Panserpikene

Kartarkiv

2011-02-17T20:28:00.002+01:00

Heisann!

Jeg har nettopp laget et kartarkiv der jeg kan legge ut veivalg fra treninger og løp, og oppfordrer dere andre til å gjøre det samme! Det er en egen side der kartarkivene til alle Ås-løpere ligger, og den finnes her. Send mail til Jo Inge for å få tilgangskode.

Det hadde vært moro om det var noen andre jenter å sammenligne veivalg med;)

Silje

Romjulsdrøm

2010-12-30T11:00:00.007+01:00

Bildene er riktignok fra i fjor, men det er hvitt og fredfullt ute, og det er kjørt skispor på jordene i hvert fall, har ikke fått testa de siden jeg har hatt ett visst forbruk av snørrpapir i det siste.

Panserpike duell i Bamble

2010-11-16T09:43:00.004+01:00

Sist lørdag var det duket for en stor panserpike duell under Rørholt marka rundt, et tradisjonelt langdistanse løp arrangert av Skeidi OK.

De to panserpikene som stilte til start var Maren og Ingunn. De fulgte hverandre tett gjennom store deler av løypa, her beskrives den tette duellen!

Forholdene: Ett lite dryss sporsnø og et par varmegrader. Oppholdsvær og overskyet.

Starten: Fellestart med litt kaotisk start med knuffing rundt null enhetene da det var nulling etter start, men før kart-plukking.

1. Post: Relativt langt strekk med veiløping før stien oppover inn i skogen. Det går tungt og panserpikene føler hverandre på tennene litt bak i feltet og går rett i.

2. Post: Ingunn får et lite overtak på Maren inn mot posten og stempler litt før.

3. Post: Greit å følge tråkket til traktorslepet. Ingunn drar på litt for å prøve å få tilbake varmen og ikke minst følelsen i beina (vanskelig å løpe fort når man ikke kjenner beina sine helt). Ingunn stopper rett ved posten og er veldig usikker på om det er der eller ikke (ser ingen spor inn mot poste). Nøler til hun blir tatt igjen av Maren og Co og følger etter på en liten bom. Maren har nå overtaket.

4. Post: Duellantene småpludrer mens broren til Ola Marius leder klynga (som fortsatt ligger litt bak) og går rett i posten

5. Post: Løper rundt på veg, igjen en mulighet til å få varme i beina. Ingunn løper så fort hun kan og får ett lite forsprang inn mot posten

6. Post: Ingunn taper forspranget i det hun sliter med å komme over en flombekk. Kommer nesten over, men får vann godt over knea. Igjen kald på beina. Dette varer nå løpet ut. Stempler litt før Maren på posten.

7. Post: Et realt langstrekk. Ingunn løper rett på ved å ta stien opp den bratte bakken og skal derfra mot farlig myr og følge sti mot posten. Maren løper den store stien videre og tar veien mer rundt. Ingunn sklir litt ut på strekket og må justere seg inn på riktig veg og treffer etter hvert stien, men løper nå aleine og vet ikke om hun er foran eller bak, men går rett i posten derfra.

8. Post: Enkel post rett i, for Ingunn sin del. Sola stikker fram og det er riktig vakkert i skogen. Vet ikke hva Maren gjorde

9. Post: Ingunn løper sti rundt, men mister hodet undervegs og gjør en ordentlig nybegynner feil som ikke skal beskrives på internettet. Ser Maren og 3-4 andre løpere over vannet i det de kommer inn mot posten. Begynner å bli sliten og mister litt motet når jeg ser de så langt foran. Nå går det sakte nå. Inn mot posten er det igjen en stor flombekk som må passeres, beina er tunge og kalde og spensten er så som så. Bruker lang tid på å passere, men kommer etterhvert over og får stemplet.

10. Post: Ingunn dilter av gårde, men får ny giv da hun skjønner at de andre har bomma. Stempler på posten, gir på ekstra mot siste og tar innpå.

11. Post: Maren stempler litt før Ingunn

Mål: Ingunn prøver å ta Maren i spurten, men forspranget er for stort og Maren vinner med 2 sek.

Skrivekløe?

2010-10-27T12:05:00.004+02:00

Nei, vi har visst ikke det.

Siden sist har det blitt enda en medalje på Silje, sølv på NM mellom på Beitostølen.

Jeg dukket plutselig opp på styrkedelen på mandagstrening for å ha litt kontakt med øvrige o-løpere i Ås. Der var det ikke imponerende mange, men enkelte påsto at o-løpere ikke trener styrke før 1 november så da får vi se om det blir flere seinere. Jeg ble passe støl i diverse lemmer, så det tyder vel på at det er et visst behov for mer styrketrening ...

Medalje drysset fortsetter ...

2010-09-13T08:03:00.001+02:00

Junior jentene tok sølv på NM stafett i går

På laget løpt: Malin, Ingvild og Silje

Det første NM-gullet: Ultralang 2010

2010-09-03T20:33:00.011+02:00

Tenkte jeg skulle legge ut mitt veivalg fra NM ultra. Her er det:

Startet litt roligere enn vanlig for å holde en jevn fart, og for å finne flyten fort. Var allikevel offensiv fra start, og kuttet stien midt på strekket til 1.post. Fant en kjempegod flyt, og økte farten underveis. Følte meg veldig lett i beina, og hadde en følelse av at jeg bare kunne løpe og løpe og løpe. Følte det gikk fort, men merket lite til at jeg var sliten. Var offensiv hele tiden, tok sjelden omveier, og fant de fine linjene i terrenget. Akkurat slik jeg har drømt om å løpe, og slik jeg har trent på å løpe.

Passering kom overraskende fort. Klarte så vidt å fange opp noen beskjeder om at jeg lå bra an, men fordi jeg ikke hørte noe fra speakeren trodde jeg at jeg var litt bak. Har tidligere vært litt bak de beste jentene på løping, og tenkte at jeg sikkert var det nå også, ettersom løypa stilte en del krav til løpsstyrke. Den siste lille sløyfa på slutten ble gjennomført bra, og på vei ned stien mot siste post innså jeg at løpet hadde vært nærmest perfekt. En liten bom på 7.post, men ellers hadde jeg hatt kjempeflyt, glidd igjennom terrenget, plukket detaljer og poster, og viktigst av alt: hatt det utrolig gøy! Da jeg løp bortover stien mot sistepost og hørte publikummere si at jeg ledet med over minuttet, ble jeg allikevel litt overrasket. Kunne ikke helt tro det, men da speakeren sa jeg hadde en ledelse på 2min gikk det opp for meg at jeg kom til å bli norgesmester. På ultralang. En distanse jeg ikke har fått til noe særlig tidligere pga løpsstyrken. Å løpe innløpet og å krysse målstreken med et flagg var noe spesielt. Ekstra gøy var det å bli norgesmester i et løp der jeg nesten har glemt hva jeg har konkurrert om, og i stedet bare hatt det gøy. Og i tillegg i et så fint terreng der jeg virkelig vet hvorfor jeg driver med denne idretten!

I oktober i fjor la jeg en plan for sesongen, og ble enig med Eivind Tonna, trener på skolen, om at jeg skulle jobbe for å bli bedre fysisk. Da er det ekstra gøy å lykkes på NM ultra, nettopp fordi det var utviklingen av fysisk kapasitet som var målet. Nå venter NM lang, mellom og to NM-stafetter, Junior European Cup i Scotland og Blodslitet før treningen mot neste sesong begynner. Jeg vil bli enda bedre både fysisk og o-teknisk, og vet jeg har en del å hente. Til jr.VM i Polen i starten av juli skal jeg være i kjempeform! Håper noen andre panserpiker vil være med å trene:)

PS: har også kart med veivalg fra EM i Spania. De kommer kanskje snart..

Silje

GULL TIL SILJE

2010-08-30T10:35:00.001+02:00

I NM ultralang.

Gratulerer!

Selv om Silje ikke nådde fram til jr VM i år, synes jeg hun har hatt en flott sesong!

KM sølv!

2010-08-24T12:51:00.003+02:00

Silje, Malin og Ine løp inn til KM sølv i helga

Gratulerer!

Semesterstart

2010-08-10T08:51:00.002+02:00

Studentene har tydelig vendt tilbake til Ås!

I hvert fall mange av dem.

Ønsker nye studenter velkommen og håper mange nye o-løpere kommer på treningene utover høsten.

Sommer

2010-07-09T08:34:00.004+02:00

Siden det ble mange nye panserpiker i år har noen av "gamledamene" gjort forsøk på å oppdatere bloggen ved å legge inn nye løpere og slette de som har byttet til andre klubber. Dessverre er det ingen, hverken nye eller gamle, som lider av utpreget skrivekløe så vi kan ikke akkurat skryte av en veldig aktiv blogg. Her kommer dog en liten oppdatering da mye har skjedd siden sist

Knall suksess for Silje på ungdoms EM i Spania

Resultatene sier sitt: Bronse på lang, 6 plass og beste etappe tid på stafett, sølv på sprint.

Vi gratulerer og er nesegruse av beundring!

2 panserpiker til jr-VM samling i Polen

Silje og Malin er kvalifiserte til samling i Polen med tanke på neste års jr-VM

64 plass i Jukola:

Her er etappe resultatene

1	Silje Uhlen Maurset	23		42:58	+2:03	23/1070	42:58	Split times
	Intermediate 2,2 km	26		16:49	+1:09		16:49
	Intermediate 3,7 km	33		30:56	+1:04		30:56
	Intermediate 4,6 km	25		39:44	+1:44		39:44
	Intermediate 4,8 km	25		42:01	+1:58		42:01
2	Jenni Hesselberg Indby	43	+20	1:23:51	+7:04	70/1055	40:52	Split times
	Intermediate 2,2 km	30		1:02:06	+5:30		19:08
	Intermediate 3,1 km	36		1:12:15	+6:00		29:17
	Intermediate 4,0 km	41		1:20:23	+6:46		37:24
	Intermediate 4,1 km	42		1:22:32	+6:49		39:33
3	Helene Lund-Johansen	65	+22	2:31:37	+24:56	128/1030	1:07:45	Split times
	Intermediate 2,0 km	57		1:43:36	+12:52		19:45
	Intermediate 3,4 km	46		1:59:45	+14:53		35:53
	Intermediate 5,5 km	65		2:27:04	+24:10		1:03:12
	Intermediate 5,9 km	65		2:30:33	+24:49		1:06:41
4	Nikoline Ekeberg Scherve	64	-1	3:47:53	+40:41	84/997	1:16:16	Split times
	Intermediate 2,0 km	64		2:48:12	+27:06		16:35
	Intermediate 3,4 km	52		3:04:16	+29:10		32:39
	Intermediate 5,2 km	58		3:26:42	+34:26		55:05
	Intermediate 6,7 km	66		3:40:16	+39:10		1:08:39

Morokulien 2 dagers

Det har blitt løpt mye ellers også. Jeg har ikke oversikt over alle løpene alle har vært med på, men kan fortelle en litt bisarr historie fra Morokulien 2 dagers, løpet for virkelige premiehaier!

1. dag var mellomdistanse arrangert av Eidskog O-lag på kartet Kroksjøen. På dette kartet var det mye grønt. I tilleg var det svært varmt og tung luft, med andre ord ganske slitsomt selv om løypa bare var 3.5 km. I begynnelsen gikk det greit selv om tempoet var veldig lavt i varmen. Etterhvert ble jeg sløvere og sløvere og surret meg fra post til post. Ingen store bommer, men litt sleiving på et par strekk som gjorde at jeg pløyde forferdelig bush der jeg egentlig hadde tenkt å løpe sti rundt. Slikt tar tid. Resultatet var litt over 61 min, altså ikke noe å skrive om egentlig. Overraskelsen var derfor stor da jeg plutselig fant meg selv øverst på resultatlista! Ikke bare at jeg ledet, jeg ledet med over 4 min på nummer 2 og 12 min på nummer 3 .... Her må det være mye dårlige løpere var egentlig konklusjonen etter 1 dag. Dette var D21K og de beste løperne løper lang, men så ille bruker det jo ikke være ...

2. dag på svensk side gikk mye bedre, der var det herlig fint terreng, og jeg greide å holde unna konkurrentene i jaktstarten, men bestetiden denne dagen var 8 min bedre enn min. Litt mer som vanlig med andre ord. I etterkant sjekket jeg strekktider så hun som var best 2 dag hadde brukt nesten en halv time til en post dagen før. Det forklarer jo litt av resultatene.

Så offisielt vant jeg Morokulien 2 dagers både dag 1 og sammenlagt. Det som resultatene ikke sier noe om, er at det var en annen løper som løp fortere enn meg både dag 1 og dag 2. Mariken, Per Hennings mellomste søster var nemlig også med. Per Henning ordna påmelding for henne, med en sportident brikke fra noen andre medlemmer i Bjerva-klanen. I innbydelsen stod det relativt klart at brikker av en viss type ikke kunne brukes og det var så klart denne typen brikke Mariken hadde, hun fikk dermed ikke godkjent løpet 1. dag (2 dag fikk hun lånt en annen brikke av arrangøren). Så når samboer fikser konkurrentene på den måten, står man igjen øverst på pallen!

Morokulien 2 dagers er ellers et arrangement som kan anbefales selv om konkurransen ikke er av det tøffeste slaget. I år var det grafse-terreng, men krevende og morsom orientering første dag og virkelig kremterreng andre dag. Det var flere panserpiker med også. Malin vant sin klasse overlegent med en margin på totalt over 36 minutter. Det skyldtes ikke flaks som jeg, men rett og slett at hun var mye bedre enn konkurrentene!

God Sommer

For undertegnede går turen snart til Læsø for skikkelig familie ferie kombinert med Læsø 3 dagers. Håper at andre panserpiker får lyst til å oppdatere sidene litt også. Kanskje noen har vært på noen spennende ferieløp? Kart og fortelling fra ungdomsEM i Spania ... Ferieopplevelser ....

Tio here we come

2010-04-28T20:37:00.001+02:00

Se lagoppstillingene her: http://student.umb.no/~orientering/index.php?subaction=showfull&id=1272464063&archive=&start_from=&ucat=1&

Råtipp fra husmoren på ankeretappe på andre-laget er bestenotering for første laget

Nysnø!!!

2010-04-21T10:07:00.002+02:00

I går da jeg kjørte hjem fra jobb så møtte jeg flere biler med opptil masse snø på taket. Hva i all verden tenkte jeg... Da jeg nærmet meg Ask sentrum lå de jammen meg et pent dryss med hvitt pulver på bakken også. Kanskje det er aske tenkte jeg! Men nei da. Hjemme lå det til og med snø på trea. Våt klisje-snø. Dette finner jeg meg ikke i! Nå er det vår. Her i lavlandet skal snøen bare smelte. Nysnø har ikke oppholdstillatelse. Den gamle snøen har heller ikke oppholdstillatelse, men den er sta og ligger i tykke lag i skogen fortsatt. Jeg legger inn protest. Vekk med snøen nå!!

Egentlig er jeg glad i snø, men fra midten av april kan snøen holde seg på fjellet. Da kan jeg oppsøke den om jeg vil.

TIO mila

2010-04-20T12:04:00.001+02:00

De som vil forberede seg litt kan se på gamle kart over området her:

http://www.10mila.se/2010/index.asp?page=556&avd=150&lang=0

Vårstafett i morgen

2010-04-16T11:58:00.004+02:00

Panserpikene stiller med to lag:

Lag 1:

1. Nikoline
2. Dagny
3. Ingvild
4. Ine

Lag 2:

1. Helene L-J
2. Katrine G
3. Maren
4. Ingunn B

UK har annonsert seier i både herre og dame klassen, så vi vet hva som må gjøres...

Seier er kanskje litt ambisiøst, men det ligger an til en topp plassering!

Kartet fra Blåveissprinten

2010-04-13T09:11:00.003+02:00

Med vegvalg

(Det ene hjørnet ble klipt vekk av en 3 åring som fikk tak i ei saks han ikke skulle fått tak i)

Sesongstart !

2010-04-12T10:59:00.003+02:00

Panserpikene har vært med på sine første løp i 2010
Dette er en veldig ca oversikt

Silje og Malin: Påskeløp, KM natt, samling. Juniorene våre er stabilt gode

Maren: Påskeløp i Danmark. Antageligvis utrolig gode resultater

Ingunn B: Blåveissprinten. Ett typisk ett-girs løp (like sakte overalt) men gikk greit nok. Lite bomming men noe smårusk. Håper det skal føles litt mindre sakte ved neste løp. Kart kommer

Helene: Spring Cup og Blåveissprinten. Ny men tyder på veldig aktiv panserpike :)

Voldsomt stigende form

2010-03-25T09:06:00.003+01:00

Nå er skiføret dårlig og jeg har begynt å løpe igjen. Kroppen min tåler veiløping ganske dårlig, så fram til det er god løpbarhet i skogen, satser jeg på filosofien at det er bedre med flere korte turer enn noen få lange.

Jeg har hatt et par løpeturer til/fra styrketrening, men ellers var den første løpeturen på lørdag. En liten prøverunde bare. Det gikk forferdelig tungt. Det var ganske deprimerende for etter å ha gått mye på ski i vinter trodde jeg kondisen var bedre.

Jeg tok samme runden på nytt i går. Det gikk fantastisk mye bedre. Hvis formstigningen blir tilsvarende mellom hver løpeøkt i vår, kommer dette til å ta helt av. Det er vel ikke helt realistisk å tro det, men det var i hvert fall deilig å føle seg kjapp og lett selv om det bare var en kort tur. Kanskje det rett og slett blir en ny runde i kveld?

Våren nærmer seg

2010-03-23T12:44:00.003+01:00

Det har vært en utrolig flott vinter på Ås. Ikke en plussgrad og flott skiføre mellom jul og midten av mars. Nå har snøsmeltinga satt inn, med regn, tåke og drittvær. Ikke så trivelig akkurat nå, men det går greit etter mange dager med sol og blå-swix føre.

Panserpikene har brukt tida til skigåing (og litt andre ting) framfor å skrive i bloggen. I det hele tatt kommer blogg skriving litt langt ned på prioriteringslista.

Nå ser vi fram mot o-sesongen. Snart er det bart og mulig å løpe i skogen, og vi er straks klar for Tio. Foreløpig liste over de som skal være med inneholder mange, nye spennende navn. Samt at tidligere ungdomsklasse løpere skal løpe på dame-laget for første gang. Mulig også dameløpere må til for å fylle opp herrelagene. Følg panserpikenes tio-oppkjøring!

Reiseskildring

2009-10-09T21:33:00.022+02:00

Paris, siste helg i september, litt over 20 grader, sola skinner ned Champs-Élysées og fortausrestaurantene ligger på rekke og rad og frister med kaffe, terter, paier, blåskjell, østers og andre lekkerbiskener, eller kanskje en piknik i parken med baguett, ost og vin?

Det er nok dette mange tenker på når man skal ta en langhelg med sin kjære i Paris mens sommeren fortsatt sitter igjen i en av verdens mest romantiske byer og gullgutten er igjen hos besteforeldrene. Vi valgte en litt annen variant.

I Fontainebleau, ca en times kjøretur fra Paris ligger nemlig et større skogsområde med svært spesielt terreng og rundt regnet 20 orienteringskart. Her arrangeres det løp nesten hver helg, og Bjerva har siklet på en tur dit i lengre tid. Til slutt lot jeg meg overtale, så vi tok langhelg i Paris. Fly med Ryanair fra Torp fredag formiddag, tilbake mandag formiddag med løp i Fontainebleau på søndag.

Opplegget krevde riktignok noe forberedelser. For det første måtte vi sende avgårde mellom 5 og 10 mailer før vi fikk kontakt med noen arrangører for å få vite litt mer om løpet vi hadde funnet fram til (fransken vår er ikke så skarp, og engelsken til franskmenn er heller ikke så skarp og franske o-klubbers nettsider er av varierende kvalitet, flere av adressene vi fant fram til kom tilbake som feilmeldinger). Da kontakten først var etablert, viste det seg å være en veldig god kontakt. "Gigi" som hun het, tilbød seg å kjøre oss, og opplyste om at dersom vi ville løpe på tid måtte vi medbringe legeattest. Vi hadde derfor med dokumenter, med underskrift og stempel fra ekte, norske leger, at jo, det var ingenting med helsa som tilsa at vi ikke kunne delta i orienteringsløp. Noe overraskende fikk vi også beskjed om at det skulle være med en annen nordmann på løpet som også skulle sitte på med henne.

Fredag ettermiddag og lørdag gikk stort sett med til sightseeing (Louvre, Montmartre, Sacrè cæur, bussrunde, Eiffel-tårnet, mye gåing), dessuten sendte jeg Per Henning av gårde for å skaffe mat til å ha med løpet så jeg fikk testet litt shopping. Søndag var det klart for det store løpet. Vår kontakt og sjåfør var arrangør så vi måtte tidlig på'n, vekkerklokka stod på 06.15 det vil si litt tidligere enn vanlig. Ingen vits å sove lenge i helgene selv om man har barnefri ...Vi tok metro til avtalt møtested, og i det vi gikk av så vi en Mosse-kråke i gul-grønn trimtrex overtrekk i nabovogna. Det var den andre nordmannen som skulle på løp, Jan Bjerketvedt, tidligere Ås student og -løper, og kjenning av Per Henning. Verden er som kjent ikke så stor.

Løpet var et relativt enkelt arrangement. Direkte påmelding med 5 ulike løyper. Kartene var printet på begge sider, i et slags papir som skulle tåle vann, men jeg ville vært skeptisk hvis det regna. Det var imidlertid tørt og fint i terrenget og været var flott så kartet holdt godt. Det var ca 200 "licensed" deltagere og omtrent like mange uten lisens, det vil si folk som gikk/løp uten tid.

Per Henning løp den lengste løypa på 9.2 km og jeg smelte til med 7.4 km. Ut fra den generelle formen, mye trasking dagene i forveien og en sesong med særdeles mye bomming var jeg litt i tvil om dette var det riktige valget. De påstod at 5 km var C-løype og jeg tenkte at skal jeg først teste ut et så berømt terreng, kan jeg ikke løpe rundt på stier. Dermed ble det lang løype på meg.

Terrenget var veldig fascinerende, men vanskelig. Det var store detaljfattige og flate partier med bøkeskog avløst av åser med utrolig mye detaljer. De grønnskraverte områdene var i hovedsak bregner som gjerne rakk godt over skulderhøyde. Det gikk tungt å løpe etter mye sightseeing dagene i forvegen, og jeg brukte lang tid på å komme inn i terrenget. For å være helt ærlig kom jeg ikke inn i terrenget i det hele tatt. Mista retningen i de flate partiene og leste stadig feil i de mer detaljerte partiene. Det var mye som var uvant, myrene lå f.eks på toppen. Start/målområdet var paddeflatt og jeg trodde det skulle være 2.5 m kurver, men jeg skjønte fort at det var 5 m og løypa ble både lang og tung. Man vil ikke blottlegge seg selv altfor mye, så vegvalg ligger ikke ute på nettet, men strekktidene taler for seg.

Til tross for labert resultat fra min side: Det var et flott løp i ett flott område, vi rakk også tidlig tilbake til Paris, og koste oss under hele helga. Bytur med o-løp inkludert kan anbefales, vi gir gjerne mer informasjon til de som er interessert. Vår kontakt ville gjerne ha besøk flere ganger.

Ingunn B

BILDER OG KART:
For de som er mer interessert, ligger det oversikt over o-kart i Fontainebleau.
her. Her kommer noen bilder fra terrenget:

Sommer og sol?

2009-07-23T21:42:00.001+02:00

Om ikke så mye sol om dagen, er det i hvert fall sommerløp, og til tross for lite aktivtet på Bloggen og fellestreninger, har flere panserpiker deltatt i sommerløp. Blant annet

Dølauka
Midnattsolgaloppen (regner Line som panserpike litt til selv om hun har bytta klubb)
Dolomittene 5-dagers
O-ringen/5-dagers

Noen flere?
Så helt ille er det ikke!
Rapport fra Dolomittene kommer kanskje

Ingunn B

REKRUTTERING?

2009-05-28T21:52:00.002+02:00

Det er ikke til å stikke under en stol.....panserpikene ER dårlige til å trene for tida, eller i hvert fall er de dårlige til å møte på fellestreninger.

Naked Aas Boyz skriver at vi eldes....DET er også riktig, men forhåpentligvis gjør de det samme.....

Rekrutteringen er begredelig.....det tar tid å bygge stallen om vi kun skal satse på å formere oss selv.

Jeg trenger motivasjon!!! I dag var det en kald Vørterøl etter 6,4 km postplukking på Siggerud.....Håper å se flere jenter på fellestreninger fremover :-)

Et sjokk for kroppen!

2009-03-10T19:45:00.004+01:00

Siden det nærmer seg våren har jeg satt i verk noen straks-tiltak for å bedre løpsformen, ett av disse var gårsdagens mandagstrening. Det var riktignok en strek i regningen at det var løpsteknikk på programmet.

Jeg vurderte om jeg bare skulle ta meg en joggerunde, ikke det at jeg ikke trenger å forbedre løpsteknikken, men siden jeg ikke har løpt regelmessig på noen måneder, er det kanskje lurt å i det hele tatt løpe litt før man satser på å bedre teknikken? Men poenget med fellestreninger er å trene sammen med andre, så jeg ble med på opplegget.

Etter en passe oppvarmingsrunde møtte vi i bånn av Brattbakken for drill: triplets, jentehopp, trav, et par drag med mer. Deretter gikk vi opp i bakken for to serier med "sprunglauf", hinking, og harehopp, og helt til slutt et par drag til.

Det er nesten ikke verdt en gang å nevne at jeg er støl i dag. Slik intensitet og krevende øvelser er lenge siden sist, og var ikke mindre enn et sjokk for kroppen. Det sies at biler som bare kjører korte, rolige turer blir daukjørt og trenger å blåse ut systemet litt av og til. Lurer på om gårsdagens trenning ble en slik utblåsning for meg. Forfallet var tydelig, men da jeg kom hjem følte jeg meg bedre enn på lenge selv om jeg var sliten. Så moralen er: Det er bra å trene, nå gjelder det bare å følge opp.

Sluttnotis: Flere jenter imponerte, deriblant de yngste. Det er veldig gledelig at jenter trener bra selv om ikke alle er o-løpere og ikke alle løper for Ås-UMB.

HVOR LYKKELIG KAN MAN BLI AV SNØ

2009-03-01T17:44:00.007+01:00

De siste tre ukene har fortont seg som en dans på roser.... Ås har vært en skimetropol hvor man har kunnet nå både butikk, jobb og fellestreninger på to planker. Etter X-antall år på Ås hadde jeg helt fortrengt hvor lykkelig jeg blir av snø og skispor. Antakeligvis har jeg fått flere timer i "boka" på tre uker i februar - enn totalt i hele fjor. Det første jeg tenker på når jeg våkner om mårran er ski - det siste jeg tenker på når jeg legger meg er ski. Kanskje ikke så rart, når det første jeg tar på meg er skisko - og det siste jeg tar av meg er skisko.

Etter alle årene på Ås har jeg lært en ting om snø: det nytter ikke å planlegge skiturer frem i tid. Det gjelder å utnytte snøen når den er der, i mårra kan den være borte. De siste ukene har imidlertid vært "mot normalt". Bivirkningen har vært at jeg risikerer å komme i skiform.......

Etter en del runder i Kroerløypa, Vestbyløypa mm....gikk i dag ekspedisjonen sørover - til nye jaktmarker. Etter noen kilometer i skuterkjørte elgtråkk åpenbarte det seg et nypreparert løypenett med stålfeste og himmelsk gli - kan man ha det bedre? Til min overraskelse er imidlertid løypenettet beregnet på folk med lokalkunnskap ned til detaljnivå. Ikke ETT skilt. Jeg prøvde å "fritte" ut av de innhenta løperne hvor herligheten ville lede meg, men de fleste mente at skiløypa gikk til der de bodde, uten at de ville utdype dette ytterligere.

Med 2 striper Kvikk-Lunsj måtte energien en gang ta slutt..... Bitter måtte jeg vende nesen hjemover. I ettertid har verdens-veven imidlertid gitt meg et visst overblikk over herligheten som ligger og venter. Så snart det lysner er jeg klar igjen....... Det finnes bare en fritidssyssel for tida.....

Hei hå nå er det jul igjen

2008-12-22T11:51:00.003+01:00

Undertegnede har lenge sett fram til jul og juleferie. Blant annet har jeg tenkt i mitt stille sinn, at endelig skal jeg ha litt tid og ork til å trene slik at jeg kan bli litt mindre råtten ut på nyåret. Siden det for en drøy uke siden også var skispor til og med på Ås, begynte jeg å se fram mot noen fine skiturer.

Digresjon: Enkelte påstår at langrenn ikke er bra for de som vil bli gode i orientering, men jeg har så langt igjen til å bli god at det ikke er relevant for meg, og langrenn er det beste middelet for å få trent mye kondisjonstrening uten å pådra seg skader (det gjør man nemlig ganske lett når man ikke trener så mye). Forresten de som påstår at langrenn ikke er bra for å bli gode i orientering kommer ofte fra Østfold.

Tilbake til saken: Så jeg har drømt om hvit jul, trikkeskinner, snøtunge trær, skigåing og aking (moro men kanskje ikke så relevant i forhold til trening). Men det blir nok ikke så mye av likevel. Først forsvant skiføret etter ei uke med mildvær vind og regn. Ja, ja. Det kom vel ikke som noen stor bombe. Man håper jo hvert år, men det ser ut som klimaendringene er et faktum. Men mer tid og overskudd enn man har i en stressende hverdag skal man jo likevel ha i jula, så da har jeg isteden innstilt meg på løpeturer som også kan være fint. Så i hodet ble trikkeskinner og snøtunge trær erstatter med rimfrost, barmarksløping i skog, solskinn og islagte vann. Ikke verst det heller. Men i dag våknet jeg hostende, nesten uten stemme, med en forderdelog skallebank, og sist men ikke minst SUR. Jeg vil ikke være forkjøla nå (heller). Så d blir alle gode forsetter utsatt en ukes tid (forhåpentligvis ikke mer), og det ligger an til å ligge på sofaen, spise mandariner og sjokolade, se på filmer og bli enda mer råtten før jeg kan begynne på det store løftet som må til skal det bli noe moro å løpe orientering i 2009.

Dette ble kanskje en smule negativt, men som sagt jeg er sur i dag. Til sist vil jeg gjøre et lite spedt forsøk på å få opp stemingen litt ved å ønske alle panserpiker og eventuelle andre lesere en riktig god jul og ett godt nyttår!

IngunnB

Når jeg var liten drømte jeg om å bli prinsesse...

2008-11-06T10:30:00.006+01:00

Den livsstilen tror jeg fortsatt hadde passet meg utmerket, men en prinsesse trenger en prins og de vokser jo ikke akkurat på trær! Nettopp derfor ble jeg så glad når jeg på min daglige surferunde på nettet kom over denne saken http://www.seher.no/php/art.php?id=793283

Han er prins, han er greit kjekk, han kommer fra Sverige som er nære Norge, dette passer jo perfekt:) Og mens jeg omtrent begynte og planlegge livet vårt sammen (sorry Ola – du blir dumpet for en kongelig, sånn er det bare) kom jeg på at han vet jo ikke at hans sjelevenn og fremtidige livsledsager sitter på Ås…

Derfor ble følgende plan lagt:
- Først må jeg komme meg til Sverige, og hva arrangeres der? 10mila!
- Hvem var på 10mila i fjor? Kungen! (min fremtidige svigerfar) vi satser på at han kommer i år også:) Om ikke enda bedre – han sender sønnen sin;)
- La oss si at både jeg og Carl Philip er der, da må jeg bli lagt merke til, og hvordan blir man lagt merke til? Man blir nevnt av speakeren… Og han velger som regel og fokusere på de gode, så da må jeg bli god!

Jeg ser for meg et scenario ikke ulikt dette:

Speaker: ”Og Maren fra Ås-UMB har løpt sjukt fort”
Maren: ”Ja, nå er jeg sliten, men fornøyd. Trening lønner seg!”
Drømmeprins: ”Hvem er den vakre tjej som løper så snabbt? Send hon till mej”

Og resten er selvfølgelig historie...

Det snør det snør.....

2008-10-29T08:26:00.003+01:00

...tiddeli bom.
Nå kommer vintern. Det snør og den legger seg! Da er det bare litt dumt at sommerdekka fortsatt sitter på bilen, mens vinterdekka ligger trygt i en garasje 60 km herfra. Enda godt at sykler kommer fram om det er snø, is, vått eller tørt.

Alternativ trening

2008-10-15T21:50:00.003+02:00

Da jeg fikk ryggplager, kunne jeg først ikke trene, eller bevege meg så mye i det hele tatt. Så kunne jeg trene litt spesifikke rygg-mage øvelser, og det gjorde jeg jevnt og trutt ganske lenge. Men slike øvelser er nå en gang litt kjedelige i lengden, og når ryggen blir bedre, slurver man litt så blir ryggen verre igjen. Så for å holde fokus på ryggtreninga, begynte jeg på Pilates for det hadde jeg hørt var bra. Og det er litt om opplevelsene på disse timene jeg skal skrive om nå.

Pusting er veldig viktig i pilates. Man skal puste inn og ut gjennom nesa, og stramme de nederste magemusklene under alle øvelsene helt til avspenninga begynner. Greit nok. Bortsett fra at jeg alltid er klar til å puste inn når instruktøren sier vi skal puste ut. Men pesinga har nok noe for seg, endel av øvelsene er kjente fra sirkeltrening o.l., men mye tyngre når man styrer med denne pustinga i tillegg. Og generelt sett, jo bedre man har fått til pustinga, jo vondere har man i støle muskler på uante steder dagen etter.

For å variere litt, har jeg har også testet ut noen andre timer som kalles BodyBalance og er en kombinasjon av taichi (skrives det slik?) og yoga. Det var interessant. En ting er at jeg mangler fullstendig koordinasjon og har elendig balanse, men en annen ting er alt hva instruktørene finner på å si.

En øvelse er for eksempel å holde hendene som om man holder en ball, men med den ene hånda oppå og den andre under. Dette kalles chi-ball. Så skal man da flytte "ballen" litt opp og ned og til siden og hit og dit, samtidig som man står med bøyde knær og strekker så det ene benet og så det andre benet. Instruktøren sier man da skal kjenne energien i chi-ballen under bevegelsene. Jeg må si at jeg ikke har følt så mye av den energien. I mitt hode er ett tomt rom ett tomt rom. (Dessuten sliter jeg litt med å bevege overkroppen og beina riktig samtidig)

Resten av treninga består i stå i merkelig posisjoner der endel av kroppen strekkes opp, mens en annen del av kropen strekkes ned. Kombinasjonene av hva som skal opp og ned føles ikke alltid like naturlig. Men man blir ganske støl i beina og spesielt lårmuskulaturen dagen derpå.

Men de mest "interessante" uttalelsene fra instruktøren kommer gjerne til slutt i timen, da man skal roe ned og få avspenning. Her er noen eksempler på hva instruktøren sier (alle ligger på ryggen, lyset er slukket, stearin lys tent, det spilles rolig, lav musikk og instruktøren taler med langsom dyp stemme)

- "la alle tanker og bekymringer fare"
(og selv om jeg ikke har tenkt på det siden treninga begynte, dukker alt jeg burde og skulle gjort opp)

- "lukk deg inn i et rom der du kan være deg selv, et rom du kan finne tilbake til når du trenger det"
(være meg selv? er jeg ikke det alltid? hvordan skulle jeg vært hvis jeg skulle være mer meg selv? Var det ikke Peer Gynt som var seg selv nok? Kanskje litt eksistensielle spørsmål? Og hva er det jeg hører ut på gangen nå? Hvorfor sildrer det så mye i røra?)

Og selv om jeg tydeligvis ikke er så god på å tømme tankene, har det sin effekt å ligge rolig og prøve å tenke på ingenting, for når vi har ligget slik en stund, og jeg begynner å bli søvnig, kommer det:

- "Lukk opp øynene, vend deg mot rommet og la energien i rommet strømme i mot deg"
(Åpne øya nå, jeg holder jo på å sovne. Energi? I dette rommet? Her er det da bare masse slappe folk som er minst like trøtte som meg, og det lukter gammal svette og gummimatter)

I pilates er det fortsatt pusting som gjelder, og en klassisk kommentar er:
-"Dra pusten godt inn og kjenn magen skli utover" (skli med tynn tynn l)

Så for å oppsummere litt om disse treningsformene (og her kommer vel egentlig budskapet)
Til tross for litt mye svada og "koseligheter" med stearinlys og halfilosofiske betraktninger fra instruktørene er dette trening som er veldig bra for ryggen hvis man har litt problemer i den retningen, og også for de som har litt lett for å "knyte" seg når de blir stressa. Det skal også bedre holdningen (kanskje noe for Mette Marit).
Det er ikke trening som gir bedre kondis. Selv om man kjenner det godt dagen etterpå blir man knapt svett etter en time, men man blir veldig søvnig,

Og for eventuelt mannlige lesere kan det opplyses at det stort sett er bare kvinnelige deltagere på disse treningene. Noen synes det kanskje er attraktivt, men jeg bør vel legge til at de kommer i alle aldre og vektklasser

IB

Tanker om fotball...

2008-09-24T14:24:00.002+02:00

Etter å ha lest en antagelig premenstruell NABs artikkel om fotball ble jeg sittende og tenke.. Jeg liker og tenke… Gjerne på andre ting enn skole og når tankene i tillegg vandrer mot fotballspillere da er jo det helt i orden;) – for la oss innse det; de er jo ikke stygge! De er jo gjerne med i diverse ”mest sexy”-kåringer i blader som antakelig passer mitt intelligensnivå, og etter hvert som jeg satt der og drømte begynte jeg og se NAB artikkelen i et nytt lys: Ante jeg litt underliggende sjalusi?

Vegard Forren (som jeg måtte google for å finne ut noe om) er en 20 år gammel gutt som spilte for 3.divisjon i fjor – jeg vet ikke helt hva dette vil si, men med tanke på at fotballaget fra mitt hjemsted spiller i denne divisjonen og jeg minnes og ha sett de spille et par kamper i min tid, aner jeg hva slags nivå det snakkes om. Uansett da; nå spiller han for Molde og er visstnok flink, VG kaller han jo et stortalent – og de lyver jo aldri! Og stortalenter tjener tydeligvis godt over 300 000 kr.
Det gjør ikke o-løpere…. Jeg føler også at jeg må kommentere at det er forresten ikke bare hans ansvar at klubben har sluppet inn mål... det er 10 til på banen;) – 20 hvis man teller med det andre laget. Og så kommer dommerer og sånn i tillegg da:)

Selv om det ikke skrives aner jeg også litt raseri mot Daniel Nannskog. Personlig syns jeg han skal få lov til å klage på hva han vil, mest av alt fordi jeg er svak for skånedialekten og ser dessuten gjerne at han snakker i bar overkropp:P Men Daniel er sint, på dommeren, han utviste visst en på laget hans, og da tapte de, mye, mot Viking.
O-løpere kan ikke klage på noe dommer når de ikke vant…

Så (litt off the record) til ordet toppidrett, definert av wikipedia som ” all organisert konkurranseidrett som satser på det høyeste nivået nasjonalt eller internasjonalt, det vil si på å utvikle de mest profesjonelle utøverne og oppnå de beste resultatene” Og ikke for å være frekk; MEN I FØLGE DENNE DEFINISJONEN DRIVER DA IKKE MORRA DI MED TOPPIDRETT!!?? (Er flere som har funnet caps lock knappen på datamaskinen:P)

Så til slutt, til poenget med hele skribleriet mitt; fotball er fotball! Det er den idretten i Norge med flest medlemmer, faktisk 11 ganger så mange som orientering. Det er den sporten som får voksne menn til å gråte og rive seg i håret. Det er den sporten med mest sponsorinntekter og som de aller fleste små gutter ønsker å bli proffe i, og det er det tv2 mener når de kaller sendinga si for ”sporten”. Fotball er en verdensidrett som går på tvers av landegrenser og kulturer, noe som gjorde at Tyskland fikk et fødselshopp på 10 til 15 prosent i mars, som følge at de arrangerte fotball VM sommeren før.

Og fotballspillere…. De er helter! De kåres til mest sexy, får nye kjærester oftere enn den gjennomsnittlige NAB skifter undertøy, de tjener masse penger som de bruker på å kjøpe dyre biler og store hus. De har fancy klær og smykker og møter opp på det ene og andre av premierer. Det skrives side opp og side ned om de i sladrepressen og de må skive autografer på vei hjem på trening og i gata.
Det må ikke o-løpere….

Men fotballspillere kan også være syndebukker… Husker du åttendedelsfinalen i VM i 98? England mot Argentina? David Beckham ble utvist og England røk ut av VM, han ble en folkefiende og hatet av mesteparten av Storbritannia i lang tid.
Det blir ikke o-løpere…

Så kjære Naked Aas Boy, neste gang du hisser deg opp over fotball: Bare blås det av deg…. Fotball er fotball og orientering er orientering! Du slipper om ikke annet og bli spyttet på fordi du bommet på en post under NM:-)

Det var det! Takk!

NM i Tromsø

2008-08-29T22:05:00.005+02:00

Så er den endelig her......eller? NM-uka kom brått på Panserpikene (iallefall undertegnede) i år også. Hvor ble det av alle de lange sommerdagene og nettene, som skulle brukes til NM relevant trening i myrer og dalstroka innafor? Men flybilletten var jo bestilt for lenge siden, så plutselig var det bare å la det stå til.....

Med X-antall myr-yre NakedAasBoyz i naborommet er det ikke lett å beholde konsentrasjonen. Om det var nord-norske tinder eller andre ting som opptok Panserpikene på langdistansen er uvisst. Tida gikk...., og det ble dessverre alt for mye trening.

I dag har det vært kvalifisering til mellomdistansen. Der var Panserpikene feinsmeckere....3 panserpiker til morgendagens finale ble fasiten. Vi noterer ny REKORD!! Vi gleder oss. Kjell B har sørget for at vi er mette, så nå prøver vi å holde fokusen og kommuniserer med naborommet per blogg. Myr-yre Naked Boyzer bør man passe seg for!! Tveite har fått både glass-cola og bok om kart i premie, ryktene sier at han ikke kunne vært lykkeligere :-)

INE

Raveien bo- og servicesenter legges ned

2008-07-18T10:21:00.003+02:00

Det har ligget i kortene lenge, men nå er det altså kroken på døra for Raveien bo- og servicesenter. Styrer det siste året har alltid sagt at hun ikke skal strande her på Ås. I løpet av våren og forsommeren har hun gjort noe med det, dog med vemod. Det er ingen til å ta over styringa i Raveien og dermed var det ingen annen utvei enn å legge ned, sier styrern. Det er i grunn synd. Nå som nakne menn og annet pakke har glimret med sitt fravær i nesten et helt år. Det begynte å bli riktig trivelig igjen. Det burde vært arrangert gravøl for Raveien, men styrer har dessverre ikke funnet tid og anledning. Det er mye som skal ordnes ved en stenging, så servicesenteret forsvinner i all stillhet. Vi takker for flotte år med dette tilbudet, og håper at tjenestene servicesenteret har gitt kan fåes andre steder. Styrer siste året vil opprette en avdeling i Hønefoss. Om nøden er stor og krisen nær kan man søke trøst der. Det er også store muligheter for arrangementer av mer sosial og kanskje også treningsretta karakter.

Tilbakeblikk på Dølauka i Bruce-rus...

2008-07-08T13:16:00.003+02:00

Sommeren er i gang og høydepunkta står i kø! Undertegnede var som ei av to Panserpiker heldig deltager på helgas (!) Dølauke, og i går kveld var vi også et par i tanteavdelingen som representerte foran scena til The Boss på Valle Hovin...

Turen opp til Tolga gikk som en drøm på torsdag etter jobb....herlig med ny bil, og med dagens drivstoffpriser er det vel like greit at turen oppover langs The River gikk med ny Skoda istedetfor ei kjerre fra The Caddilac Ranche. Fredag formiddag MÅTTE vi bare kose oss litt på Knappåsen. Ei 2.5km løype var passe oppvarming og påminning før kveldens mellomdistanse. Lengre unna Badlands er det vel vanskelig å komme....og hadde det vært fluefritt hadde det vært paradiset:-)

Panserpikene imponerte vel ikke på Tylldalskjølen, men hadde vi greid å unngå å bomme på siste (!) post begge to (i kor) hadde det vel vært godkjent. Mye tid å slå ihjel på lørdag, før ettermiddagen bød på en spennende sprint i Røros gater. Jeg har aldri løpt en bedre sprint, men greide å stemple på feil 2. post - også jeg som alltid sjekker koder !!! Cover me....

Så var finværet over...Søndag bød på 5 grader, øsregn, sterk vind og 12.5 km fellesstart i Hummelfjellet. Panserpikene satsa på klubbsamhold og hadde en riktig så bra tur i skogen, nesten uten bom. Etter en kebab på Tynset bar det i vei på The long walk home...nesten litt misunnelig på Ragnhild som skulle være igjen i Nord-Østerdalen!

Line

8. plass i o-festivalstafetten!

2008-06-23T08:11:00.002+02:00

Panserpikenes 1. lag slo til med en knallsterk 8. plass på Siggerud. Etter ei god førsteetappe der Ingvild var med i den store klynga, slo Dagny til med en sterk opphenting og plukka hele 24 plasser på 4.5 km! På de to langetappene fulgte Ragnhild og Ine opp med gode løp uten særlig bom og plukka ytterligere plasser. En god avslutning på ei helg som ellers var prega av mye bomming for de fleste panserpikene:-)

Andrelaget brukte endel mer tid, men kom etterhvert inntil en 34. plass, mens 3. laget ikke fikk fullført stafetten. Oppsummert må dette være en god inngang til en god treningssommer, og på NM stafett skal vi stille to gode lag!

JOHN BON JOVI

2008-06-19T10:40:00.002+02:00

Lånt fra VG.no, Foto: MARTE VIKE ARNESEN

En helt fra de yngre dager? I går var det konsert på selveste Ullevål stadion. Vi var hvertfall tre panserpiker tilstedet, og jammen var det ikke en 29997 andre der også. Gode gamle slagere og noen nye slagere kom på rekke og rad. Regnet gav seg da de sang en coverversjon av "Here comes the sun". En riktig så bra kveld. Du burde angre hvis du ikke var der!

Vellykka Venlojen viesti!

2008-06-15T17:45:00.004+02:00

Sju glade panserpiker koste seg i vanskelig finsk terreng, og kom i land med en 87. og en 256. plass. Det var vel ingen av oss som gikk bomfritt igjennom, og noen la igjen litt mer tid enn andre i grøntfelta, men alt i alt må vi si oss fornøyde! Debutant Silje og sisteetappeløper Ragnhild gjorde spesielt gode løp:-) Jeg fikk med meg både første og siste etappe (under pseudonym - beklager at jeg ikke orka annet enn å jogge Dagny-noen vil vel påstå at jeg gjorde skam på navnet ditt:-), og var etter det så sliten at jeg ikke fikk knipsa et eneste bilde av troppene, men fant noen arrangørbilder...

Nå går vaskemaskina med to sett EKSTREMT møkkete o-klær fra de dype, finske grøfter Håper forresten at det blir stygt vær i neste uke, da beina neppe blir reine igjen på ei stund....

I morra er det en ny dag, men langtfra en hverdag - INE FYLLER 30 ÅR!!! GRATULERER!

Line

Ferie og orientering i Frankrike

2008-06-11T19:51:00.010+02:00

Her kommer en liten rapport fra en 12-dagers tur i Frankrike, nærmere bestemt Provence. Med på turen var undertegnde, samboer Per Henning, og Gunnar på ett år. Vi fløy tur-retur Nice, der vi henta ut leiebil og kjørte til Apt som ligger ved Luberon fjellkjeden i Vaucluse. Der ble vi ei uke, før vi kjørte tilbake til kysten og bodde 4 netter ved Antibes ikke så langt fra Nice.

"Championnat de ligue Longue distance"
Vi hadde lyst til å få med oss ett orienteringsløp mens vi var der nede, og etter grundig research fant vi et løp som gikk i det området vi ville reise til 1.juni. Så flybilletter ble bestilt til 30 mai med hjemreise 10 juni. Det tok lang tid før vi fikk kontakt med arrangørene, men vi fikk etterhvert meldt oss på. Vi mailet også med en vi skulle møte på løpet for å få kart til å trene på ellers i ferien.

Løpet hadde benevning "Championnat de ligue Longue distance", noe vi tror tilsvarer KM klassisk. Vi visste ikke akkurat helt hva vi dro til og var veldig spente da vi ankom samlingsplass. Løpet gikk i Cigonce som ligger omtrent på grensa mellom Vaucluse og Haut de Alpes Provence

Siden vi hadde med oss Gunnar, ba vi om at jeg skulle starte så tidlig som mulig og Per Henning så seint som mulig da vi sendte påmeldinga. Til og med på fransk ved hjelp av vår kart-kontakt. Dette hadde arrangøren bare delvis greid å oppfylle, og vi skjønte fort at det skulle holde hardt å få Per Henning ut til riktig tid hvis jeg skulle gjennom hele løypa. Vi følte at vi som nordmenn måtte gjøre et best mulig inntrykk på franskmennene, og dermed satse mest på den av oss som hadde best sjanse. Det var uten tvil Per Henning, så strategien min var klar da jeg la ut: Dersom jeg ikke greidde hele løypa innen han måtte dra til start, skulle jeg ta kjappeste veg til mål.

Bildet viser løypa (D21 A, 4.6 km) med inntegna vegvalg. I starten gikk det greit, men med skikkelig bomming på både 4 og 5 sprakk tidskjemaet og jeg kutta til siste post etter 6 posten. Strategien slo godt til, Per Henning vant med ca 4 min på tiden 1 t og 19 min (H21A, 8.1 km). Ut fra tidene i E-klassen ville han også ha vunnet den om han hadde greid 2 km til med kilometertid på 15 min. Han hevder å ikke ha løpt spesielt fort, og at han bomma ca 6 min, så selv om franskmennene har Thierrey ligger vel nivået i Frankrike litt under Norge. Det var anslagsvis 200 deltagere. Terrenget minnet om Spania. Kartet var greit, men noe grovt. Det var også brukt i det franske langdistanse mesterskapet i 1998. Alt i alt synes vi det var et bra arrangement, selv om servicen med startidene var litt så som så.

Som kjent kødder man ikke med mat i Frankrike, heller ikke på o-løp. Dermed ble alle igjen etter løpet og bretta ut bord, tepper og stoler, dro ut "matpakka" som bestod av minst en kjølebag og samlet seg rundt omkring til piknik. For oss som var litt mindre forberedt, var det mulig å kjøpe nystekt pizza på samlingsplass. Da snakker man ikke om en lunken grandis, men en pizza som faktisk bakes på samlingsplass.

Trening

Torsdag skulle vi trene på det kartet (se bildet) som var nærmest, men det var likevel et stykke å kjøre da dette var på sørsiden av Luberon. Vi parkerte utenfor kartet, på sørsida langs vegen som går i nord-sør retningen midt på. Jeg løp av gårde først, mens Per Henning ble igjen og passet en sovende Gunnar. Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk til hele økta, kartet var stort sett grønt og tettpakka med kurver, så jeg tenkte å jogge litt langs stier og veger. Løp dermed vegen oppover og nordover, men da jeg kom til det området hvor det var litt hvitt på kartet så det veldig fint ut så jeg sprang innom noen av postene, det hang ingen poster ute så dermed gikk jeg rett i alle. Det var utrolig fint der, men litt ørkenaktig sand/grus bånn, så jeg begynte å tenke mye på slanger, og tok stien om starten og derfra ned tilbake til bilen. Jeg er helt sikker på at det er mye mindre slanger langs stier enn utenfor. Jeg vet forøvrig ikke om det finnes farlige slanger i Frankrike.

Ferien forøvrig
Provence er, med rette, kjent for vakre landskaper. Her lar jeg bildene tale for seg. Vi så blant annet en vernet sedertre skog, ruiner av en gammel festning, ett svært oppkomme der vannet rett og slett fosset opp, landsbyer med smale gater, uttalige resturanter, boulangerier og kafeer. Dessuten et marked med frukt, grønnsaker, oliven, pølser, honning, lavendel og mer til i alle former og varianter. Vi fikk selvsagt med oss endel god mat, og fikk testet noen lokale viner som absolutt kjentes bra ut for en ukyndig gane. Gunnar hadde størst sans for å plaske i by-fontenene. Å reise med en baby kunne vært er en lett måte å komme i kontakt med folk på,hvis man hadde kunnet språket. Det var mange som snakket til oss, eller rettere sagt Gunnar, men det vi skjønte kan vel oversettes til "dikke dikk søte lille gutt".

Ferien ble avsluttet med en tur i Nice, og noen dager ved stranda.

Ingunn

RETT FRA TIO.... TIL NEW YORK

2008-05-11T21:46:00.013+02:00

Det var iallefall planen....

Men når flyet mangler en del... ja da må man pent sitte på Gardermoen. Ikke mindre enn 4 middager og 17 timer senere kunne flyet ta av (YES!!). Selv om vi var innsausa med parfyme og kremer til 3500-kroner, følte vi oss ikke særlig "freshe". Lette o-løperbein har ikke godt av 25 timer i loddrett posisjon...

New York kan virkelig anbefales. Her finner du alt. Vår største overaskelse var imidlertid hvor kupert det var i Central Park. Her var massevis av skrenter og bush, ekorn og pippiper - dette må da være det perfekte sted for et parkløp. Dessuten var joggeskoa råbillige (det ble noen par...), så nå gjelder det bare å nedlegge noen treningstider i dem.......

Tio vel overstått

2008-05-04T19:31:00.008+02:00

På tide at det kommer en rapport her også nå, ei uke etter hjemkomst:-)

De harde facts er vel kjent for de fleste: Panserpikene lag 1 dro i land en 80 plass, mens lag 2 dessverre gikk på en disk. Det mest positive med årets Tio må være at vi bomma veldig lite. Ja, på førstelaget var det vel ikke særlig mer enn 1 min per etappe (?), og da må vi vel være fornøyde. Så gode er vi akkurat nå, og greier vi å løpe 2 min bedre per etappe plukker vi nesten 40 (!) plasser. Og selv om alle stafetter utvikler seg ulikt må jo det

være noe å jobbe mot!

Tio var alt i alt en veldig positiv opplevelse, og i tillegg til lite bomming bidro også følgende faktorer til gode minner: Steinsholt har skrevet en ny schläger, ungdommene våre ble nr 15!!!, gutta løp lenge veldig godt, KOK (med tre tidligere Åsboere) vant, været var fint og samlingsplass var tørr:-)

Neste store stafettutfordring for Panserpikene er Venla 15. juni - der stiller vi to lag - enda bedre trent:-)

Heiagjengen

Simens pris til beste panserpike gikk til Ragnhild for strålende løping. Men hun måtte dele litt med de andre.

Wendy tømmer flaska.

Panserpikene skal rocke Sverige!

2008-04-24T12:11:00.002+02:00

Ti panserpiker er klare for en festlørdag på Rosershom slott! Fartsfylt svensketerreng og to ugafla etapper taler til vår fordel, og vi er da ikke så ille trent heller....

Panserpikenes førstelag sender veteran Nybakken ut på første. Noen må jo ta drittjobben:-) Ligger vel an til 500m merkaløype til startpost, og med nr 135 er det vel bare å gutse på til en er i skogen. Da skal det roes ned og 1. post skal spikres! På andre etappe er vi sikre som banken: Ragnhild har hatt en knallbra sesongstart og kan trippe lett forbi endel både svensker og finner som står og klør seg i hodet. Unge Maalen får slik et godt utgangspunkt for sin ugafla 5km, og kan videre plukke rygg etter rygg. Una går garantert trygt og greit gjennom fjerde, og slipper ut en fartstrent Hovi på den siste, ugafla etappa. Panserpikenes plasseringsrekord i Tiomila kom i 2006, da ble vi nr 55. Årets lag er ikke noe dårligere...

Andrelaget har den polarfarende halvdel av tvillingparet Lysaker på første. Utholdenheten er det ikke noe å si på, og finner hun fram gamle kartkunster kan det bli veldig bra! Wedøe-Ragnhild tar andre i en fei, og bare den mer sydenelskende Lysaker får retta ut ryggen kan tredje etappe bli veldig bra! Mor-Maren trives best når stafetten har roa seg litt, og gir Wendy en god posisjon ut på siste.Og når den er ugafla kan ingen være trygge:-) Vi håper på en plass blant de 150!

Vårturer i øst

2008-04-13T20:25:00.008+02:00

Bedre seint enn aldri...

Jeg har lenge tenkt å skrive en liten epistel om min fine påske i Ungarn og Slovakia. Nå har det gått så lang tid at jeg i samme slengen kan ta med litt om en helgetur til Latvia også:-)

Jeg har alltid vært fascinert av øst-Europa, men har tidligere bare vært i Russland og Ukraina (byturer til Praha og Tallin teller liksom ikke...). Det er vel ikke kommunismens gråhet som frister, men heller det at jeg vet så lite om disse landa og om folka som bor der. Litt mystisk og eksotisk - går det fortsatt an å se den gamle kulturen etter alle åra med jernteppe? Og orientering er faktisk en perfekt måte å oppleve et land på, mener nå jeg! Du parkerer og skifter i alskens avsides landsbyer, du løper i noen av de fineste naturområdene landet har å by på , du tar selvsagt med deg litt sightseeing i hovedstaden eller andre kjente steder- også treffer du innfødte som har samme interesser som deg sjøl:-)

Men først altså litt om påska. Jeg fikk lov å henge med Kalevan Rasti på tur. De er alltid tidlig ute og godt forberedt, så turen gikk selvsagt til neste års VM-by, Miscolc, nordøst i Ungarn. Utenfor Miscolc ligger nasjonalparken Bükk, et svært så kupert område med bøkeskog. Så tidlig på våren var det svært så god sikt, så orienteringa ble innimellom nesten litt i letteste laget (look who's talking:-) Hele samlinga hadde fokus på veivalg, så det ble langstrekk, langstrekk, langstrekk...Vi var også to dager i Slovakia, i nærheten av byen Roznava, der terrenga var litt flatere, men desto mer prega av monstergroper (se kart). Veldig fine og fascinerende skoger, orienteringa dreide seg stort sett om å navigere mellom gropene. Ganske lett, men vi prøvde oss også i noen terrenger som hadde store grøntområder meg groper i, og da ble det straks værre...

Første helga i april hang jeg med Simo til Latvia, nærmere bestemt Liepaja ved den baltiske sjø...Dette er en liten stubb sør for årets EM-by Ventspils, så nå er vi jammen forberedt til det mesterskapet au:-) Vi stilte i to løp med bra østeuropeisk deltagelse. Stilig sanddyneterreng med forholdsvis åpen furuskog og stedvis heftig kurvebilde. Ble litt tøft både fysisk og teknisk for meg, så det ble et par svinger på mellomdistansen (se kart), men alltid moro med noe nytt!

Line

En fin dag for panserpiker!

2008-04-12T21:10:00.002+02:00

Sesongstart med Vårspretten! Dagen starta med sludd og regn, og samlingsplassen var som seg hør og bør på et vårløp: perfekt for fine panserpikestøvler:-)

Vi stilte 2 lag: Line, Ingvild, Ragnhild, Ine og Katrine GJ, Selma, Maren, Katrine D

Sjøl var jeg uvanlig nervøs i dag; sov urolig i natt, løp på do jevnt hele morgenen og var nesten litt skjelven før start. Ikke greit å bli veteranpanserpike:-) Debut var det også for Ingvild i dag; første gang på damelaget. Vi kom oss begge greit igjennom - bomma i samme område etter et langstrekk ned i ei detaljert skråli. Ragnhild sto for dagens beste prestasjon: bomfritt og 3. beste etappetid! Ine fikk en sving på 3. siste som muligens kosta 5. plassen, men vi er veldig fornøyde med 7. i dag:-) Andrelaget ble nummer 19 etter noen flere bommer, men kom seg greit igjennom.

Skulle selvsagt ha lagt ut et kart, men harryhandelen frista litt mer enn å vente på samlingsplass til the bitter end....

Bare to uker til Tio:-)

Line

Sliten nå...

2008-03-10T10:27:00.002+01:00

Helga har vært hard, men det er ikke bare på grunn av at den starta med Turboneger! Sexy fyr han Hank forresten, selv om mitt valg av livspartner tyder på at jeg innerst inne har andre preferanser:-)

Etter en influensa som har satt seg fast i de øvre hoderegioner og en ny sjau med dårlig søvn i forrige uke (trodde jeg var ferdig med det der nå...) gikk jeg ikke inn i helga med mye energi. Uansett - jeg kunne jo ikke la alle de fine mulighetene til å trene o-teknikk gå fra meg heller? Lørdag fikk vi to fine økter servert langs indre Oslofjords solkyst. Førsteøkta på Seiersten gikk skikkelig rævva, jeg greide jo ikke å holde orden på stiene en gang....Bestemte meg for å skjerpe meg skikkelig til Hvitsten økta - og greide det! Fy søren så artig det er med orientering når du bare får det til!

Søndag var det klart for tomannsstafett i Halden. Heidi gikk først ut i skogen, da vi regna med at hun var den som hadde sjans til å henge med til runding (og veksling). Og Heidi leverte, jeg kom ut med klynga, men ble ganske fort aleine - folk løp virkelig ut i vifteformasjon! Nøla litt gjennom alt det grønne på vei til første, så en post på en kolle og greide av en eller annen grunn å lese på feil strekk (og "leste" meg derfor også feil inn. "Må bare litt lenger ned i lia", tenke jeg, og innså litt for seint tabben, og måtte krabbe opp igjen til posten. Kortstrekk til 2., der jeg møtte Hausken som hadde gått ut før meg. Fikk igjen motivasjonen, men det var ikke særlig lenge jeg så henne.....Måtte stort sett gå i den slake oppoverbakken med halvhøy lyng, mens pulsen gikk nærmere maks:-( Utpå 2. runden greide jeg igjen å lese feil strekk, og tapte vel et par minutter på det...Ellers gikk det egentlig veldig bra o-teknisk:-) Selvtillitten kom halvveis tilbake i løpet av helga! Nå må det bare hviles, også får jeg vel prøve å ha fokus på telling (1 sti, 2 stier, 3 stier passert....1. post, 2.post, 3.post...)!

Gleder meg veldig til Tio, og håper vi klarer få til to Panserpikelag!

Line

Til alle våryre panserpiker og eventuelle hang-arounds

2008-03-06T09:35:00.001+01:00

Som et ledd i sesongforberedelsene er alle som er aktuelle for Ås-UMBs D17 lag i årets stafetter herved invitert til aftens hos meg i kvartsveien 22, den 13 mars kl. 19.00. Invitasjonen gjelder også Ås-UMB løpere som av ymse grunner (skader, ekspedisjoner o.l.) ikke er aktuelle for stafetter, og løpere fra andre klubber som er aktive på treningene i Ås.

På planen:

- Spise mat (antageligvis suppe m/rundstykker)
- Snakke om sesongplaner og stafetter (hvor gode og hvor mange lag)
- Snakke om andre løp
- Snakke om alt annet

Fint om du gir beskjed om du kommer eller ikke innen tirsdag (av hensyn til kokkeleringen)

Ingunn B.

Ny Panserpike!

2008-02-29T14:56:00.001+01:00

Vi ønsker Katrine Gunnberg Johansen velkommen til Ås-UMB orientering og Panserpikene!Katrine er fra Sørreisa, og kom til Ås i høst for å studere Geomatikk.

Telling av kalorier

2008-02-22T15:04:00.001+01:00

Et kjapt søk på Google og vips: gjennomsnittlig dagsbehov for kvinner er ca 2200 kcal. Det er egentlig ikke så mye det. I dag dekket jeg halve dagsbehovet bare til lunsj. Det var en frokostprøve jeg spiste til lunsj i dag, besående av havregryn, cornflakes, rosiner, bananchips, cashewnøtter, tørrmelk og smør. Mmmm, en herlig blanding på kun 220 g, men 1000 kcal. Tenk at bananchips faktisk har mye mer kalorier enn sjokolade! Det hadde jeg ikke trodd. De fleste teller kalorier for å ikke legge på seg. Jeg teller i disse dager kalorier for ikke å gå ned i vekt. Det starter fra 14. mars, da skal jeg få lov til å spise 1 kg mat om dagen. Det er ikke så mye, men det bør inneholde 4000 - 5000 kcal. Det blir mye sjokolade :-) De som vil kan følge med på hvordan det går med meg her: På kryss og tvers i Arktis

Tilbake til 80-tallet

2008-02-19T08:56:00.003+01:00

Lørdag var det fest. Panserpikene dressa seg opp i det fineste de kunne oppdrive fra en svunnen tid. Det var en morsom fest med mye sang og hopping. Treningsøkt nummer to for noen. Vi er imponert hvor mye de orker å hoppe.... Bildene taler vel ellers for seg.

Blant svarte griser og nakedAasBoyz

2008-02-10T17:41:00.000+01:00

Ganske sliten og litt solbrent er jeg tilbake på Ås etter ei veldig bra uke i Portugal. Vi var en liten men god gjeng på tur; Lucky, Smestad, Bola Karius, Tveitosaurusene og meg. Norwegians direkterute til Faro passa veldig bra med årets POM, og vi fikk med oss de tre siste løpa. Ikke det mest spennende terrenget, men utfordrende nok for ei Panserpike med vinterrusten o-teknikk. Siste dagen hadde arrangøren lagt inn et par ekstra feller: feilplassert startpost og feil målestokk. Man blir fort adaptert til den latinske væremåte, og tar seg ikke så nær av slikt:-) Det er mye viktigere å nyte temperaturer på nivå med en bra norsk sommer og ei uke som treningsboms. Restitusjonsøkter på stranda og porco preto med rødvin til middag....

Onsdag morgen pakka vi bagene og forlot Algarve til fordel for Evora, en by ca 2.5 t kjøtring nordover. Evora ligger i Alentejo - korkeeikene, rødvinen og den svarte grisen sitt land. Tror oksen Ferdinand hadde like seg der, han også. Terrenget er prega av kulturen nevnt over, og er utrolig snilt mot bein og en nytelse for orienteringssinnet. Veldig bra trening i forståelse av kurvebilde og kompassbruk. Sleit litt i starten, men etterhvert ble det veldig moro å løpe. Dessverre ble kroppen litt for sliten til å få løpt noe særlig fort mot slutten...

Til de som har savna bilder av lettkledde mannfolk: nyt bildene av det trivelige reisefølget

- terrenget, som kan skimtes bak noen av våre nye forbeinte venner, fortjener vel også karakteristikken porno:-)

Line

Vi skulle heller vært...

2008-02-05T11:43:00.000+01:00

... i Portogal sammen med Line. En panserpike heiv seg rundt og reiste til Portogal o-meeting i år igjen. Hjemme på sitter vi og er misunnelig. Her er det is overalt og den er hard. Kneet mitt er fortsatt vondt etter et brutalt møte med isen forrige søndag. Egentlig er det livsfarlig å gå ut, derfor er vi nesten bare inne..... Da kan vi drømme oss bort til der Line farer rundt i skogen...

Nattreddhare

2008-01-30T13:49:00.000+01:00

Jeg er mørkredd. Ikke sånn som da jeg var liten og tok avstanden mellom døra og senga i et megahopp fordi jeg var redd for uhyrer under senga, men rett og slett redd for at det skal bli mørkt og at jeg skal rote meg bort. Jeg har visst det lenge, det er ikke noe nytt, men etter gårsdagens fadese i ÅBNFC ble jeg nødt til å ta en liten personlig analyse av med selv og natt-o. Ja, jeg er dårlig til å orientere på natta, og, ja det var vanskelig i går, men læll da gut!

Saken er at jeg ikke er redd for å møte ulv eller skumle menn. Sistnevnte kategori er det mye større sjans for å møte i Oslos gater enn i de stiløse skoger på Tegnebyholtkartet, og førstnevnte unngår vel meg mer enn jeg den. Alt går fint helt til jeg bommer. Da blir jeg redd, for at jeg skal være helt lost og for at jeg skal miste lyset. Rett og slett for at det skal bli mørkt, veldig mørkt, og jeg ikke vet hvor jeg er. At jeg skal bli vandrende hvileløst rundt i skogen til det lysner av dag...Jeg er ikke redd for å løpe natt-o på Eldor. Der er jeg trygg på at jeg skal finne fram til nærmeste vei eller gard sjøl uten lys.

Så hva gjør jeg med dette? Jeg kjenner gode løpere, både kvinner og menn, som ikke løper natt fordi de er mørkredde, evt. fordi de har gitt opp å finne fram uten dagslys. Jeg har ikke tenkt å gi meg. Ikke det at jeg tror jeg noengang blir en stor nattløper, men jeg tror natt-o er veldig bra o-teknisk trening og et godt alternativ på mørke vinterdager.

Jeg har montert på reservelykt og satser mot NM natt til våren!

Line

Til inspirasjon

2008-01-27T18:01:00.001+01:00

Det er ennå lenge igjen til vi kan sitte i et partytelt og synge Steinsholts tekster, men det er bare å glede seg likevel. Denne gobiten fra Tio2006 kan nå endelig (?) frigjøres da blogspot har lagt inn funktionalitet for å laste opp videoer.

Moro i Moss!

2008-01-27T16:05:00.000+01:00

Bildet taler vel for seg sjøl....Vi koste oss i Moss på lørdag! To fin-fine økter i helt bart og ganske tørt Mosseterreng - den siste i strålende (lav) sol. Første økt var langdistanseprega, i det vanskelige Mossemarka syd-terrenget. Klarte meg uten å bomme noe særlig, men da gikk det sakte au! Mellom øktene flata vi ut på noen madrasser på Norødegården. Andre økt var på herlige Våler Varde - litt lang mellomdistanse.

KONSERT

2008-01-23T23:45:00.001+01:00

Bare en ting å si: YEAH!!! KNALLBRA!! Kjekkingen i sølvstøvlettene var verdt hver krone.....

GRATULERE MED DAGEN

2008-01-22T09:20:00.000+01:00

Her skjer det litt for lite. På tide med noe annet enn god jul. Jula var fin den, nyttår også. Men i dag kan vi gratulere panserpike Line med dagen. Blir det klassebytte når o-sessongen starter??? Dessuten feirer vi at vi er fler :-)

GOD JUL!!

2007-12-21T14:49:00.000+01:00

Nå er alle gaver handlet, pepperkakebakingen unnagjort (vanskelig øvelse), grøten svidd, spist og kjelen rengjort igjen. Nå er det bare å pakke sekken og reise hjem til jul. Hvit jul? Neppe i Bergen, men pakker og unger og nisser og god mat og tid til trening. Forresten om noen lurte, nissen finnes. Det har forskere bevis for.... Bare se her.

Da gjenstår det bare å ønske alle en riktig god jul og et godt nyttår. Nå tar hvertfall jeg juleferie.

Dagny

SKISAMLING

2007-12-16T21:43:00.000+01:00

Brandbu har annet å by på enn nakne mannfolk.....

Vi har Åstjernstua, en liten perle ved et vann inne i skogen. Nær mygg og elg - og langt fra bygdefolket. Rett utenfor døra går skiløypene både til Oslo og Gjøvik. De som har studert skogfag har tilbragt 3 lange uker her - tilbudet denne gangen er kortere: 3 dager. Regner med at Brandbu "seiler i medvind" etter forrige innlegg, og forsøker derfor å dra i gang en skihelg med o-løpere fra Ås. Sett av helga 18. -20. januar, og meld deg på til undertegnede!!! Kan garantere snø, men ikke nakne mannfolk (muligens Ola...... )

Ine

ALL PR ER GOD PR?

2007-12-12T19:55:00.000+01:00

I går debuterte jeg i årets Ås by Night&Fog Cup. Det ble ingen stor suksess.... To av grunnene er:
1) Ser jeg ikke på kartet - så finner jeg ikke postene
2) Ser jeg på kartet - så snubler jeg

Begge deler skjedde i går.... I dag har jeg derfor hinka rundt på Nesodden og trent venstrebeinet i intens jakt på kloakksyndere. Kvelden har jeg brukt til å surfe..... Som vanlig surfer jeg på mye rart. I et forsøk på å oppdatere meg på "Hadeland-news" fant jeg denne kjekkingen.... Brandbu IF sin beste sprinter UTEN klær. Måtte kjapt ta en telefon til min far, trener og leder i Brandbu IF, for å forsikre meg om at han ikke var neste mann ut. Han bedyret at all PR var god PR.... Jammen godt jeg kom meg bort fra den klubben! Men er ikke fremmed for at dette kan være noe for Ås Boyza på desperat sponsorjakt. Synes det var på tide med en naken mann på denne siden! Gjør du som meg og sitter inne foran PC-en i vintermørket, så kos deg med flere bilder her:

http://www.hadeland.net/lokal_sport/article3153709.ece

Årets beste løp!

2007-12-08T21:21:00.000+01:00

En ganske grei konklusjon siden det også var årets eneste løp. Løpet det er snakk om var ikke bare sesong debut, men også debut i det etterhvert tradisjonsrike "ribbe & loff" løpet som Sentrum OK (eller egentlig Gisholt) arrangerer, i år med stor deltaker rekord. Løypa målte 3km og gikk i Torshovdalen. Bestetidene var 16.27 minutter for H17 og 24.04 minutter for D17. Gratulerer til pansperpike Line, og Wendy som også var ganske kjapp. Se ellers resultater på sida for ribbe og loff.

Når man ikke løper på sprintkart til stadighet, er det vanskelig å lese riktig på hvor man kan og ikke kan passere, og ikke minst se de riktige vegvalgene. Det var dessuten flere finurlige strekk siden flere porter var stengt selv om de i følge kartet var passerbare. Løypeleggeren hadde vel egentlig tipset om dette på forhånd, i hvert fall hvis man leste PM. Der stod det nemlig: "Løypa skulle være bra variert, og enkelte strekk kan nesten oppleves som litt labaryntiske. Så hva gjorde laboranten da han kom til labarynten? Han labba rundt den!"

Selv om jeg var godt bak beste dame, er jeg ganske fornøyd, jeg ble jo ikke sist. Det ble en bom på sjetteposten, men det var jeg ikke den eneste som gjorde. Den var "løinn" som vi sier der jeg kommer fra, og med mine sprint ferdigheter skjønte jeg hverken av kartet eller postbeskrivelsen at det var en "hule" i postringen. Så selv om det alltid er ergerlig å bomme og jeg burde ha koblet med alle kommentarene fra folk som kom i mål før jeg starta, var det en "akseptabel" bom.

Det var moro å løpe o-løp igjen, og nå har jeg løpt (jogget) 5 ganger 30 minutter på 5 uker, og det ser ut til å gå bra med ryggen, så nå begynner jeg å føle meg trygg på at jeg ikke trenger å avslutte min (fantastiske???) o-karriere riktig enda. Jeg kan kanskje til og med prøve å trene mer enn en gang i uka og se om det også går bra.

delvis"bækk in bissniss"

Ingunn B.

2007-12-04T22:52:00.000+01:00

Panserpike og PPU-student

Et år på lærerstudiet innebærer uten tvil en stor mengde praksis. I tillegg er det fort gjort å indirekte tre inn i arbeidslivet når inspektøren stikker hodet inn døra: ” Ja, du vil vel gjerne ta noen ekstra timer, jeg setter deg opp i morgen, fredag og…..” Jeg har for lenge siden slått fast min nye status; vikar. Kronene ruller inn på konto, stadig kommer jeg hjem med buksa full av hvite krittmerker skummelt lik en høyre hånd samtidig som toleransen for kombinasjonen støy og konsentrasjon utvides kontinuerlig.

Så en dag er det oppmøte 07¹⁵ på skolebussens holdeplass. Morgentrøtte foreldre kommer tuslendes fra alle kanter med sine forventningsfulle 11-åringer. Skolesekkene er fylt til randen, ikke bare med grillpølser, men store mengder tekniske duppeditter; ipod, gamboy og PCP. Tja,.. min kjære sirkelrunde diskman med diameter nær 20 cm er definitivt på vei UT.

Før vi ruller av gårde tar jeg imot 5 forskjellige beskjeder fra 5 forskjellige foreldre om 5 forskjellige elever med 4 ulike navn. Like etter passering av bomstasjonen inn mot hovedstaden er første krisestopp for tissing i skogen. Noen få mil senere er spyposen tatt i bruk. Vi kjører langs Mjøsa og i forbifarten konstaterer et lyst hode at det er den største et eller annet før konsentrasjonen igjen er 190% rettet mot chatting over Nintendo’n. Spilleboksen er blitt en skravleboks som selvfølgelig letter på kommunikasjonen mellom de fremre setene og bakerste seterekke i bussen. Problemene er minimale helt til det ikke lenger er en selvfølge at det er Doffen som skriver når Doffen sender en melding men kanskje heller Dole eller Ole. For Hetti skriver hun liker Dole men har lånt boksen til Netti som tror Letti er kjæreste med Ole. Klart det er stas å skrive under falsk navn, og gjerne ett som tilhører en annen.

Knallharde bussregler om null mat og drikke om bord i 2 timer gir sitt utslag - det blir med den ene dopausen. Til gjengjeld stiller 50 elever slitne etter bussturen på Skogbruksmuseet, Elverum, med mager som rumler i stil med godstogene forbi Ås stasjon. Da det endelig blir mat, etter en runde med mye gaupe og hjortedyr, varer roen i omtrent 7 min. Guttene har barrikadert seg i ekornhytta oppe i et tre og nekter ethvert besøk av det hunlige kjønn. Tydeligvis har gutta ennå ikke oppdaget at begrepet ’gentleman’ må settes ut i livet for å komme noen vei som helst med de unge frøknene og det omdiskuterte hvem liker hvem temaet. Endelig skal klassen videre mot bjørnejakt på Prestøya. Rifla blir ladet etter alle kunstens regler med stapping av krutt og tøyfiller for å pakke det hele godt sammen nedi løpet. Bjørnen blir skutt men intet skinn solgt, for nå skal vi videre på lysbildeshow. Konsentrasjonen er slutt og bildene ruller over skjermen uten at så mange tar notis av tiurens barnålspisende matvaner.

Før nesa vendes sørover blir museumskafèen utsatt for et kraftig innhogg i det sukkerholdige varelageret. Elevene sluses ut museumsdøra og inn i bussen med gjentatte påminnelser om å huske alle sekker, votter, jakker og et dobesøk. Plassert i midtgangen sørover mot Gardemoen får jeg aktivisert meg selv med litt skriving. Elever henger over hodet på meg og er på konstant tur til å forlate setet sitt. Bussjåføren informerer gjentatte ganger om nødvendigheten av sikkerhetsbelte. De fire fem stykkene som allerede er blitt hakket på et halvt dusin ganger ser fremdeles ut til å være tunghørte, ny runde med mas igjen. Lyd av en uant størrelse decibel trenger gjennom ørekanalene som den ultimate test før vi sveiper gjennom siste rundkjøringa på Ås.

Innblikk i lærerens hverdag - JEPP – og innmari mye moro. Ikke bare har jeg oppnådd kunnskaper på høyt nivå om PSP og Nintendo DS. Jeg har skaffet meg et nytt blyantportrett å henge på veggen, 52 (2 lærere) kjente ansikt i nabolaget og lært litt om tiurjakt og bjørnefangst. En minikonsert med klokkeklar duosang har jeg fått gleden av og ikke minst er jeg i besittelse av inngående informasjon om opptil flere av de pågående hemmelighetene om Doffen som liker Hetti som ikke egentlig liker Doffen men som kanskje liker Doffen litt allikevel….

Ragnhild

Panserpiker publiserer!

2007-11-29T18:45:00.001+01:00

Bygde-Norge ellers sliter med at jentene drar ut og gutta blir....i o-miljøet på Ås er det jentene som blir og gutta som stikker (med noen få unntak). Og hva i all verden gjør vi på Ås, vi som nesten alle sammen en gang for lenge sida, erklærte at Ås er et flatt kjedelig sted vi skal forlate så fort vi får sjansen?

Du finner litt av svaret dersom du tar et lite søk på det fantastiske ISI World of Science - der kan du finne tilsammen 29 vitenskapelige publikasjoner publisert av tilsammen 6 Panserpiker! Om ikke lenge kan vi stille et helt Tiolag med doktorer...Men så var det å finne disse postene fort og riktig da:-)

Min Kadaver - ei solskinnshistorie frå røynda!

2007-11-15T16:55:00.000+01:00

Og det var fordi sola skinte hele dagen - slett ikke fordi det var så bra! Eller jo, det var bra - ihvertfall løype, det meste av terreng og at jeg kom meg gjennom. Men løpet mitt var ikke så bra, sånn sportslig sett. Høsten har vært prega av en skranten kropp (jada, jeg vet at jeg begynner å nærme meg veteranalder men med Jorunn Rekkedal i treningsmiljøet kan en ikke la seg knekke av slikt!), men nok om det. Der var ikke med optimisme jeg stilte på startstreken, men med et mål om å komme meg gjennom, og kanskje dra med meg noen poeng på den kvinnelige adelskalenderen. Og når vi snakker om kvinner, eller damer, kjerringer, jenter eller panserpiker/tanter - vi blir flere og flere i Kadaver'n, nesten for hvert år! Dritbra!

Men jeg sto altså der en lørdag i november med ca 80 andre, plutselig var det go og vi la i vei. Ine nevnte noe i farta om at vi skulle ta dette som en tur, og jammen gleda jeg meg ikke litt der vi tok det beste veivalget langs veien i starten. Oppdaga dessverre fort at Ines turtempo var litt høyere enn mitt denne dagen....Har egentlig tenkt å gjøre ei lang historie kort: jeg og Ragnhild bomma MYE på førstepost-vi kom altfor langt til venstre. Til tredje tok vi et veivalg som nok ikke var så dumt, sånn på papiret, men da kartet var riv ruskende galt siste biten tapte vi nok bortimot 10 min også her. Resten av løpet var jeg alene....så noen folk sånn nå og da, men stort sett var jeg alene i skogen og langs veien, med startnummer og kart og tankene mine. En få tenkt ganske mye på en slik dag! Ikke på sånne ting som jeg vanligvis tenker på, om hvorfor denne planta produserer disse kjemikaliene og ikke noen helt andre, men på mer nære ting som at her har det tråkka en fot for ikke så lenge sida -en blir liksom så glad når en skjønner at også andre har valgt samme vei gjennom den lille skogen og ut på jordet, tenkt de samme små mikrotankene liksom; til venstre og ikke til høyre for det treet...Kanskje er det ikke tanker en gang, bare instinkter.

Nu vel, til gg-hallen kom jeg nå - etter fem og en halv time, uten varige mén og med lysta til å løpe flere Kadavere i behold. Og neste år er jeg selvsagt i bedre form:-)

Line

Tysk sirkeltrening for norsk panserpike

2007-11-13T21:42:00.000+01:00

Mens flere av panserpikene strevde/kosa seg/slet/nøt (velg det som passer) seg gjennom Ås og omegns skoger valgte den fortiden utflydde pansermädchen å reise på tysk sirkeltrening for første gang. Jeg har nemlig blitt medlem i Hochschulsport, Universitetet i Bonn sitt svar på UMBI. Der er det alle mulige utvalg av aktiviteter, fra sjakk og bridge til frisbee og redningsvømming. Orientering finnes ikke, så jeg har heller valgt å satse på irsk dans og klatring dette semesteret.

Uansett, det er endel av aktivitetene fra Hochschulsport som er gratis og ikke krever oppmøte hver gang, og sirkeltreninga er en av dem. Den foregår på Venusberg, som er et lite "fjell" femogførti minutter på sykkel (dvs, på min litt tunge tregirs damesykkel som aller best egner seg til sykling i skjørt) fra der jeg fortida bor.

Grunnen til at jeg ikke hadde møtt opp før var delvis min skepis til halvannen times tysk sirkeltrening, til min egen sirkeltreningsform (har dessverre ikke vært den panserpika med best oppmøte prosent på ÅUO sine sirkeltreninger det siste året heller), og at fredagskveldene her nede ofte har dratt ut i det lange og det brede og da frister det ikke så mye å stå opp tidlig for å reise på sirkeltrening.

Uansett, tanken på at andre skulle slite rundt i skauen og skulle gjøre i det i flerfoldige flere timer enn jeg skulle være på sirkeltrening motiverte meg til å komme meg opp og ut. Og for en nydelig dag med nydelig vær jeg hadde valgt. Det øsa ned og regna uten side stykke, og da er man spesielt imponert over seg sjøl når man finner ut at man har glømt et ekstra par sokker når man kommer fram. Alltid deilig å putte våte bein med våte sokker ned i tørre joggesko... Uansett, det gjorde min opplevelse litt nærmere Kadaver'n, jeg var i det minste i nærheten av å være så bløt på bena som dere kanskje var.

Sirkeltreninga starta på vanlig vis, fram med apparatene. Og for en utstyrsmani. Det var medisinballer, basketballer, gymnastikkballer og volleyballer, matter i fleng, både lange og korte og tykke, 4 bukker, masse benker og to barrer (om det er det det heter, sånne som ligner
på det turnere svinger seg rundtogrundtogrundt). Atten poster var det til sammen. Så var det klart for oppvarming, det var jogging og ymse bøy og tøy og styrkeøvelser (godt å få slitt litt i slappe muskler allerede).

Når vi endelig kom i gang med sjølve sirkeltreninga var jeg mer enn godt varma opp og første runde gikk fint. Fant meg to tyske venner som jeg var på post med og det var rett så trivelig. Jeg var racer i forhold til mine postvenner til å hoppe bukk!

Vi gikk ikke rett videre på runde to (det skulle være to runder ja), før den gikk i gang var det litt mer jogging og ymse bevegelser som minna om drillen etter intervallene på onsdag. Når vi var blitt såpass slitne og anpustne, så bar det i gang med en ny runde. Den var noen hakk tyngre enn den første, for å si det mildt. Det er da du kjenner at medisinballene veier tre kilo.

Uansett, det var en fin sirkeltrening sjøl om jeg ikke i det hele tatt forsto et par av øvelsene. For eksempel den der vi stående skulle hive en volleyball opp i lufta for så å sette oss før vi fakka den igjen. Jeg vil nok møte opp på nytt igjen på lørdag om ikke fredagen tar meg med sin salsadans.

Musikken var ikke så veldig ulik den som var å finne på kassett før teknologien tok oss i ungdomskolegymsalen på, en salig blanding av det meste. Og heldigvis ikke så mye tysk trance og Haut ist mein tag.

Fra Tyskland kan det ellers meldes om at det er trivsel, trening og trygghet på sykkel i høysete. Det er ikke mange som kjenner til sporten orientering når jeg stolt bruker ÅUO-jakka til og fra jobb de dagene jeg skal trene etterpå. De synes vel egentlig bare at jeg er enda litt mer sær enn før.
Ha det eller fint hjemme i gamlelandet! Ta gjerne turen innom om noen er i nærheten!

Herregud hva har skjedd???

2007-11-06T11:38:00.000+01:00

Hva i all verden har skjedd med panserpikene? Har de gått i graven? Har de sluttet å trene? Kanskje alle bare øver på husmoraktiviteter?? Blei vi paralysert da det kom en konkurrerende blogg fra Ås miljøet?

TIl alle panserpikefan (både nye, gamle tvilende og dere som trodde dere måtte gi oss opp)

Vi lever i beste velgående! Men de ivrigste bloggerne har hatt litt for mye annet å drive med. Altså har blogging blitt nedprioritert. En del opprivende ting har også skjedd. Raveien bo- og service senter har måttet kutte i ansatte, da det plutselig ikke var så mange som trengte service lenger. Vi har mistet noen panserpiker også. Sofie har flyttet til bartebyen, Elin er i utlendighet i Tyskland og noen er rett og slett ikke med og oppfattes inntil videre som mista. Men vi fortviler ikke! Det er nemlig potensielt opptil flere nye panserpiker i siktet. Både oppvoksende slekt og innflyttende. Dessuten drives det godt med egenrekruttering.

Nå gleder vi oss bare til Kadavern. Blir været som i dag, stiller vi nok en hel gjeng. Er det som i går......

Fjell-o i Ålen

2007-07-30T15:16:00.000+02:00

Litt småspontant kasta jeg meg med på årets 2-dagers fjellorientering i Ålen, som makker til Dana Bednarova fra Nydalen. Sjøl om turen opp er lang og løpet var både langt, hardt og bløtt var det ingen grunn til å angre:-)

Begge dagene var det 12.8 km som skulle tilbakelegges i fjellbjørkeskog, åpne myrer og snaufjell. Første dag bar det ganske raskt opp på snaufjellet, men den gode "oversikten" det innebærer. Vi bomma vel kanskje 3 minutter tilsammen på et par poster nede i skogen, der det er betraktelig vanskeligere å finorientere på 1:30 000 kart...Fasiten ble nesten 12 minutters ledelse til par nr 2. Dagen etter gikk ryktene på at det skulle bli vanskeligere, ettersom større deler skulle foregå i den blå-hvite delen. Muligens frykta vi dette litt for mye, og gikk på en 5 minutter på 1.post. Deretter gikk orienteringa smertefritt, så vi slapp å se noe til de andre damene. Vi konkurrerte mer tett med diverse par i H45, og finta lett ut Oddvar Brå allerede første dag:-) En annen gubbe prøvde seg på ufine triks som å sette piggskoa i leggen på Dana som satt godt planta fast i et myrsig, men han viste i ettertid anger og er nå tilgitt!

Ålen il arrangerer NM-uka i 2009, så til neste år oppfordrer jeg flere til å ta turen nordover!

Panserpiker i midnattsol

2007-07-16T14:04:00.000+02:00

Terrenget ved Bjerkvik. Narvikfjella i bakgrunn.

I år som i fjor har en gjeng med panserpiker vært på sommerløp. Denne gangen dro vi nordover og priste oss lykkelige over det. I strålende sol døgnet rundt løp vi to løp i Bjerkvik og to løp i naboterrenget til NM 2008 på Kvaløya. Terrenga var kjempefine, et gir til hadde dog vært fint å ha når man kruste bortover myren. Litt mer i turboen også da det blei langstrekk med bare oppover. NM på Kvaløya kan nok bli fint, men litt vansklig også.
På hviledagen var det som seg hør og bør fjelltur.
Elin og Ole Martin på vei ned fra Hamperokken.

Line og Dagny løp i D21, men ingen store resultater å skrive hjem om. Selma og Elin løp i D19AK og var både oppe og langt nede på listene i den klassen. Derimot kan vi glede oss over at de kommende panserpikerekkene ser ut til å gi håp om bedre resultater om noen år. Det blei nemlig sammenlagtseire i D11-12, D13-14 og D15-16!

Midnattsol over Kvaløya.

Jukola 2007

2007-06-18T13:17:00.000+02:00

Diffust vanskelig terreng. Som alltid knallbra arrangement, med sol og pent vær. En del bomming på panserpikene, et par med helt greie løp. Vi tok Maalen på ordet; olut'en smakte bra!

Ellers er jo Jukola et shopping eldorado. Vi kan opplyse om at alle har fått seg nye sko. Vi sov ikke bort sumarnatta, men hvilte oss litt. Dessuten håper vi på at et nytt jakkeprosjekt er i boks. En finne uttalte nemlig at jakkebytte slettes ikke var umulig. Han måtte bare vinne Jukola en gang til først. Etter en knallbra etappe gikk dette i oppfyllelse, så da så........

Sofie nr. 6 i NM ultralang!

2007-05-30T12:03:00.000+02:00

I NM for de tøffeste av de tøffe i Trondheim i helga, løp Sofie inn til en sterk 6. plass. Vi andre bøyer oss i støvet og gratulerer!

Hun fulgte deretter opp med å finne bra fram i høstens NM-terreng på Hedmarken, der flere Panserpiker hadde funnet det for godt å tilbringe helga. Vi greide ikke helt å holde oss innafor de foreskrevne bommekvotene (kun 1 min per person), men vi har da jammen bomma mer andre steder! Bare Simen nå får arrangert den etterlengtede panserpikesamlinga i sine hjemskoger skal du nok se vi blir farlige på NM...

Oppsummering fra siste ukers aktiviteter

2007-05-20T20:45:00.000+02:00

(Panser)pikelaget fikk ikke ny rekord i Holenkollstafetten. Men vi gjorde det bedre enn målsetting til trener- Henrik. Så-det-så! En fjortendeplass i eliteklassen for damer er jo egentlig veldig bra. Mikslaget som også hadde to ekte panserpiker på laget slo det rene jentelaget og ble nr 10 i den nystartede miksklassen.

O-gruppa hadde igjen et flott innslag i borgertoget 17.mai:
her ved de kommende panserpikene Kaia, Ane og Jenny

I NM-sprint løp Line og unnertegnede så godt i kvalliken at vi kom til finalen! I år satt ÅUO ny pers i finaledeltagelse. Én i hver klasse (4) er tre mer enn i de forrige årene.

Siden vi kom til finalen fikk vi løpe rundt i Sandvikas trapper i flotte signal-orange venster.I finalen ble Line desverre diska. Unnertegnede satt ny nest-best-nm-plasseringsrekord og ble nr 8, men skulle ønske jeg hadde trent litt mer på å løpe ned trapper..

CC-fra lommedalen var slitsomt og vanskelig. Ur med lyng på er krevende saker. Panserpikeseniorene rota seg bort en stund, men kom til mål. Unnertegnede var sliten og gikk/jogga/småløp, men ble nr 6 i D19-20E. Dagens prestasjoner stor pre-panserpikene Ane(12) og Silje(15) for som begge vant sine klasser. Hurra!

Sofie

den store stafetthelga!

2007-05-08T16:56:00.000+02:00

I disse dager skjerper panserpikene lagmoralen og løpsformen. For i helga er stafetthelga over alle stafetthelger, iallefall for oss her i friidrett/o- miljøet på Ås.

Holmenkollstafetten er friidrettsgruppas årlige hovedmål og i år som i fjor vil massevis av panserpiker delta på to Ås IL-lag. I fjor ble elitelaget nr 7 og fikk premie! Forhåpentligvis vil vi gjøre det godt også i år.

Dagen etter, på søndag stiller panserpikene på stafett-startstreken på nytt. I 15-stafetten har ÅUO i år HELE TRE LAG!! Stortsett korte løyper med b-nivå er perfekt for panserpiker og med forsterkninger blandt herrene vil ÅUO i år kanskje klartre i resultatlistene!?

TIOMILA 2007

2007-04-30T14:07:00.000+02:00

Det var pent vær i Eskilstuna denne helga. Litt kaldt på natta, men pent vær. Det var det som var mest positivt. Sportslig sett gikk det ikke videre bra med panserpikene. Det blei mye bom, og det som verre var. Surring med lesing til feil poster og sånn... Men vi fullførte da. Vi kan trøste oss med at verdens beste kvinnelige o-løper ikke takla det helt denne helga heller. Men vi gleda oss stort til å heie på herrene. Det begynte meget bra. Olav hang greit med på første og Håvard løp oss oppover på listene før det blei bom på slutten. Vi fikk med oss Per Henning på runding, men så blei det kaldt og vi krøp i posen...
Panserpikene tar seg en matbit før vi skal starte.
Simen har fått med seg en stor matpakke....

Vi følger spent med på innspurten i dameklassen.

Ine og Selma kan også få med seg hvor løypa går og hvilke poster som er gafla.

Ragnhild W. på vei mot mål

Vi venter på å kunne heie siste panserpike i mål.

Herrestarten går kl 23.00

Vinnerene Halden er i mål, og en del lag til. Det er på tide å få seg en morgenblund.

Panserpikene i Tiomila

2007-04-25T13:42:00.000+02:00

Lørdag er det dags for årets første høydepunkt for Panserpikene: Tiomila i Eskilstuna.

Vi stiller med to lag:

Panserpikene 1, startnummer 55:
1. (7.6 km) Sofie
2. (7.0 km) Line
3. (4.8km, ugafla) Annemarie
4. (7.2 km) Una
5. (9.0 km) Ine

Panserpikene 2, startnummer 227:
1. Dagny
2. Maren
3. Wendy
4. Ragnhild W
5. Selma

Laga våre er vel sånn omtrent på samme nivå som i fjor, og målet må være å heve oss et hakk fra 55. og 207. plassene! Ei speedwaybane må da vel være det perfekte utgangspunkt for panserpikesuksess?!

Kjør hardt, kjør stil!

Ja vi elsker grøntfelt!

2007-04-18T12:36:00.000+02:00

Helga i Sarpsborg bød på strålende fint vårvær. Det var varmt og godt, nesten helt tørt i skogen, ikke søle på jordet vi parkerte på en gang.

Mens vi venter på Håvard.

Vi fikk mye nærkontakt med skogen denne helga. Ikke fordi vi åla rundt på bakken, men fordi trærne tidvis sto meget tett og vi måtte kaste oss på dem for å komme fram. Det var en del fint områder også, men mye av løypa gikk bare inni grøntfeltene. Det blei en fin start, blåmerker og risp på armer og nese/nesten øya blei i år annlagt i premieren.
Resultat messig leverte Ine et veldig bra løp på sprinten fredag. Dermed rykka hun opp i E1 på lørdag, dog ikke før i ti tida fredag kveld. Dermed var det kun vi som kom tidlig på samlingsplass lørdag og sjekket startlister som fikk med oss dette. Ine selv satt og trodde hun hadde god tid til start... Line løp bra på lørdag, eller det vil si jogga. Med forkjølelse i kroppen skulle det gå sakte. Dette resulterte i svært lite bom og dermed en fin fin 3. plass i E2. Resten av gjengen var ute og gressa. Noen veldig mye! Søndag var det langt! De fleste fikk prøve seg på macro, men hva de syntes om det veit ikke denne skribenten. Ingen løp noe strålende løp, men vi kom oss da fram i bushen.

Men helgens navn og helt må være Håvard. Det er fint å være panserpike og kunne heie klubbkameraten inn til pallplass i HE1. Gratulere så mye med flotte løp og NOM uttak.
Den eldre garde av panserpikene gleder seg også over flere kjente "Ås-navn" på lista over NOM-uttatte. Gratulerer til dem også!

Nå braker det løs!

2007-04-12T09:04:00.000+02:00

Påsken er over, våren har vært her lenge og de panserpikene som ikke tok turen til Danmark er klare for å starte sessongen. Noen løp o hele påsken og er godt forberedt til sessongpremiere på norsk jord. Hvertfall hvis førkjølelses spøkelset stoppes i døra...

Påsketur i vinden

Mange av de andre panserpikene har lada opp med et siste åndedrag av kong vinter. Det var ikke lett å puste inn vinterlufta, for den suste forbi i slik en rasende fart. Men noe skigåing blei det da, både på Hardagnervidda, i Valdres og på Saltfjellet. (Muligens også flere steder)

Ragnhild i fint driv i Portogal i februar

Just as expected....(?)

2007-03-28T15:58:00.000+02:00

Kort rapport fra Spring Cup:

Fint i Danmark...litt mye vind, men sol!

Neida, vi kan ikke skryte av de helt store resultatene. Sofie løp et godkjent nattløp, men utenom det ble den sportslige delen av helga prega av tunge bein (Line), bomming (Wendy) og en slags kombinasjon (Sofie). Men vi kommer jo sterkt tilbake, når vi bare får hvilt, fått opp farten og trent litt på kart:-) Men moro var det jo læll:-)

"Det er Spring Cup...."

2007-03-20T10:32:00.000+01:00

Juhuu - nå begynner o-sesongen! En liten, men god gjeng panserpiker (Sofie, Wendy, Line og prospect Heidi) drar i helga til Sping cup på Sjælland, nærmere bestemt Roskilde. Det blir det nattsprint fredag, klassisk på lørdag og stafett på søndag. En god mulighet for å kjenne hvor treige beina er etter en lang vinter, og til å fryse litt i den danske vinden:-)

I fjor ble vi nummer 22 på stafetten, så da må jo målet være å ikke være noe dårligere i år!

Rapport følger....

Drypp, drypp!

2007-03-09T08:59:00.000+01:00

Etter et hendig avbrekk med sol, så er regnet her igjen. Herlig. Ja vi elsker regnet!!! Snart er det helt bart i skogen og da blri det full fart på kart :-) Hurra for tidlig vår i lavlandet.

bilder fra portugal

2007-02-27T19:16:00.000+01:00

Portugalutpåtur

2007-02-27T18:21:00.000+01:00

sportlige(!) nyheter kommer her:
først løp vi Portugel o'meeting, et firedagersløp med innlagr wre-langdistanse. terrenget minnet litt om det norske høyfjellet og det var mest hopping fra stein til stein.

dag 1) kaldt og surt er stikkordene. sludd, regn, vind og haggel preget det regnlyteltløse arrangementet. Panserpikene plasserte seg hverken øverst eller nederst på resultatene. dog var noen mer fornøyd en andre. Ine kunne fortelle om tidenes verste løp, men alikevell var hun en time fra å tape.

dag 2) "the challenge day" var stikkordet. mye stigning og vanskelige poster inneklemt mellom skrenter eller steiner. ukas først sommerfugl ( det er tydeligvis noe flere av panserpikene stresses over) blant ukas første trær ( Gisholt fikk "five points" der).

dag 3) "the perfect day" ble langt fra perfekt o-teknisk for de fleste av oss. muligmulig det var ironi. unnertegnede gikk oppover (fordi det var tungt), gikk nedover (fordi det var glatt), sto stille for å lese kartet (fordi det var utrolig vanskelig å lese) og bomma masse!

dag 4) jaktstart for to og fellesstart for røkla. panserpikene liker å løpe sammen, det er klart. de løper sammen selv om den som løper først løper 40m for lavt og til neste post. så må de løpe opp igjen, da hender det at ei får luke. så bommer denne første litt mer og blir tatt igjen av nummer to. så tror noen at bekker renner på toppen, mens den som opprinnelig lå sist kan spurtslå de to første. Panserpikene er underholdene! =)

tre dager med trening, bading i atlantern også videre.

nytt wre-løp på beitemarkene ved norte alejandro (?). panserpikene er jevne, det er bra for da kan vi konkurrere mot hverandre! 5 panserpiker med 7min mellomrom etter 9,8 km er ikke værst. unnertegnede hadde litt problemer med kyr og andre sauer. samt å finne alle postene med en gang. og det viser seg å være et fellesproblem, for det var ikke mange poster ingen av oss hadde bommet på.

nå skal vi trene masse og så blir vi enda kjappere og enda bedre til å finne postene med en gang.

sofie

Langrenn

2007-02-15T09:26:00.000+01:00

Sist jeg gikk et skirenn var vel 10 år siden. Det er mulig det var i fristil, men det var ikke favorittgrenen den gangen jeg var en aktiv skiløper. Tiden gjør at man glømmer, så i går stilte jeg opp i klubbmesterskap i fristil. Fem runder på jordet ved bak fjøset. Det er jo ingen ting i mot hva jeg har gått på ski før, men.....
På etterskudd allerede ut fra start etter en krasj og hekting med yngste Steinsholt. Tapte ikke alt for mye på det, men kom liksom litt skjeivt ut. På toppen av bakken og jeg ville gjerne stoppe og se på kartet.... Men det var ikke noe veivalg å ta, bare følge etter de andre....
Jeg kan skylde på glia, den var ikke spesielt god. Kanskje ikke så rart. Skøyteskia har vel stått i kjellern uten glider like lenge som jeg ikke har gått renn. Mulig jeg har blitt noen kilo tyngre siden den gangen også... Uansett er det litt frustrerende å gå inn i ryggen på en på toppen av bakken for så å bli kjørt fra nedover... Men den oppå må jo gå også da. Det var jo ganske morsomt da, men jeg fikk en kraftig påminnelse på hvorfor jeg gav meg med langrenn! Rart... det ser jo så lett ut på TV! Jammen godt vi reiser sørover for å løpe orientering. Da kan jeg stoppe og se på kartet når jeg blir for sliten :-)

To andre panserpiker stilte også til start. Sofie hang seg på midt i senior herrefeltet og Wendy la seg bak. Wendy hadde fått fjerna klisteret i anledning fristil og var godt fornøyd med det. Fullførte i fin stil, men ønsket seg litt teknikktrening til neste gang.

Dagny

panserpiker ut på tur

2007-02-13T22:27:00.000+01:00

Nei, vi tar ikke bilen. Flyet går 14.55 fredag ettermiddag og lander i Lisboa, Portugal. Der skal vi ligge og duppe oss i: "The Thermal SPA of São Pedro do Sul - with two bathing resorts working the whole year".
Når vi blir ferdige med å bade skal vi på ekte panserpikevis konkurrere i o-løypa, mot hverandre og alle de hundrevis av andre, fra hele verden, som også har meldt seg på i POM.
Hele sju panserpiker skal pryde start og resultatlister. Hvordan det går kommer vi helt sikkert tilbake til. Så følg med!

Rekruttering!!

2007-01-31T10:41:00.000+01:00

Panserpike Ingunn B og finansfyrsten fikk i dag tidlig endelig en liten gutt.
Han er en kar på 3,5 kg og 49 cm lang. Gratulere så mye. Det er godt noen sørger for egenrekruttering også!

panserpiker og ski-o

2007-01-17T09:21:00.000+01:00

Forrige helg var 3 panserpiker og Ås-boer Heidi på Sjusjøen og gikk ski-o. Una og Ine gikk individuelt renn på lørdag hvor Ine stakk av med sieren i premiejegerklassa!
På søndag var det NM i ski-o stafett. Sofie og Heidi gikk på samme lag, Jenteprosjekt Nof lag 1, og sleit litt med all løssnøen og kart med grønne stipla streker, samt å feste kartet på kartstativet.. Una som har gjort dette før går for Asker i ski-o og var på vinnerlaget! Ine gikk for Hadeland som endte på en 6.plass.

Det renner inn...

2007-01-16T13:25:00.000+01:00

Den gledelige nyheten fra 3. januar har blitt fulgt av nesten daglige nyheter av samme art. Vi ser med glede fram til sessongen 2007. Panserpikenes største fan kan endlig heie på klubbkamerater, og best av alt for oss panserpiker; Vi har også blitt fler! Una Glende Jansson har nemlig bestemt seg for å bli ei ordentlig panserpike etter flere år i en mellomstilling. Hun har nemlig trent med oss og vært med i miljøet, men ikke blitt fullverdig panserpike før nå når klubbdrakta blir bytta fra rød-blå til de vakre blå-grønn-hvite fargene.

VELKOMMEN UNA!

GODT NYTT ÅR!!

2007-01-03T16:03:00.000+01:00

Da skriver vi 2007. Velkommen inn i det nye året skal alle være. På ÅUO sine sider kan vi lese en gladnyhet. Vi har fått en ny løper, et velykket avslutta jakkeprosjekt! Vi har tidligere medelt at ei ny panserpike har kommet til og vi håper at fler følger etter.

(PS. Bildet er stjålet fra vg.no)

Årets siste dag!

2006-12-31T16:07:00.000+01:00

Først og fremst; GODT NYTT ÅR ALLE SAMMEN!!!

Panserpikene takker for det gamle og ser fram til alle begivenhetene som står for døra i 2007.
Jeg kan melde om 15 cm nysnø i Hemsedal sol og supre forhold i bakken på årets siste dag....

O-jul med din glede..

2006-12-26T12:00:00.000+01:00

Gresset har ikke vært grønnere siden i vår. Fønvinder på fjellet tar med seg all snøen der, men det er jo like greit for slimhuet mitt (russeball ødelegger helsa tydeligvis). De nye hyper-super-duper-ultra-sonic skiene får smøringsjefen ruge på en stund til. Jo mer (glider) jo bedre! Glien blir nok god uansett etter de ekstra ribbefett-fiken-pinnekjøtt-marsipangris-medisterkake-daddel-kiloene. Mett?JA! men det er jo julens budskap: kvalm..

Så ser vi frem til det nye året og alle forandringer og overraskelser det vil føre med seg: -Gir Maalen fra seg sekreteriatssjefsstillingen frivillig? blir Gunnar løpsleder på oringen? Hvem vinner slankekrigen? Er det derfor KjellB er så hyper? Står Bruno og KjellA på mat 111?

VIL FLERE KLE SEG I DE VAKRE ÅUO-FARGENE?

nå er det på tide å gå til bords og slafse pinnekjøtt, riskrem, konfekt, smultringer, kromkaker osvosvosvosv... O-jul med din glede!

Livets gang!

2006-12-15T13:17:00.000+01:00

Har panserpikene sovnet? Eller er de overarbeida og stressa med julestria? Jeg kan berolige med at vi lever i beste velgående. Av og til plasker vi rundt i skogen og vi har flittig møtt opp for å lære oss løpsteknikk av Henrik. Ellers viser kalenderen midten av desember og det strømmer stadig mer julemusikk ut av radioen. Vi leter febrilsk etter julestemningen og prøver så godt vi kan å finne den. Hvis noen veit hvor den er så si i fra! Det er nemlig litt rart dette at det snart er jul. Plenen er fortsatt grønn, den burde egentlig klippes. Men det føles mer som oktober enn desember. Adventsstjerna er hengt opp og juleduken funnet fram, men det er litt feil når regnet dundrer på ruta. Vi har derfor satt inn mer julebringende tiltak som pepperkake baking, julekort laging og rakfisk spising, så jo da, stemningen er på vei. Sakte men sikkert. Får vel ta en tur på et senter og føle alle julegave-kjøpe-stressere på kroppen. Da blir det bra! Eksamens lesing er jo også en sikker julestemning bringer for den studerende delen av gruppa. Vi ønsker lykke til på eksamner for de som har det, mens andre nå vandrer over i julebordsysler.

Ny Panserpike!

2006-12-07T10:56:00.000+01:00

Maren Sommerstad Juveli (til venstre på bildet) blir senior og bytter foran 2007-sesongen klubb fra Konnerud til Ås-UMB orientering, og kan med rette kalle seg ei Panserpike! Velkommen!

Panserpiker trener løpsteknikk

2006-11-27T08:19:00.000+01:00

Lørdag var det klart for sesongens første mini-dagssamling med fokus på løpsteknikk. Hele 10 jenter stilte opp, og ga total feminin dominans! Treninga inneholdt diverse løpsteksniske øvelser + drag på flatmark, nedoverbakke og oppoverbakke. Underveis ble vi filma, og etter en dusj og litt lunsj fikk vi se oss sjøl på video med tilhørende tilbakemelding fra friidrettstrener Henrik. De fleste av oss har noe å jobbe med, men mange har kommet seg veldig, og utover vinteren skal vi sjølvsagt bli enda bedre:-)

På vadeskitur på Budorfjellet

2006-11-21T10:04:00.000+01:00

Helga som var satte fire Panserpiker og to farmerklubbløpere nesa mot Løtens skiparadis, Budor. Her var planen å nyte tre dager til ende med silkeføre, knallsol og blå swix. Men sånn skulle det ikke gå...

Ivrige som vi var rakk fem av seks å få på seg skia, godt innsmurt med klister, før siste mann ankom og middagen ble fortært. Skituren foregikk i en laaaang slak oppoverbakke, med mer eller mindre lysende hodelykter i tåke. På toppen snudde vi rundt Mållia turisthytte og sklei ned igjen. Så hvordan landskapet så ut var fortsatt overlatt til fantasien. Hytta til Smestad viste seg å være utstyrt med en meget god peis, og vedkubbe etter vedkubbe gikk til værs, det samme kan sies om innetemperaturen. Etter flere runder med spørsmål fra et spørrespill var det tide for å kose puta og samle krefter til neste dags skibravader.

Lørdagen opprant og Panserpikene var friske og raske som Panserpiker alltid er. Humøret sank dessverre noen hakk da vi trakk fra gardinene... Nok engang ble klisterutvalget nøye gransket og vi fant noe seigt og rødt. I dag var det ull innerst som var tingen, for det som kom fra oven var slett ikke snø. Panserpikene som dannet baktroppen kan vel skrive under på at de aldri har vært så gjennombløte siden de lekte i vanndammer som små... Nytt av året var at denne lekinga, om den kan kalles det, også foregikk med ski på bena og slettes ikke med tørre sko. Et tips til andre som skal til budorfjellet er å holde seg til de nyoppkjørte løypene, holde seg unna myr områder eller ta med vadestøvler.

Resten av dagen gikk med til å svi rumper foran ovnen, ikke noe er som våte supere som tørkes på kroppen, lesing av matnyttig litteratur (som Tuntreet, Skogeieren og ikke minst hytte boka til far Smestad, som var krydret med tenåringsdikt av vår egen Simen) samt enda flere runder med spørrespill. Fra de to Panserpikene i husflidshjørnet kan det meldes om en nesten ferdig hekla genser, et stykk fullført hekla sjal, ett par pulsvarmere og ei lue!

Neste dag sto to av oss opp i otta, ei Panserpike som skulle besøke broder'n på o-galla, samt høre på bilførerens nylig nedtegnede og selvopplevde historie om overtrening.

Resten venta noen timer med å stå opp, putta noe mer kliss under skia og staka i vei på siste skitur for helga. Dagen hadde lett snøfall og meget god temperatur. Dette var en flott avslutning før det hele ble toppet med far Smestads elgkarbonader på middagsstopp mot Ås.

Wendy beste dame i Kadaver'n!

2006-11-06T12:51:00.000+01:00

Wendy satte standarden allerede fra start, røska med seg dametøkleet på første post, og ble sist sett av nest beste dame da hun pila i vei på asfaltveien mot andre post og ble borte....

En fin Kadaverdag med litt sol, ørlite sporsnø og krevende veivalgsstrekk - herlig (men det gjør ikke noe at det er et år til neste gang):-)

Damelista:

1. Wendy fjellstad 3.59.49
2. Line Nybakken 4.03.37
3. Sofie Aarnes 4.22.18
4. Ine Hovi 4.28.29
5. Ellen Helø 4.52.38
6. Ingvild Maalen-Johansen 4.59.10
7. Mari Ourum 5.07.40
8. Siri Lima 5.27.59
9. Dagny Lysaker 5.44.50
9. Hilde Kleven 6.24.19

Panserpiker i Kadaver'n

2006-11-02T17:37:00.000+01:00

Lørdag er det endelig (?) klart for Kadaver'n og vi har sett litt på hvilke Panserpiker som vil stå på startstreken og hva de har prestert i dette høstens høydepunkt ved tidligere anledninger.

Wendy Fjellstad
Selveste Kadaverdronningen! Wendy har 11 fullførte Kadaverløp og derav 2 seire. Hun leder klart på årets andre deltagere på adelskalenderen, og har vist strålende høstform med seier i mixklassa i The Original Mountain Marathon, 3. plass i D35 i Blodslitet og imponerende løping i Kjempesprekken.

Ine Hovi
Den sprekeste av oss alle bare hun holder seg frisk og for trent (og i grunn uten trening også:-) Har flest seire i forhold til antall Kadaverløp (4 seire på 6 starter), og må anses som storfavoritt. Har ikke løpt så mye annet i høst, men er alltid i slag til Kadaver'n!

Sofie Aarnes
Yngst blant Panserpikene på startstreken, men blir farlig dersom hun ikke går på en bom. Fullførte Kadaver'n for første gang i fjor. Er imponerende god på lange distanser alderen til tross, og var under 3 min etter Ingunn Weltzien på Bloslitet.

Dagny Lysaker
En luring med kart....og seig som få. Har fullført 2 Kadaverløp. Fikk skautet i 2003 da røkla bomma på første, og kan fort bli farlig dersom det bommes blant de som er litt kjappere til beins og mer rotete i hodet.

Line Nybakken
Løp Kadaver'n for første gang i 1994, da det ble seier. Tok så ei lang pause, gjorde comeback i 2000, og har fullført 5 ganger. Har gått på noen gigabommer på 50 000-kart, men det får vi ikke i år:-)

Katrine Damgaard
Løp Kadaver'n for første gang i fjor. Er ei seig jente som henger med lenge dersom det ikke blir noen bomtur.

Kadavertid

2006-11-01T09:32:00.000+01:00

Lørdag er det igjen tid for det tradisjonsrike Kadaverløpet. Dette er den ultimate styrkeprøven for enhver Ås student, evigunge gamle menn, og mange panserpiker. Undertegnede kommer ikke til å delta i år, men tenkte å skrive litt om Kadaveren likevel for å være med å sette stemningen.

Forberedelser

Det lønner seg helt klart å ha løpt noen langturer i løpet av høsten, men hvis du føler du ikke har gjort nok grunnarbeid der, er det for seint å gjøre noe med nå. Men det er ikke sikkert det er så farlig. Hvis du har et godt treningsgrunnlag løper du mer under Kadaveren, og bruker så klart kortere tid, men hjelp så mye, mye mer vondt du har i beina etterpå. Hvis du derimot ikke har trent så mye som du burde, er du pent nødt til å ta det som en tur, og gå mesteparten. Da er du også ganske sliten når du kommer i mål, men i motsetning til at det verker i alle lemmer og ledd, kjenner du deg ”bare” helt gåen. Hvis du ikke har bil selv, kan det være et triks å avtale skyss med noen hjem fra GG hallen og til premieutdelinga på kvelden.

Uten mat og drikke, duger helten ikke

Et kjent ordtak, som er ganske viktig i Kadaver sammenheng. For de som bare er ute en 3-4 timer og blir blant de topp 15, burde det være ganske grei skuring å ha fått i seg nok mat på forhånd (?). Når man snakker 7-8 timer, begynner det å bli utfordrende. De fleste passer på å spise godt kvelden før og til frokost, men problemet er at hvis man spiser veldig mye mer enn man pleier, føles kroppen ganske tung og daff ved starten. Det er litt kjedelig når kroppen ikke kommer helt i gang før etter et par timer … (Da er jo treninga vanligvis slutt).

En annen ting er at man trenger litt mat når man kommer hjem også. Selv om man egentlig er ganske tom etter målgang, kan det være vanskelig å få i seg noe særlig mat. Derfor gjelder det å være enkel. Ferdigpizza eller annen ferdigmat, cola, potetgull, sjokolade er gode stikkord. Men det beste er om du bor sammen med noen som er i mål mye fortere enn deg som lager litt mat til deg når du er klar.

Selve løpet

Som regel blir deltagerne transportert med buss til start. Denne bussturen er en selsom opplevelse. Det er en viss spenning om bord, og det florerer av spekulasjoner om hvor man skal. og historier om legendariske Kadaverløp og starter. Dessuten er det mange vurderinger fram og tilbake om man skal ha super, lue, votter, en super til, osv. Mange sitter også med en drikkeflaske, en banan, matpakke eller noe annet å tygge på. Når du kommer ut av bussen er det som regel surt og kaldt, og du lurer litt på hva du driver med. Du vet at du ikke har nok treningsgrunnlag, og tar det med ro fram til starten. De som har nok treningsgrunnlag, varmer opp.

Før starten forteller Bjørn Tveite (en av de evigunge) om løpets opprinnelse, så går starten og folk drar av gårde i en voldsom fart, i hvert fall med tanke på at det ligger ca 30 km orientering framfor dem. Men noen sikter kanskje på slips og skaut? Jeg har som regel vært litt mer passiv i starten og har kommet mer eller mindre aleine fram til første post. I 2003 da starten gikk ved Siggerud, var det imidlertid mye bomming i starten, så da jeg gikk/løp/jogget ut fra første post, møtte jeg ”tetfeltet”, bortsett fra at de ikke var i teten, men det var de som burde vært i teten. Dette var såklart en del H21 løpere, de er som kjent litt påvirket av hormoner i konkurranse situasjoner, så det oste aggresjon av hele gjengen. Jeg syntes det gikk tungt allerede fra start, så det var litt moro at mange bomma så mye, men jeg ble jo fort tatt inn igjen og bomma mye på den neste posten i stedet.

Bomming er et kapittel i seg selv i Kadaver-sammenheng. Løpet går ofte på gamle kart i liten målestokk, og orienteringen blir deretter. Ofte finnes det noen lure vegvalg, i hvert fall hvis du er litt kjent, for det er ikke alle stier som står på kartet, og det er ikke lett å se av kartet hvilke jorder som er høstsådd og ikke. Når du kommer til ringen, vet du som regel at du er i nærheten, men det kan være litt flaks om du går rett i eller ikke. Gleden er dog stor når du finner posten. Men hvis du går på en bom, kan det fort gå 10-20 minutter, og det er litt kjedelig når du vet du har en lang dag foran deg uansett.

På slutten av Kadaverløpet kan mye rart skje. Når man blir sliten avtar konsentrasjonen og orienteringsferdighetene noe, det kan bli veldig vanskelig å komme seg frem, man kan begynne å hisse seg opp over ting, og ikke minst kan man få en del rare tanker i hodet. For eksempel har jeg blitt virkelig forbanna på grunneiere som har satt opp gjerder ved Tierudmåsan, og ikke minst løypeleggeren som virkelig var nødt til å legge posten på andre sida av gjerdet. Jeg hadde ikke krampe eller noe, det virket bare så voldsomt å løfte beina over dette forbaska gjerdet som ikke var godt for noe. En annen gang løp jeg med sko som jeg fikk såre tær av. Da hadde jeg fantasier om at noen skulle møte meg å spørre om jeg ville låne et par andre sko. Ikke særlig sannsynlig skjønte jeg jo etter hvert når det aldri kom noen.

Men så etter en lang dag, kommer man fram til målet, GG-hallen. GG-hallen er ikke akkurat et vakkert bygg, men første lørdag i november litt ut på ettermiddagen er det et godt syn. Når du hører til ”å komme seg rundt gjengen”, har du ikke kramper og lignende når du nærmer deg målgang. Du er veldig sliten og gleder deg til å være ferdig men det er egentlig ikke skikkelig vondt. Helt til du stopper. Når du endelig står i dusjen, kjenner du smertene. Man skulle tro det er deilig å stå i dusjen etter å ha vært i skogen 5 timer eller mer, men det er ikke helt sant. Da verker det i legger og lår, og det fortsetter det med utover kvelden. Ikke like intenst hele tiden, men av og til når du ligger på sofaen hjemme og slapper av, verker det plutselig i beina eller resten av kroppen. Men du er fornøyd med deg selv, tross noen idiotiske bommer og at du har brukt lang tid.

Et par tips til slutt

Da gjenstår det bare å ønske alle som skal løpe lykke til, tror det kan være et triks å ha våt sokker på lørdag. Hvis du ikke har bil sjøl, bør du prøve å få skyss med noen hjem etter målgang, og ikke minst til premieutdelinga.

Ingunn B

Blodslitet og tanker for neste år....

2006-10-23T10:13:00.000+02:00

Helgas kraftanstrengelse ble en ganske så fin sesongavslutning for Panserpikene sånn generelt. Sofie ble nr 12 i D17-20, under 3 minutter bak Ingunn Weltzien. Ragnhild og Line greide seg (nesten) uten bom i D21, og var veldig fornøyde med seg sjøl. Line ble nr 16 og Ragnhild nr 30. Katrine klarte målet sitt, å komme seg igjennom den 14.7 km lange løypa:-) I D35 tok Wendy en sterk 3. plass, mens Dagny og Gry surfa gjennom D åpen. Vi viser vel at vi kan være med når det knives kvinne mot kvinne i store felt, noe som kan være greit å ta med seg til neste års stafettsesong. Vi har satt rekorder i Spring Cup, Tio og Jukola i år, og neste sesong satser vi på å forbedre oss enda et hakk. I tillegg skal vi også skal heve oss der det er færre på laget og i skogen! Vi får forsterkninger til neste år, Maren Sommerstad Juveli blir Panserpike, og kanskje lurer det flere overganger i kulissene ?

men sesongen var ikke over...

2006-10-19T12:03:00.000+02:00

...For på bussen hjem fra 25manna fant uk ved image-ivar på at vi litt yngre mått stille stafettlag i solnedgangen helga etter. Og som den stafettglade gjengen vi er så sa vi jo JA!
For første og siste gang var jeg med på denne artige stafetten. 4 etapper fordelt på 2,3 eller 4 løpere opp til 18 år. Jeg og kommende panserpike Silje dannet førstelaget, mens de kommende panserpikene Ingvild,Hanna og Malin var på lag to. Gutta hadde også to lag etter litt frafall.

Begge førstelagene fikk plass på pallen, begge som nr 3.
Silje og jeg gjorde så Halden ikke fikk tredobbelt. :D
Gutta leda en stund på siste etappe, etter at Olav løp inn flere min, men det holdt ikke helt til målstreken.. jaja!

og på bildene kan vi se at alle er helt riktig anrtukket i grønnt, blått og hvitt!

sofie

Hva skjer a?

2006-10-17T10:16:00.000+02:00

Her har det vært veldig liten aktivitet i det siste! Har alle panserpikene gått i vinterhi? Bankett sessongen er jo her, så noen har kanskje stranda på samfunnet??
Men jeg kan meddele at vi lever hvertfall. Trener hender det også at vi gjør, både armer og nattsyntet.
Forrige helg løp flere av oss 25-manna. Laget kom seg med nød og neppe gjennom uten disk til en 93.plass. Litt dårligere enn i fjor, men vi har en del å hente. Så neste år.... 25-korten blei en stor suksess for panserpikene. Vi stilte nemlig i premiejegerklassen, og de kunne det nok blitt noen av om vi hadde venta på premieutdelig... Sofie vant D18 og i D21-1 tok vi 4., 8., 15., 45. og 52. plass. Ikke en klump i bunn for en gang skyld!

Pansersypike, del 2 (og avsluttende del)

2006-10-03T12:17:00.000+02:00

Men symaskinen var ikke død
Når det gjelder PC, vet alle med en smule erfaring, at går noe galt, hjelper det nesten alltid å slå maskinen av og så på igjen. Dette ble forsøkt med sysmaskinen også, uten hell. Men undertegnede har prøvd å sy før, og det har ofte endt med uhell, og etter noen dager, kom jeg på et triks som ofte fungerer: Bytt nål! Så jeg prøvde det selv om nåla ikke var synlig skadet. Etter nåle-byttet gikk symaskinen så fint som bare det, og jeg fikk sydd ferdig bokstavene på klubbmestertrøya.

Og resultatet?
Det kan vel sies at trøya gjør seg best på avstand, men selv om det ikke ser slik ut har jeg gjort så godt jeg kan, men hull-nylon snurper seg, uansett! Det eneste som gjenstår nå er å overlevere den til regjerende klubbmester Sofie. Det sies at alt kler den smukke, så hun vil nok ta seg godt ut!

En annen sak er at det er vel plass til omtrent 2 stk Sofier i trøya.

Ingunn B.

Pansersypike?

2006-09-29T08:37:00.001+02:00

Ikke helt kanskje ...

Ås-UMBs regjerende klubbmester får æren av å bære klubbmestertrøya i ett år. For de som ikke kjenner til det er, klubbmesterskapstrøya en Ås-UMB overdel med "klubbmester" i gull-bokstaver på ryggen, og gullbånd på armen. En riktig fin trøye. Som kjent var det Sofie som ble klubbmester i D17 i år, og som derfor er den rettmessige bærer av trøya fram til neste klubbmesterskap. Det er bare det at klubben har skiftet navn siden klubbmesterskapstrøyene ble produsert, derfor står det Ås-NLH orientering på den i steden for Ås-UMB.

I forberedelsene til årets arrangement, lurte Jo Inge på hva vi kunne gjøre for å lage vandretrøyene mer tidsriktige. I et anfall av overmot foreslo jeg å sy UMB over NLH. Jeg hadde ingen konkret ide om akkurat hvordan dette skulle gjennomføres, så jeg gjorde ingen ting med saken. Da dagen for klubbmesterskapet rant, og vinnerne var kåret, dro Jo Inge fram trøya for H17, nysydd med Ås-UMB som ble overrekt til Øivin på stedet. Jeg hadde i det hele tatt glemt å ta med min, så Sofie fikk ingen der og da. Jeg tenkte at jeg kunne ikke være dårligere enn Jo Inge, og når jeg først hadde sett hvordan han hadde gjort det, tenkte jeg at så vanskelig kan det ikke være, så forleden dag pakket jeg ut symaskinen og gikk til verks.

Jeg hadde tenkt å gjøre på samme måte som Jo Inge, sy med breie sikk-sakk sting i hvitt på enkelte deler av bokstavene, og tilsvarende med blått andre steder slik at NLH kunne omgjøres til UMB. Det begynte ikke så bra. Først sleit jeg litt med å finne fram til riktig sting type, det ble liksom ikke helt slik det skulle bli uansett hvordan jeg stilte inn stingvalg, stinglengde og stingbredde, men til slutt ble det noe som lignet. Jeg testet først litt på en gammel o-trøye, og synes jeg fikk teken. Da angrep jeg vandrertrøya. Det var bare det at den har hull-stoff på ryggen, noe som gjorde at det snurpet seg enda lettere enn annet o-stoff. Men etter hvert synes jeg at jeg fikk riktig teken. Det ble langt fra pent, men i hvertfall hvitt.

Da jeg var nesten ferdig med alt som skulle sys hvitt, skjedde det. Alt sammen ble bare et stort tjerv, som satt fast litt nedig der nåla vanligvis går opp og ned. Ikke bra. Jeg forsøkte å løsne etter beste evne, men det løsnet noen symaskin deler samtidig. Først bekymret dette meg ikke så veldig for det var deler som er til å ta ut, så jeg tok ut alt, fjernet stoff, tråd og masse støv og satte på plass igjen for å prøve videre. Da jeg skulle sy videre sa maskinen noe sånt som krakketi-krakk, og nytt tjerv. Ikke bra. Jeg forsøkte på en annen stoff lapp av litt mer solid kaliber og med litt andre typer sting. Det sa igjen krakketi-krakk, men det ble ikke like mye tjerv, men selv jeg kunne konstantere at dette gikk det ikke an å sy med.

I dag står det noe sånt som I I H på trøya, symaskinen må til reparasjon, og det kan ta noe tid før Sofie får sin ærlig fortjente klubbmesterskaps trøye. Jeg husker veldig godt at alle de andre jentene fikk bedre karakter i tekstil enn meg, og jeg tror at det ikke er uten grunn jeg har valgt en teoretisk yrkesveg.

Veien til en manns hjerte er gjennom magen?

2006-09-21T16:37:00.000+02:00

I flere år har vi utprøvet dette ordtaket, uten egentlig å fått det bekrefta. Vi pynter oss opp og viser oss fra vår beste side, men i de seinere år har vi ikke nådd fra til hjertene likevel. Hvertfall ikke klubbhjertene.
I går kveld var det gourmet aften i Raveien bo- og service/pleasure senter. 13 panserpiker tok imot 7 kjekke o-løpende studenter. De hadde dratt fram pene antrekk for anledningen og var riktig så pene å se til. Det ble servert en italienskinspirert treretters;

forrett: to typer brucetta
hovedrett: Fylt lammestek med poteter og andre rotgrønnsaker
dessert: Tiramisu

Olav Johannes som i følge han selv gir "full pakke til nye klubbkamerater" imponerte med sine kelnerferdigheter.

Una og Maren konsenterer seg veldig om desserten

Line dynker steika med rødvin.

Gjestene.

Klubbmesterskap

2006-09-14T09:31:00.000+02:00

I går var det klubbmasterskap på Granerud. Fine løyper i de fine delene av terrenget.
I starten ble det satt opp et voldsomt tempo, men det roa seg litt etter hvert, og det var mange som bomma litt. Arrangørene hadde lagt opp til et veldig proft opplegg, med sommerfugl gaflinger og løse postbeskrivelser. De hadde på forhånd også gått ut med hvor viktig det var å skjekke koder.

Vinner Heidi på O-festivalen i år.

Noen alt for nøye panserpiker sjekka derfor koder. En emit-enhet for mye skapte imidlertid litt forvirring, og så sjekka vi ikke koder mer!

Klubbmester blei Sofie med hard kamp fra Wendy og Ingunn S. Men de blei alle slått av en kommende panserpike? Heidi Bagstevold fra Kongsberg vant klart.

Resultater finner du her

JAKTFEBER

2006-09-09T21:10:00.000+02:00

Ja nå er sommeren snart over.....
Sommerhormonene bør begynne å roe seg, jaktfeberen er på vei. Jeg har aldri hatt noe forhold til jegere....ei heller jakt. Vet bare at jeg ikke liker at folk skal skyte på nusselige små innslag i naturen. Derfor lurer jeg på hvordan det har seg at jeg skal tilbringe neste uke på rypejakt i Sunndalsfjella. Det vil si; turfølget skal på jakt, jeg skal på fisketur. Fisking er liksom mere "humant". Går glipp av både klubbmesterskap og kakestafett, og er redd jeg kommer hjem forskremt og dauhørt....Det gjenstår å se....Skal iallefall gi disse jaktgreiene en sjanse (og tror forøvrig jeg kan være ganske god på jaktprat/pisspreik). Vi sees straks.......

Ine

Grønne fingre- en del av husmoring?

2006-09-07T11:25:00.000+02:00

På radioen hører jeg stadig bensintaker, men jeg tenkter egentlig ikke så mye på bensin, ikke tanker jeg så mye bensin for tida heller.
I disse dager blir "alt" gult og visner. Høsten kalles det, eller husmorsessong. Jeg vil jo gjerne bli en husmor, men har tenkt i det siste at kanskje jeg skulle bli en god husmor også. Derfor prøver jeg å snappe opp fikse ideer om matlaging, (oppskriftsbøker er til for å brukes), sylting (alle oppskrifter bør ikke følges slavisk, sukkermengde f. eks.) og vasking (røde ting gjør ofte hvite ting i vaskemaskinen rosa). Det er godt å bo sammen med,og lære av de eldre. Men husmoring er ikke bare praktiske sysler. Det handler om å lage det hyggelig også. Overraske med praktiske gjøremål som en kake for eksempel, og pynte med planter rundt omkring. God husmoring innebærer å ha store fine planter, grønne planter. Men etter det jeg skjønner trenger man da grønne fingre. Jeg har ikke grønne fingre, ikke tror jeg det er så pent heller. Mine er mer lyse brunrødhvite. (tror ikke jeg er fargeblind)
Jeg eide for mange år siden en stor fin plante med mange blader. Stelte godt med den, men etter ei uke borte blei den sur og hadde lagt alle bladene sine på gulvet. Handler grønne fingre om å holde plantene med selskap? Kanskje plantene rett og slett er selskapsjuke?
Dengang valgte jeg å tolke det dithen at planta mi hadde innsett at det hadde vært høst for lenge siden og på tide å kaste bladene. Egentlig trives jeg om høsten, for da føler jeg at naturen gir oss uten grønne fingre et klapp på skuldra. " Det er meninga at planter mister blader og blir gule, naturlig. Planter visner og kommer kanskje tilbake til neste vår, eller de dør" Som god husmor har jeg tenkt at visne planter ikke skaper hygge og dermed kasta de ut. Men kanskje de faktisk begynner å gro igjen når de får en ny vår? Er det god husmoring å samle på visne blomster i tilfelle de får en ny vår? Hva er egentlig husmoring?
Egentlig lurer jeg på om grønne fingre er noe man har eller om det er noe man kan få/evt lære så noen tror man har det?
Når en plante som vokser ute, plutselig også vokser inne. Har man grønne fingre da?
Hva vil skje til vintern når den kanskje visner ute, vil den visne inne da? og så har jeg ikke grønne fingre likevel, Kan man bare ha grønne fingre om sommeren?