høre at nr 5 veksler! Sliter meg inn det lange oppløpet og bort til Ragnhild som står og tripper ved planken....så er det bare å kose seg resten av dagen og natta :-)

Ragnhild var langtfra fornøyd med sitt løp. Det ble mye småbomming og stress med løpere i høy fart som passerer forbi. Hun veksler som nr 52 og er veldig skuffa. Vi andre på laget er imidlertid klar over at det kunne vært hvem som helst av oss andre som ikke hadde dagen; vi er alle såpass ustabile at det skal litt til at alle har dagen. Ragnhild har heva seg flere hakk i år, og allerede til neste helg er det muligheter for revansje!

Ine har vært forkjøla siden pinse og syntes 7.7 km i varmen ble veldig tungt. Hun leverte imidlertid et stabilt løp på sin egen bursdag, uten store feil og vi kunne oje henne inn til 50. plass. Godt innafor målsettingen og ny rekord- igjen!

Andrelaget løp inn til en hederlig 157. plass. Dagny løp stort sett bomfritt på 1., og sendte Ingunn ut på en 202. plass. Ingunn bomma endel på 1. men går greit igjennom resten og plukker 15 plasser. Bra debut! Selma syntes det ble litt for mye bomming, men plukker likevel et par plasser. Annemarie gikk nesten på en sperkk etter å ha bretta bort siste del av løypa (:-)), men leverer likevel ei godkjent sisteetappe!

Når bare Sofie har kommet seg hjem (hun har feira på båten i natt!), får vi nok en mer fyldig rapport fra hennes knallgode førsteetappe.

Line

Venlalaga er klare!

Panserpikene stiller i år to svært så sjarmerende :-) lag i Venlastafetten (damestafetten på Jukola) i finske Salo 17. juni.



Panserpikene 1:

1. Sofie - liten, men med temperament, albuer og hode som har vist seg å funke bra i store startfelt. Gir oss et godt utgangspunkt
2. Line - likte seg godt på 2. på Tio, og har en disk å revansjere fra i fjor...
3. Ragnhild - sikker som banken, og har fått farten voldsomt opp i år
4. Ine - har tradisjon for å ruse forbi mange lag på siste

Målsetting: Topp 60

Panserpikene 2:

1. Dagny - erfaren førsteetappeløper som ikke lar seg forvirre av 800 andre
2. Ingunn S - rask til beins og glad i å løpe med mye folk rundt seg
3. Selma - løp bra på Tio!
4. Annemarie - solid sisteskanse!

Målsetting: Topp 125

Sofies verden

Vi fortsetter med presentasjonen av Panserpikene. Denne gangen kan du bli litt bedre kjent med Sofie, yngst i den harde kjerne, og vårt håp i helgas testløp til jr-VM på Hønefoss.

Hva skal du gjøre i sommer?
o,o,og o hadde jeg tenkt. jukola, o-festivalen, o-ringen og o-uke i nordland.
trene litt o hjemme og borte. hadde tenkt å få meg sommerjobb, men innser at
det blir smått med det. Om noen har en jobb å tilby så bare si ifra :)!

Og hva bedriver du dagene med ellers i året?
trener noe over gjennomsnittet mye og restituerer (sover) på Ås vgs (og får
gode resultater av å gjøre skummelt lite!). Prøver også i ledige stunder å
være litt sosial...

Hva skal du bli når du blir stor?
ehh. nei no større blir jeg nok ikke.. yrkesvei har jeg bestemt meg for helt,
men det blir nok noe i realfagsveien.

Beste idrettsprestasjon?
Resultatsmessig er 4.plass i nattNM og 4.plass etter jaktstarten i
Smaaleneløpet det beste. Kan også ta med at jeg vant et todagersløp i Spania i
vinter med 50 min margin :D


Værste o-opplevelse?
O-løp i Asker da jeg var 14 eller 15. Hadde brukt over en time og fortsatt
bare funnet to poster. Tryna i en myr, slengte fra meg kartet og masjerte
tilbake til mål. Eneste løpet jeg har brutt faktisk!

Favoritterreng?
Har jeg ikke funnet enda. Har mange hate-terreng isteden. (tiuråsen f.eks)

Har du satt deg noen mål for o-sesongen?
få flere poeng i CC enn i fjor. Løpe flere feilfrie løp

Andre interesser enn o?
trene langrenn. skravle

Hva spiser og drikker du helst?
mat og drikke. Spiser det som blir servert, men må jeg lage mat sjæl lager
jeg oftest ostesmørbrød (veit det er kjedelig, men jeg er sulten og det går
kjapt). Noe av det beste jeg veit er karamellpudding og is.Og kjøtt da (ble jo
ikke kaldt fleskefia uten grunn)

Har du noen helt(er)?
må nok bli tantene det ja :D

Hva med drømmemannen, hvordan er han?
Drømmene mine er ikke lette å tyde, kan ikke huske å ha huska det jeg har
drømt en eneste gang.. Drømmemannen er nok der inne i drømmene et sted, men om
han kommer frem får tiden vise :)!

Har du noen livsfilosofi du prøver å etterleve?
Kanskje det å ikke jobbe for hardt med det en ikke treneger å jobbe så hardt
med.. Jeg lever etter å sortere det som er viktig å gjøre fra det uviktige, og
det gjør jeg ikke..

Ellers noe å meddele verden der ute?
pass opp for panserpikene! Vi har ennå ikke nådd høyden!! :D