torsdag, november 06, 2008

Når jeg var liten drømte jeg om å bli prinsesse...


Den livsstilen tror jeg fortsatt hadde passet meg utmerket, men en prinsesse trenger en prins og de vokser jo ikke akkurat på trær! Nettopp derfor ble jeg så glad når jeg på min daglige surferunde på nettet kom over denne saken http://www.seher.no/php/art.php?id=793283

Han er prins, han er greit kjekk, han kommer fra Sverige som er nære Norge, dette passer jo perfekt:) Og mens jeg omtrent begynte og planlegge livet vårt sammen (sorry Ola – du blir dumpet for en kongelig, sånn er det bare) kom jeg på at han vet jo ikke at hans sjelevenn og fremtidige livsledsager sitter på Ås…

Derfor ble følgende plan lagt:
- Først må jeg komme meg til Sverige, og hva arrangeres der? 10mila!
- Hvem var på 10mila i fjor? Kungen! (min fremtidige svigerfar) vi satser på at han kommer i år også:) Om ikke enda bedre – han sender sønnen sin;)
- La oss si at både jeg og Carl Philip er der, da må jeg bli lagt merke til, og hvordan blir man lagt merke til? Man blir nevnt av speakeren… Og han velger som regel og fokusere på de gode, så da må jeg bli god!

Jeg ser for meg et scenario ikke ulikt dette:

Speaker: ”Og Maren fra Ås-UMB har løpt sjukt fort”
Maren: ”Ja, nå er jeg sliten, men fornøyd. Trening lønner seg!”
Drømmeprins: ”Hvem er den vakre tjej som løper så snabbt? Send hon till mej”

Og resten er selvfølgelig historie...