8. plass i o-festivalstafetten!

Panserpikenes 1. lag slo til med en knallsterk 8. plass på Siggerud. Etter ei god førsteetappe der Ingvild var med i den store klynga, slo Dagny til med en sterk opphenting og plukka hele 24 plasser på 4.5 km! På de to langetappene fulgte Ragnhild og Ine opp med gode løp uten særlig bom og plukka ytterligere plasser. En god avslutning på ei helg som ellers var prega av mye bomming for de fleste panserpikene:-)

Andrelaget brukte endel mer tid, men kom etterhvert inntil en 34. plass, mens 3. laget ikke fikk fullført stafetten. Oppsummert må dette være en god inngang til en god treningssommer, og på NM stafett skal vi stille to gode lag!

JOHN BON JOVI

Lånt fra VG.no, Foto: MARTE VIKE ARNESEN

En helt fra de yngre dager? I går var det konsert på selveste Ullevål stadion. Vi var hvertfall tre panserpiker tilstedet, og jammen var det ikke en 29997 andre der også. Gode gamle slagere og noen nye slagere kom på rekke og rad. Regnet gav seg da de sang en coverversjon av "Here comes the sun". En riktig så bra kveld. Du burde angre hvis du ikke var der!

Vellykka Venlojen viesti!

Sju glade panserpiker koste seg i vanskelig finsk terreng, og kom i land med en 87. og en 256. plass. Det var vel ingen av oss som gikk bomfritt igjennom, og noen la igjen litt mer tid enn andre i grøntfelta, men alt i alt må vi si oss fornøyde! Debutant Silje og sisteetappeløper Ragnhild gjorde spesielt gode løp:-) Jeg fikk med meg både første og siste etappe (under pseudonym - beklager at jeg ikke orka annet enn å jogge Dagny-noen vil vel påstå at jeg gjorde skam på navnet ditt:-), og var etter det så sliten at jeg ikke fikk knipsa et eneste bilde av troppene, men fant noen arrangørbilder...

Nå går vaskemaskina med to sett EKSTREMT møkkete o-klær fra de dype, finske grøfter Håper forresten at det blir stygt vær i neste uke, da beina neppe blir reine igjen på ei stund....

I morra er det en ny dag, men langtfra en hverdag - INE FYLLER 30 ÅR!!! GRATULERER!

Line

Ferie og orientering i Frankrike

Her kommer en liten rapport fra en 12-dagers tur i Frankrike, nærmere bestemt Provence. Med på turen var undertegnde, samboer Per Henning, og Gunnar på ett år. Vi fløy tur-retur Nice, der vi henta ut leiebil og kjørte til Apt som ligger ved Luberon fjellkjeden i Vaucluse. Der ble vi ei uke, før vi kjørte tilbake til kysten og bodde 4 netter ved Antibes ikke så langt fra Nice.



"Championnat de ligue Longue distance"
Vi hadde lyst til å få med oss ett orienteringsløp mens vi var der nede, og etter grundig research fant vi et løp som gikk i det området vi ville reise til 1.juni. Så flybilletter ble bestilt til 30 mai med hjemreise 10 juni. Det tok lang tid før vi fikk kontakt med arrangørene, men vi fikk etterhvert meldt oss på. Vi mailet også med en vi skulle møte på løpet for å få kart til å trene på ellers i ferien.

Løpet hadde benevning "Championnat de ligue Longue distance", noe vi tror tilsvarer KM klassisk. Vi visste ikke akkurat helt hva vi dro til og var veldig spente da vi ankom samlingsplass. Løpet gikk i Cigonce som ligger omtrent på grensa mellom Vaucluse og Haut de Alpes Provence

Siden vi hadde med oss Gunnar, ba vi om at jeg skulle starte så tidlig som mulig og Per Henning så seint som mulig da vi sendte påmeldinga. Til og med på fransk ved hjelp av vår kart-kontakt. Dette hadde arrangøren bare delvis greid å oppfylle, og vi skjønte fort at det skulle holde hardt å få Per Henning ut til riktig tid hvis jeg skulle gjennom hele løypa. Vi følte at vi som nordmenn måtte gjøre et best mulig inntrykk på franskmennene, og dermed satse mest på den av oss som hadde best sjanse. Det var uten tvil Per Henning, så strategien min var klar da jeg la ut: Dersom jeg ikke greidde hele løypa innen han måtte dra til start, skulle jeg ta kjappeste veg til mål.

Bildet viser løypa (D21 A, 4.6 km) med inntegna vegvalg. I starten gikk det greit, men med skikkelig bomming på både 4 og 5 sprakk tidskjemaet og jeg kutta til siste post etter 6 posten. Strategien slo godt til, Per Henning vant med ca 4 min på tiden 1 t og 19 min (H21A, 8.1 km). Ut fra tidene i E-klassen ville han også ha vunnet den om han hadde greid 2 km til med kilometertid på 15 min. Han hevder å ikke ha løpt spesielt fort, og at han bomma ca 6 min, så selv om franskmennene har Thierrey ligger vel nivået i Frankrike litt under Norge. Det var anslagsvis 200 deltagere. Terrenget minnet om Spania. Kartet var greit, men noe grovt. Det var også brukt i det franske langdistanse mesterskapet i 1998. Alt i alt synes vi det var et bra arrangement, selv om servicen med startidene var litt så som så.

Som kjent kødder man ikke med mat i Frankrike, heller ikke på o-løp. Dermed ble alle igjen etter løpet og bretta ut bord, tepper og stoler, dro ut "matpakka" som bestod av minst en kjølebag og samlet seg rundt omkring til piknik. For oss som var litt mindre forberedt, var det mulig å kjøpe nystekt pizza på samlingsplass. Da snakker man ikke om en lunken grandis, men en pizza som faktisk bakes på samlingsplass.

Trening

Torsdag skulle vi trene på det kartet (se bildet) som var nærmest, men det var likevel et stykke å kjøre da dette var på sørsiden av Luberon. Vi parkerte utenfor kartet, på sørsida langs vegen som går i nord-sør retningen midt på. Jeg løp av gårde først, mens Per Henning ble igjen og passet en sovende Gunnar. Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk til hele økta, kartet var stort sett grønt og tettpakka med kurver, så jeg tenkte å jogge litt langs stier og veger. Løp dermed vegen oppover og nordover, men da jeg kom til det området hvor det var litt hvitt på kartet så det veldig fint ut så jeg sprang innom noen av postene, det hang ingen poster ute så dermed gikk jeg rett i alle. Det var utrolig fint der, men litt ørkenaktig sand/grus bånn, så jeg begynte å tenke mye på slanger, og tok stien om starten og derfra ned tilbake til bilen. Jeg er helt sikker på at det er mye mindre slanger langs stier enn utenfor. Jeg vet forøvrig ikke om det finnes farlige slanger i Frankrike.


Ferien forøvrig
Provence er, med rette, kjent for vakre landskaper. Her lar jeg bildene tale for seg. Vi så blant annet en vernet sedertre skog, ruiner av en gammel festning, ett svært oppkomme der vannet rett og slett fosset opp, landsbyer med smale gater, uttalige resturanter, boulangerier og kafeer. Dessuten et marked med frukt, grønnsaker, oliven, pølser, honning, lavendel og mer til i alle former og varianter. Vi fikk selvsagt med oss endel god mat, og fikk testet noen lokale viner som absolutt kjentes bra ut for en ukyndig gane. Gunnar hadde størst sans for å plaske i by-fontenene. Å reise med en baby kunne vært er en lett måte å komme i kontakt med folk på,hvis man hadde kunnet språket. Det var mange som snakket til oss, eller rettere sagt Gunnar, men det vi skjønte kan vel oversettes til "dikke dikk søte lille gutt".

Ferien ble avsluttet med en tur i Nice, og noen dager ved stranda.

Ingunn