
Da er vi vel hjemme igjen fra ei fantastisk uke i Zermatt. Sportslig kan vi vel si at prestasjonene var sånn middels, men i forhold til "feriegjennomsnitten" var vi nå hvertfall svært aktive. SOW 2006 hadde kanskje ikke alltid de fineste terreng å by på, men de var anderledes og morsomme, tidvis svært krevende o-teknisk. Og for noen omgivelser! Det var lett å la seg distrahere av utsikten om man bare så på den.
Line i innløpet første dag.
Hver dag ble vi frakta opp til samlingsplass med en eller annen bane til 2500 - 3000 m. Da vi nærma oss toppen, var det ofte ei maurtue av tidlig startende løpere å se under seg. Høyden var meget merkbar i starten, men vi vendte oss fort til det og pusten blei ikke noe stort problem, men syra kom kjapt snikende i motbakkene. Når sant skal sies var det jo egentlig så bratt at det tror jeg den hadde gjort uansett. Det blei litt krabbing.
Utenom løpa blei det tid til å se seg om, og noen av panserpikene fikk med seg både en og to topper over 4000 m. innsausa i faktor 30 traska vi saaaaakte oppover breer med høy puls og åndenød. Men når belønningen var å se "hele" verden var det vel verd pustinga.

Ragnhild og Elin på Breithorn 4164 moh
Panserpikene tok alle sine oppgaver seriøst også i ferien og det var flere som la inn en god innsats på diverse jakkeprosjekter, Noen kom lenger enn andre og er spent på komiteens bedømmelse. Vi lurer egentlig på hvem som sitter i komiteen.

Samlingsplass og utsikt over terrenget 3. dag på Trockener Steg, 2900 moh

Hver dag blei øra tuta full med tradisjonell sveitsisk folkemusikk, jodling og alpehorn.

Riffelsee, ca 2750 moh. Et fint badevann for varme o-løpere.