Mens flere av panserpikene strevde/kosa seg/slet/nøt (velg det som passer) seg gjennom Ås og omegns skoger valgte den fortiden utflydde pansermädchen å reise på tysk sirkeltrening for første gang. Jeg har nemlig blitt medlem i Hochschulsport, Universitetet i Bonn sitt svar på UMBI. Der er det alle mulige utvalg av aktiviteter, fra sjakk og bridge til frisbee og redningsvømming. Orientering finnes ikke, så jeg har heller valgt å satse på irsk dans og klatring dette semesteret.
Uansett, det er endel av aktivitetene fra Hochschulsport som er gratis og ikke krever oppmøte hver gang, og sirkeltreninga er en av dem. Den foregår på Venusberg, som er et lite "fjell" femogførti minutter på sykkel (dvs, på min litt tunge tregirs damesykkel som aller best egner seg til sykling i skjørt) fra der jeg fortida bor.
Grunnen til at jeg ikke hadde møtt opp før var delvis min skepis til halvannen times tysk sirkeltrening, til min egen sirkeltreningsform (har dessverre ikke vært den panserpika med best oppmøte prosent på ÅUO sine sirkeltreninger det siste året heller), og at fredagskveldene her nede ofte har dratt ut i det lange og det brede og da frister det ikke så mye å stå opp tidlig for å reise på sirkeltrening.
Uansett, tanken på at andre skulle slite rundt i skauen og skulle gjøre i det i flerfoldige flere timer enn jeg skulle være på sirkeltrening motiverte meg til å komme meg opp og ut. Og for en nydelig dag med nydelig vær jeg hadde valgt. Det øsa ned og regna uten side stykke, og da er man spesielt imponert over seg sjøl når man finner ut at man har glømt et ekstra par sokker når man kommer fram. Alltid deilig å putte våte bein med våte sokker ned i tørre joggesko... Uansett, det gjorde min opplevelse litt nærmere Kadaver'n, jeg var i det minste i nærheten av å være så bløt på bena som dere kanskje var.
Sirkeltreninga starta på vanlig vis, fram med apparatene. Og for en utstyrsmani. Det var medisinballer, basketballer, gymnastikkballer og volleyballer, matter i fleng, både lange og korte og tykke, 4 bukker, masse benker og to barrer (om det er det det heter, sånne som ligner
på det turnere svinger seg rundtogrundtogrundt). Atten poster var det til sammen. Så var det klart for oppvarming, det var jogging og ymse bøy og tøy og styrkeøvelser (godt å få slitt litt i slappe muskler allerede).
Når vi endelig kom i gang med sjølve sirkeltreninga var jeg mer enn godt varma opp og første runde gikk fint. Fant meg to tyske venner som jeg var på post med og det var rett så trivelig. Jeg var racer i forhold til mine postvenner til å hoppe bukk!
Vi gikk ikke rett videre på runde to (det skulle være to runder ja), før den gikk i gang var det litt mer jogging og ymse bevegelser som minna om drillen etter intervallene på onsdag. Når vi var blitt såpass slitne og anpustne, så bar det i gang med en ny runde. Den var noen hakk tyngre enn den første, for å si det mildt. Det er da du kjenner at medisinballene veier tre kilo.
Uansett, det var en fin sirkeltrening sjøl om jeg ikke i det hele tatt forsto et par av øvelsene. For eksempel den der vi stående skulle hive en volleyball opp i lufta for så å sette oss før vi fakka den igjen. Jeg vil nok møte opp på nytt igjen på lørdag om ikke fredagen tar meg med sin salsadans.
Musikken var ikke så veldig ulik den som var å finne på kassett før teknologien tok oss i ungdomskolegymsalen på, en salig blanding av det meste. Og heldigvis ikke så mye tysk trance og Haut ist mein tag.
Fra Tyskland kan det ellers meldes om at det er trivsel, trening og trygghet på sykkel i høysete. Det er ikke mange som kjenner til sporten orientering når jeg stolt bruker ÅUO-jakka til og fra jobb de dagene jeg skal trene etterpå. De synes vel egentlig bare at jeg er enda litt mer sær enn før.
Ha det eller fint hjemme i gamlelandet! Ta gjerne turen innom om noen er i nærheten!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar